Sentral-Afrika: Et grønt skattkammer

Den frodige regnskogen i Sentral-Afrika strekker seg over ca 1,7 millioner kvadratkilometer, helt fra «de store sjøer» i øst til Guineabukta i vest. Dette området inneholder 18 prosent av all regnskog i verden. Halvparten av skogen er intakt regnskog, som betyr at den ikke er blitt påvirket nevneverdig av mennesker.

Regnskogen i Kongobassenget dekker seks land: Kamerun, Gabon, Ekvatorial-Guinea, Den sentralafrikanske republikk, Republikken Kongo og Den demokratiske republikken Kongo. Mesteparten av den, faktisk så mye som 60 prosent, ligger i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). Det er i dette landet Regnskogfondet har prosjekter.

Kongobassenget er et gedigent biologisk skattkammer av stor betydning for regionen:

• Regnskogen har innflytelse på nedbørsmønstre og vannforsyning ikke bare i Kongobassenget, men i store delwer av kontinentet og derfor er den viktig for matsikkerhet og menneskelig utvikling i store deler av Afrika sør for Sahara.
• I dette området lagres åtte prosent av alt karbonet som er lagret i verdens skoger, og nesten like mye lagres i torvmyr, som kun dekker fire prosent av Kongobassenget.
• I regnskogen er det registrert 600 forskjellige arter trær og rundt 8000 plantearter, hvorav en tredjedel ikke finnes noen andre steder på kloden.
• Kongobassengets regnskog er leveområde til 400 arter av pattedyr, inkludert flere utrydningstruede arter som skogselefant, okapi, bonobo, sjimpanse og lavlands- og fjellgorillaer. Det er registrert om lag 700 fiskearter, 900 sommerfuglarter, 1200 fuglearter og nesten 300 reptilarter.
• 120 millioner mennesker lever i regionen, og 75 millioner av disse er blant verdens fattigste. Mange av dem trenger regnskogen for å klare seg, siden det er her de henter blant annet mat, vann, medisinplanter og bygningsmateriale.

Regnskogens urfolk

Begrepet ‘pygméer’ har ofte blitt brukt for å referere til Kongobassengets urfolk. Men fordi pygmé har en negativ assosiasjon på grunn av den historiske bruken av begrepet, bruker stadig flere heller begrep som «urfolk», «jeger-sankere» eller navnet til den spesifikke urfolksgruppen, som ‘Aka’, ‘Mbuti’, ‘Twa’.

Kongos urfolk består av over et dusin grupper av mer eller mindre etablerte jeger- og sankersamfunn. De er fordelt i tre hovedgrupper, som strekker seg over store deler av Kongobassenget: Bambenga, Bambuti og Batwa. Befolkningstallene er omtrentlige og svært varierende avhengig av kildene. De nyeste tallene gir et anslag på 920.000 mennesker i hele Sentral-Afrika.

Urfolkene lever tradisjonelt i og av naturen og regnskogen i henhold til en nomadisk eller semi-nomadisk livsstil, samtidig som det er lange tradisjoner for byttehandel og midlertidig sameksistens med de tallmessig overlegne jordbrukende bantufolkene. Urfolkenes overlevelse avhenger direkte av skogen – og av at skogen forvaltes på en bærekraftig måte.

Dessverre er urfolk i Kongo fremdeles en marginalisert og diskriminert gruppe, og de lever ofte under svært kummerlige kår. De blir jevnlig utsatt for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og rettighetene deres som urfolk blir ikke anerkjent. Dette fører til at urfolkenes tradisjonelle leveområder og livsgrunnlag ødelegges, og at deres rike tradisjoner, kultur og levesett står i fare for å dø ut.

Avskoging og ødeleggelse

Avskogingen har lenge økt jevnt i Kongobassenget og tendensen er akselererende. I dag er småskala svedjebruk (dyrking på nylig hogget og brente områder) ansett som hovedårsaken til avskoging i DR Kongo. Men landet har ambisjoner om å tiltrekke seg utenlandske investeringer, i likhet med flere av sine naboland. Derfor representerer industriell utnyttelse av regnskogen, som hogst, plantasjer og annen storskala jordbruk, de største truslene mot regnskogen i årene som kommer.

Erfaringen fra de andre store regnskogene i Sør-Amerika og Sørøst-Asia viser at industrielt jordbruk ødelegger regnskog langt raskere enn noen annen aktivitet. Den økende globale etterspørselen etter palmeolje kombinert med redusert tilgjengelighet på jordbruksarealer i andre verdensdeler, er en potensiell avskogingsbombe i Kongobassenget.

I DR Kongo har det vært et midlertidig forbud mot å dele ut nye hogsttillatelser siden 2002, men landene som deler regnskogen i Kongobassenget mellom seg har allerede gitt hogsttillatelser for områder som samlet er større enn Norge. Dessverre blir regnskogen ofte mer ødelagt enn det hogstkonsesjonen tillater. Det skyldes både at det ofte hogges mye mer enn tillatelsen tilsier og at det er flere enn tømmerbiler som kan bruke veiene som bygges inn i regnskogen. Tidligere utilgjengelige skogsområder åpnes for andre virksomheter som skader skogen, som svedjebruk, trekullproduksjon og ulovlig hogst.

Dette gjøres for å redde regnskogen

I 2015 ble et internasjonalt samarbeid for å redusere avskogingen i Sentral-Afrika etablert. The Central African Forest Initative (CAFI) samler donorer som Norge, EU, Frankrike, Tyskland og Storbritannia, i tillegg til alle de seks regnskogslandene i Kongobassenget. Initiativet er ment å støtte gode nasjonale planer for å redusere avskoging og skogforringelse, både gjennom politiske reformer og feltprosjekter.

Internasjonale NGO-er og sivilsamfunnsorganisasjoner fra flere land i Kongobassenget bidrar til å bevare regnskogen gjennom påvirkningsarbeid og reformprosesser på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, samt gjennom å gi støtte til lokalbefolkningen, inkludert urfolk.