Peru

Urfolk

Minst 350 000 urfolk fordelt på 51 folkegrupper lever i regnskogen i Peru, inkludert urfolksgruppene Achuar, Wampis, Shipibo-Konibo og Ashaninka.

Det er anslått at minst 25 urfolksgrupper med rundt 7500 individer lever i frivillig isolasjon dypt inne i Perus regnskog.

Urfolk verner om nesten en fjerdedel av regnskogen i landet. Over 180.000 kvadratkilometer er anerkjent som urfolksterritorier. Nesten 700 lokalsamfunn venter fremdeles på å få anerkjent landrettighetene sine.

Urfolk i Peru blir truet på livet av kriminelle som ønsker å utnytte regnskogen økonomisk. Landområdene deres forurenses av olje- og gruvevirksomhet og produksjon av kokain. Regnskogen ødelegges av ulovlig hogst og landbruk.

Trusler

Mellom 2001 og 2018 mistet Peru et skogsområde som var omtrent halvparten så stort som Nederland. Avskogingen nådde en topp under pandemien i 2020, da mer enn 2000 km2 skog gikk tapt.

Ulovlig hogst er utbredt i Peru og en hoveddrivkraft bak ødeleggelsen av skogen i landet. Den kan knyttes til mafialignende karteller, ofte også til den omfattende kokainindustrien. Gjennomgripende korrupsjon gjør det vanskelig å stanse denne aktiviteten. Hogst, både lovlig og ulovlig, og produksjon og smugling av kokain er blant de største truslene mot urfolk generelt i Peru, også for de som lever isolasjon.

Olje- og gassutvinning, gullgraving, og i økende grad industriell landbruk truer også Perus regnskog og fører til ødeleggelse og forurensning. Veibygging åpner opp tidligere utilgjengelige områder og fører med seg økt avskoging og landkonflikter.

Staten har ikke kontroll med den utbredte ulovlige virksomheten i regnskogen, som hogst, cocadryrking og gullgraving, og klarer ikke garantere for sikkerheten til urfolk som lever med trusler om vold. Samtidig velger den å straffe de som protesterer mot staten eller uttaler seg mot økonomiske interesser og andre trusler.

Behovet for å forbedre landets skogforvaltnings- og urfolkspolitikk er akutt. Til tross for noen tilsynelatende positive tiltak, er tendensen fra politisk hold i Peru at selskaper bør få enklere tilgang på skogområder for å få utvinne naturressursene der. Skogvernloven i Peru ble betydelig svekket i 2023, og selskaper har nå lettere tilgang til naturressursene i regnskogen.

Norge og Peru

I 2014 undertegnet Peru, Tyskland og Norge en felles intensjonserklæring til støtte for Perus innsats for å stanse tapet av skog i peruansk Amazonas. Målet var å redusere klimagassutslippene fra avskoging og skogforringelse, først og fremst ved å gjøre skog- og landbrukssektoren karbonnøytral og utvide verneområder og urfolksreservater.

I 2021 ble samarbeidet utvidet, da Storbritannia og USAID sluttet seg til partnerskapet med mål om å øke innsatsen for å redusere avskogingen i Perus regnskog i Amazonas innen 2025.

Kilde: NICFI

Dette har vi oppnådd i Peru

• Regnskogfondet samarbeider med urfolksbevegelsen i Peru om å beskytte urfolksgrupper som lever i frivillig isolasjon dypt i den peruanske regnskogen. Sammen jobber vi for å beskytte regnskogen de lever i og menneskerettighetene deres. Urfolksorganisasjoner i Peru har, med vår støtte, etablert et nettverk av kontrollposter hvor urfolk jobber for å beskytte områdene der de isolerte urfolkene bor.
• Sammen har vi bidratt til å opprette Perus hittil største reservat, Yavari-Tapiche, i 2021. Reservatet er på størrelse med en fjerdedel av Danmark. Tillatelsene til tømmerhogst i området ble trukket tilbake, og både regnskogen urfolkene som lever der har nå sterkere beskyttelse.

• Opprettelsen av to andre urfolksreservater på tilsammen 15.000 kvadratkilometer er på trappene. Det er et område like stort som Telemark fylke. Den ene, Sierra Del Divisor Occidental, ble vedtatt opprettet i september 2023 og venter bare på en siste godkjenning fra Perus president. I Napo Tigre, det andre foreslåtte reservatet, har peruanske myndigheter nylig offisielt anerkjent at det bor isolerte urfolk. De er dermed lovpålagt å opprette urfolksreservatet.

• Forurensning fra oljeutvinning er et stort problem for urfolk og regnskogen i deler av Peru. Vannet og jorda i deres tradisjonelle landområder blir forurenset av lekkasjer fra oljerør. Sammen med urfolkspartnerne våre har vi fått på plass overvåking og dokumentasjon på problemet og løftet det på den nasjonale agendaen i Peru.
• En bit av Perus regnskog på størrelse med Rogaland fylke ble regulert til oljeutvinning i 1995, og store deler av konsesjonen som er gitt av peruanske myndigheter overlapper med Achuar- og Wampisfolkets tradisjonelle regnskogområder. Achar- og Wampisfolket, med støtte fra Regnskogfondet, har i flere tiår klart å stoppe oljeutvinningsplanene, men presset fra oljeindustrien og peruanske myndigheter fortsetter.