Slik vant de kampen mot palmeolje i mat

Navnet Regnskogfondet taler for seg selv, det er regnskogen organisasjonen jobber med. Mange har hørt om kampene som har blitt utkjempet mot den regnskogsødeleggende palmeoljeindustrien, at regnskogen er offer for rasering og avskoging, og at dyrearter og mennesker i regnskogen er truet. Få er likevel klar over at den norske organisasjonen Regnskogfondet kjemper disse kampene hver eneste dag.

Den ødeleggende palmeoljeindustrien

I 2012 var det få, om noen, nordmenn som var klar over hvor farlig palmeolje er for både kropp og klima. Palmeolje var en vanlig ingrediens i mange norske matvarer, til tross for at måten oljen ble produsert på var svært uetisk. En som vet mye om dette er Nils Hermann Ranum, leder for policy- og kampanjearbeidet i Regnskogfondet. Han var en av de som var med på å belyse palmeoljebrukens mørke bakside.

– Palmeolje er en av de viktigste årsakene til at den verdifulle regnskogen i Indonesia og Malaysia blir ødelagt. Ødeleggelsen av regnskogen er en katastrofe verden ikke har forstått omfanget av enda, forteller Ranum

Regnskogfondet begynte i 2012 å vise verden de fatale konsekvensene palmeoljeindustrien har på regnskogen. Samme år kåret det amerikanske nyhetsmagasinet Newsweek palmeoljegiganten Wilmar, et av verdens mest innbringende firmaer, til «verdens verste selskap». Sannheten om hvordan produsentene av palmeolje raserte enorme områder regnskog kom plutselig på alle nordmenns lepper.

Over hele verden blir det hvert år ødelagt et regnskogsområde på størrelse med hele Danmark. Regnskogen dekket opprinnelig store deler av jorda langs ekvator, men de siste tiårene er halvparten av den verdifulle skogen rasert.

– Forsvinner denne skogen blir unike dyr og planter, som orangutangen, utryddet. 260 millioner mennesker bor i verdens regnskoger, og disse mister hjemmene sine og drives ut i fattigdom. I tillegg fører avskoging til mer enn 10 prosent av verdens totale klimagassutslipp, sier Nils Hermann Ranum, for å understreke hvor alvorlig dette er.

Regnskogfondet skapte globale ringvirkninger

Etter at Regnskogfondet fikk palmeolje på dagsorden i Norge, kom det frem at Oljefondet hadde store investeringer i flere av verdens største palmeoljeselskaper. Dette satt sinnene i kok, og mange krevde en endring av Oljefondets retningslinjer.

Men hvem er egentlig Regnskogfondet, organisasjonen som plutselig skapte endringer med globale ringvirkninger?

Regnskogfondet er en norsk, uavhengig miljøorganisasjon. De ble stiftet i 1989 og jobber for å begrense ødeleggelse av regnskogen verden over. Det viktigste virkemiddelet de bruker for å få til dette, er å styrke urfolks og lokalsamfunns rettigheter og muligheter til å forvalte sin egen skog. Dette sikrer livsgrunnlaget til menneskene som lever i regnskogen, samtidig som Regnskogfondet mener det er den mest effektive måten å beskytte store regnskogsområder på.

Regnskogfondet var en av initiativtagerne til at norske myndigheter startet sin regnskogssatsning, de såkalte regnskogmilliardene. Mange tror at Regnskogfondet forvalter disse pengene, men norske myndigheters regnskogmilliarder er uavhengig av Regnskogfondet.

Regnskogfondet jobber med menneskerettigheter

Regnskogen er hjemmet til hele 260 millioner mennesker. Hadde regnskogen vært et land, ville det vært verdens femte største nasjon. Det er ikke bare natur Regnskogfondet ivaretar, det er i like stor grad rettighetene til menneskene som har regnskogen som sitt hjem. De har masse kunnskap om hvordan leve et godt liv i regnskogen, men få muligheter til å kunne tilpasse seg et liv utenfor regnskogen. Nettopp derfor ser Ranum på arbeidet de gjør sammen med urfolk som helt avgjørende.

– Samarbeidet med lokalbefolkning er veldig viktig for oss. Vi er helt overbevist om at vi ikke lykkes om vi ikke spiller på lag med de som bor i og er helt avhengige av regnskogen for å overleve, sier Nils Hermann.

Regnskogfondet kjemper en kamp for menneskerettigheter hver eneste dag. Deres arbeid viser at der urfolk har fått rettighetene til sitt eget landområde, er regnskogen bedre bevart. Det er menneskene i regnskogen som er de beste regnskogvokterne, og Regnskogfondet samarbeider tett med dem. Likevel må man aldri glemme det store bildet, sier Ranum.

– Om vi skal lykkes i det livsviktige arbeidet for å redde regnskogen er det nødvendig å få gjennomslag også internasjonalt og hos forbrukere i land som Norge.

David mot Goliat

Tilbake til Norge i 2012. Lille Regnskogfondet i Norge var David som yppet til kamp mot Goliat, i form av en stor og mektig industri. Palmeoljekampanjen var i ferd med å forandre nordmenns syn på en vanlig ingrediens. Matprodusentene kuttet ut den regnskogsfiendtlige oljen én etter én. Det følgende året ga også Oljefondet etter for presset. Regnskogfondet hadde tidligere avdekket at norske penger ble investert i palmeoljeselskaper som var ansvarlige for massiv avskoging i Sørøst-Asia.

– Vi fikk det norske Oljefondet til å legge mer press på palmeoljeindustrien. De solgte seg ut av palmeoljeselskaper som ødelegger regnskog, forteller Ranum når han blir spurt om hvorfor jobben Regnskogfondet har gjort er så viktig.

Oljefondet har totalt trukket seg ut av mer enn 30 palmeoljeselskaper siden 2012, og har gjort arbeid mot tropisk avskoging til et prioritert tema i sitt eierskapsarbeid. Regnskogfondet fikk en av sine største seiere noensinne.

Siden kampanjen startet i 2012, er palmeolje omtalt i over tusen norske avisartikler hvert år. Kampanjen har også vekt internasjonal oppsikt. Det norske folk har blitt bevisst på hvordan palmeolje ikke bare er usunt, men også en vesentlig miljøtrussel. Regnskogfondets arbeid og forbrukerpress har ført til at palmeoljebruken i norske matvarer er redusert med over to tredjedeler.

– Regnskogfondet har sammen med norske forbrukere lyktes i å få matvareindustrien til å kutte bruken av palmeolje i en rekke produkter, og stille strengere krav til den palmeoljen de fortsatt bruker, avslutter Ranum.

Regnskogfondet var de som startet denne miljøkampen. Ringvirkningene til dette påvirker nordmenns hverdag positivt, nå og i fremtiden.