Sørøst-Asia og Oseania: En såret regnskogskjempe
Regnskogen i Sørøst-Asia og Oseania har i mange år blitt ødelagt raskere enn noe annet sted i verden. Det har gått hardt ut over mennesker, klima og biomangfold.
Før menneskene og vårt levesett begynte å sette spor, var det meste av landjorda i Asia og Oseania dekket av regnskog. Vill, frodig og tett.
I dag finner vi fremdeles 15 prosent av all tropisk regnskog i Sørøst-Asia og regionen har minst fire av 25 identifiserte biologiske "hotspots" på kloden, altså spesielt biologisk rike områder.
Særlig Asia har hatt en eksplosiv befolkningsvekst, og er i dag verdens mest folkerike verdensdel. Over halvparten av verdens snart 8 milliarder mennesker bor her. Hele verden er storforbrukere av verdifulle råvarer fra skogene i regionen.
Nå er to øyer særlig viktige for fremtiden til de gjenværende regnskogene i denne delen av verden: Borneo og Ny-Guinea. Borneo er delt mellom Indonesia, Malaysia og Brunei, mens Ny-Guinea er delt mellom to land: Halvparten er indonesisk, resten den selvstendige staten Papua Ny-Guinea. Her finner vi i dag de største sammenhengende regnskogsområdene i Asia og Oseania. Også det sørlige Myanmar har fortsatt store, sammenhengende regnskogområder.
Hva som skjer med de gjenværende regnskogene det neste tiåret vil bli avgjørende for jordas fremtid. Skal vi klare å bekjempe fattigdom, sult og stanse klimaendringene, kan vi ikke fortsette å ødelegge regnskog.
Dette gjør Regnskogfondet
Regnskogfondet har jobbet i Sørøst-Asia og Oseania siden 1997. Nå konsentrerer vi innsatsen mot Indonesia og Papua Ny-Guinea.
Øya Ny-Guinea er i en særstilling. Hele 70 prosent av Papua Ny-Guinea er fortsatt dekket av regnskog. De indonesiske provinsene vest på øya har 39 prosent av Indonesias gjenværende regnskog. Til sammen utgjør de den største regnskogen i Asia og Oseania.
Dette gjør vi:
- SIKRER LEVEDYKTIG BRUK: Bistår lokalsamfunn med å forvalte regnskogen på en måte som ivaretar både naturen og urfolks rettigheter.
- STYRKER SIVILSAMFUNNET: Styrker sivilsamfunnets rolle og mulighet til å arbeide for å stanse truslene mot regnskogen.
- PÅVIRKER MYNDIGHETER: Påvirker nasjonale rammebetingelser. Legge frem forslag til lovverk, politikk og tiltak, med særlig fokus på å styrke urfolks rettigheter. Rope ut når politiske vedtak truer regnskogen, men også støtte myndighetenes initiativer for positiv endring. Synliggjøre betydningen av regnskogen og konsekvensene av at den forsvinner.
- PRESSER NÆRINGSLIVET: Presser konkrete kommersielle aktører til å endre praksis, så de ikke bidrar til å ødelegge regnskogen eller brudd på rettigheter. Vårt fokus er aktører innen hogst og industrielt landbruk, inkludert enkeltselskaper, bransjeinstitusjoner, eiere og investorer.
Våre prosjektland i regionen:
Fire grunner til at regnskogene i Sørøst-Asia og Oseania er viktige for kloden
CO2 inn og oksygen ut
Regnskogene inneholder milliarder av trær og planter som fungerer som klimagassvamper: De suger opp CO2 fra atmosfæren. Karbonet bruker trærne og plantene til å gro, oksygenet slipper de ut igjen. En betydelig del av regnskogen i Indonesia vokser på særlig karbonrik torvmyr, der hyppig flom sørger for at døde planter og trær aldri brytes helt ned. Over tid blir de råtne planterestene til torv, som lagrer enorme mengder CO2. Når regnskogen brenner og hogges, frigjøres karbonlagrene i regnskogens biomasse. Særlig torvmyrene blir reneste «karbonbombene». Det påvirker klimaet.
En kur for deg
Minst 25 prosent av alle medisiner som benyttes i industriland har virkestoff fra planter. Vi har bare såvidt har skrapt i overflaten på det biologiske skattkammeret regnskogene er. Hvert år registrerer vi nye arter. Og av de som er registrert, har de færreste blitt testet for medisinske virkestoffer. Ifølge U.S. National Cancer Institute finnes 70 prosent av alle planter med virkestoffer som brukes i kreftbehandling kun i regnskogen.
Et hjem for millioner
Millioner av mennesker lever i og av regnskogene i Asia og Oseania. Mange av dem er urfolk. Kulturer med røtter årtusener tilbake i tid, og som i likhet med planter og dyr har utviklet seg i symbiose med naturen som omgir dem.
Naturens egenverdi
Sist, men ikke minst: Naturen har egenverdi. Regnskogen er en av klodens mest magiske økosystemer. Den er proppfull av fascinerende skapninger, et eldorado av sanseopplevelser og gir en sterk naturopplevelse for alle som opplever den på nært hold.
