Brasil

Regnskog

Brasil har den største sammenhengende regnskogen i verden. Mange deler av skogen er fremdeles godt bevart og inneholder store intakte økosystemer. Regnskogen i Brasil inneholder mellom ti og tjue prosent av alle kjente arter og er hjemmet til en mangfoldig gruppe av urfolk og andre skogfolk.

Ifølge Regnskogfondets beregninger er Brasils regnskog dessuten verdens største lager av karbon i levende biomasse - altså alt som finnes i planter og dyr som lever, både over og under bakken. Brasils regnskog lagrer minst 255 milliarder tonn C02.

Regnskogbevaring avhengig av politisk vilje

Brasil har lenge vært trukket fram som et eksempel på at det er mulig å stanse ødeleggelsen av verdens regnskoger. Ved hjelp av målrettede tiltak klarte landet å redusere avskogingen med hele 84 prosent i perioden 2004 til 2012. Deretter har avskogingstallene gått litt opp og ned, før de i 2018 var på 7900 km², som er det høyeste nivået siden 2008.

Mellom 2019 og 2022 ble bildet forverret. Den daværende brasilianske regjeringen under president Jair Bolsonao nedprioriterte skogbevaring og urfolks rettigheter til fordel for økonomisk utnyttelse av Amazonas. Under Bolsonaros fire år ved makten økte avskogingen med hele 59,5% sammenlignet med de foregående fire årene, ifølge landets romforskningsinstitutt (INPE).

I 2023 ble Luiz Inácio Lula da Silva (i bildet sammen med miljøminister Marina Silva) innsatt som president. Han har lovet å prioritere vern av regnskog og styrking av urfolks rettigheter, og resultatene er lovende. Tall fra INPE viser at avskogingen har blitt redusert betydelig etter at Lula tiltrådte som president. Siste «skogår», målt fra august 2023 til juli 2024, ble det avskoget 4 315 km2, mens det årlige gjennomsnittet under Bolsonaros fire år var på 11 396 km2.

Historien viser at avskogingen i Brasil, verdens største regnskogland, er mulig å kontrollere dersom det finnes politisk vilje.

Trusler mot regnskogen i Brasil

Store deler av regnskogen i brasiliansk Amazonas forsvinner til fordel for kvegdrift. Hvert år avskoges store regnskogsområder og andre økosystemer for å gi plass til beitemark. Etterspørselen etter kjøtt og lær øker på verdensbasis, og Brasil er en av verdens største eksportører av storfekjøtt. I 2021 var Brasil hjem til 224 millioner kyr, en økning på 10 millioner kyr siden 2019. Mens 80 prosent av det brasilianske kjøttet konsumeres nasjonalt, eksporteres så mye som 80 prosent av læret fra de samme dyrene.

Soyaindustrien avskoger mye mindre i brasiliansk Amazonas enn tidligere etter at soyaprodusenter og oppkjøpere i 2006 innførte et frivillig forbud mot å kjøpe soya fra områder som nylig var avskoget. Det betyr ikke at Amazonas får være i fred: Soyaproduksjon skjer ofte på arealer som tidligere har vært beitemark for kveg. Beitedyra må da flyttes til andre områder – og ofte inn i regnskogen. Soyaindustrien avskoger fremdeles store deler av den verdifulle brasilianske savanneskogen, Cerradoen hvor mange elver som renner inn i Amazonas har sitt utspring.

Mange store infrastrukturprosjekter er under utvikling, og flere planlegges i Amazonas-regionen. Veiutbygging og jernbaneutbygging åpner opp tidligere utilgjengelige skogområder og gjør dem sårbare for ulovlig hogst, mens store demningskonstruksjoner kan oversvømme store skogområder og gjøre at vannføringen i elver endres.

Kriminelle tømmerhoggere og gullgravere tar seg ulovlig inn i regnskogen. De hogger ned de mest verdifulle tresortene, og gruvevirksomheten forurenser vann og jord med giftige kjemikalier. Inntrengerne sprer sykdom og konflikter til urbefolkningen som bor der. Skogen blir stykket opp og hardt rammet av klimaendringer, tørke, skogbranner, og økende avskoging i områdene rundt. Samlet forårsaker disse trendene en degradering av Amazonas, med alvorlige konsekvenser for biologisk mangfold, klima og skogfolk.

Urfolk

Ifølge folketellingen fra 2022 teller Brasils urbefolkning 1.69 millioner mennesker som utgjør 0,83% av den totale befolkningen. En tredjedel av Brasils urfolk bor i urbane strøk.

Det finnes over 160 språk og dialekter blant de 266 forskjellige folkeslagene. Det antasi at over 100 grupper lever ukontaktet og i frivillig isolasjon dypt inne i skogen.

Brasils grunnlov fra 1988 anerkjenner at urfolk har rettigheter knyttet til sine tradisjonelle territorier. Det har siden blitt opprettet mange nye urfolksterritorier, og i 2022 var det 573 urfolksterritorier totalt.

Brasils urfolk trues av landran, gruvedrift, avskoging og infrastrukturprosjekter på sine tradisjonelle områder, og i urbane strøk blir de marginalisert og utsettes for diskriminering.

Et stort og viktig gjennombrudd for Brasils urfolk kom i 2023, da den kvinnelige urfolksaktivisten, miljøverneren og politikeren Sonia Guajajara ble utnevnt som Brasils første urfolksminister.