Dette truer regnskogene i Sørøst-Asia og Oseania
Verden er glupsk på råvarer fra regnskogene. De viktigste årsakene til avskoging i Sørøst-Asia og Oseania er:
- Tømmerhogst: Hogst for eksport av trevirke, i Indonesia også produksjon av papirmasse.
- Industrielt landbruk: I nyere tid er produksjon av palmeolje blitt verstingen på tvers av regionen.
- Gruvedrift og infrastrukturprosjekter: Har spist opp og skadet enorme skogarealer. Nye veier åpner opp for ulovlig hogst, og avfall fra gruveindustrien har i enkelte områder ført til omfattende skogdød.
I tillegg forårsaker en rekke indirekte drivkrefter avskoging, som for eksempel stor befolkningsvekst, sterk økonomisk vekst og korrupsjon.
Palmeoljens forbannelse
Verden er hekta på palmeolje. Fra 2006 til 2016 nær femdoblet Indonesia produksjonen. Palmeolje er blitt verdens mest brukte vegetabilske olje – som er ingrediens i alt fra sjampo og tannpasta til kjeks og sjokolade.
Men den er billige, anvendelige og holdbare oljen er også svært ødeleggende: Palmeoljeplantasjer har fortrengt enorme regnskogsområder. 88 prosent av alle palmeolje produseres i Indonesia og Malaysia, og er hovedgrunnen til avskoging i de to landene.
I 2018 besluttet indonesiske myndigheter å stanse nye lisenser for palmeoljeplantasjer frem til 2021, og avskogingen i landet har gått kraftig ned siden 2019. Det har gitt regnskogen et kjærkomment pusterom, men det betyr ikke at faren er over, verken i Indonesia eller i regionen for øvrig. Uberørte områder i mange land, som Myanmar og Papua Ny-Guinea, er i produsentenes søkelys.
Urfolk beskytter regnskogen
Regnskogen beskyttes best når urfolks og skogfolks landrettigheter til landarealet der de bor blir anerkjent, lovfestet og håndhevet.
Det viser all erfaring gjennom Regnskogfondets mer enn 30 år lange kamp for regnskogen.
I våre to prosjektland i Asia og Oseania er det stor forskjell på hvor sterkt urbefolkningens rettigheter er befestet i politikk og praksis:
- I Papua Ny-Guinea er hele nær hele befolkningen urfolk. Lokalsamfunnene har en unik posisjon i regionen, da de har lovfestet rett til nesten alt land. Men rettighetene ignoreres av både myndigheter og selskaper.
- I Indonesia var Regnskogfondet delaktig i å sikre den historiske avgjørelsen i grunnlovsdomstolen i 2013, som stadfestet urfolks rett til tradisjonelle skogområder. Men implementeringen er fortsatt mangelfull
I praksis utsettes urfolk i alle tre land for statlig tilrettelagt landrøveri. I Indonesia og Myanmar har staten tatt seg til rette dels med bruk av makt.
Verken Papua Ny-Guinea eller Indonesia har ratifisert ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter.
Litt forenklet kan man si at det er fire punkter som må innfris for å sikre urfolks rettigheter:
- Rettigheter må lovfestes.
- Rettigheter må følges opp i praksis.
- Kommersielle aktører må endre måten de jobber på, så de ikke bryter rettighetene.
- Brudd på rettigheter straffeforfølges.
Skaper vi endring på ett punkt, vet vi av erfaring at det bidrar det til å skape bevegelse på de andre. Derfor jobber Regnskogfondet målrettet på alle fire områder.
Sivilsamfunnet spiller avgjørende rolle
Over hele verden er sivilsamfunnet ørene og øynene på bakken. Endringer i politikk og praksis, brudd på rettigheter, ulovlig virksomhet – sivilsamfunnet overvåker og dokumenterer, og sørger for at det ikke går under radaren.
Derfor er de Regnskogfondets viktigste samarbeidspartnere lokalt. Vi jobber gjennom dem. Vi bidrar også til å styrke dem – med penger, kapasitets- og nettverksbygging.
Sivilsamfunnet som kjemper for miljø- og landrettigheter over hele verden trenger beskyttelse. Jobben deres blir nemlig stadig farligere. I 2020 ble 331 miljø- og menneskerettighetsforkjempere drept på verdensbasis.
Regnskogfondet samarbeider med flere organisasjoner i våre to prosjektland. Sivilsamfunnet har svært ulike kår i regionen:
- Papua Ny-Guinea gikk fra å være en australsk koloni til et parlamentarisk selvstyre. Sivilsamfunnet har lovfestet rett til å organisere seg og kritisere myndighetene.
- Også Indonesia har et sterkt sivilsamfunn, men deres handlingsrom er betydelig lavere i de militærkontrollerte provinsene på Ny-Guinea. Her kobles aktivismen raskt med separatisme, og stemples som illegitim.