- Jeg vil bruke skogen som sykehus

Tekst Kristin Rødland Buick/Regnskogfondet

Visjonen om Juma-senteret viste seg for henne i en drøm. Juma drømte at hun skulle bygge et sykehus i skogen.

- Som medisinstudent hører jeg ofte ‘det finnes ingen behandling for dette’. Men vi har behandling, i skogen. Det var sånn jeg fikk ideen til et skogsykehus som blander tradisjonell kunnskap med medisinsk vitenskap. Jeg vil samle unge og gamle, så vi kan jobbe med overføringen av kunnskap. Helsesenteret skal ikke bare være for urfolk, men for alle. Det skal være en trygg havn for kvinner som flykter fra vold. Et tilholdssted for unge mennesker. Jeg vil gi unge mennesker tilgang på internett, men samtidig ha en sjaman der som kan helbrede, forteller hun.

Juma har truffet en internasjonal nerve. Verdien av urfolks kunnskap verdsettes i økende grad i internasjonale forhandlinger om klima og biomangfold. Under klimatoppmøtet COP26 høsten 2021, møtte hun Leonardo DiCaprio, som lovte å støtte Juma-senteret. Juma Xipaya understreker faren for at forhandlingene bare smykker seg med urfolk.

- Regnskogen bidrar til hele verdens klima, og den eneste grunnen til at den fortsatt står er at det bor folk der. Folk som forsvarer den med livet som innsats. Jeg forventer respekt og at de som forsvarer skogen får delta i diskusjonene om hvordan bevare den, sier hun.

Byggingen av superdammen, Belo Monte, endret alt. Brasils voksende energibehov ble gitt som årsak til at verdens fjerde største hydroelektriske damprosjekt målt i ytelse måtte bygges i nærheten av Altamira. Den demmer opp deler av Xingu-elva, en av de mest artsrike områdene av Amazonas.

Juma mot dammen

Under en offentlig høring i 2011 talte Juma, da 21 år gammel, myndigheter og næringslivsinteresser midt imot. Gråtkvalt og 8 måneder gravid lovte hun å ta opp kampen mot dammen, for å beskytte framtiden til sitt ufødte barn. Hun tapte, og fem år etter var byggingen i gang. I november 2019 markerte president Bolsonaro installasjonen av den siste og 18. turbinen. Kjempekonstruksjonen var ferdig på rekordtid, til tross for massive protester fra urfolk og sivilsamfunn.

Juma hadde flyttet til Altamira for å studere og stod midt i kampen. Hun avslørte korrupsjon hos Belo Monte og snakket ut om konsekvensene av oppdemningen og arbeidet med dammen. Folket ba henne om å bli en cacica, og 24 år gammel ble Juma Xipaya den første kvinnelige lederen av Xipaya-folket.

Hun hadde lenge mottatt ulike trusler, men forsøkt å ikke la seg skremme. Bevæpnede menn i en hvit varebil begynte å henge rundt utenfor huset hennes. En dag ble bilen hun kjørte i, med barn i baksetet, truffet så hardt av en hvit varebil at den spant rundt tre ganger. Det var et under at ingen ble skadet. Hun anmeldte saken, men politiet henla.

- Jeg ville ikke la dem skremme meg, men da de truet med å kidnappe sønnen min, følte jeg en smerte jeg aldri før hadde kjent på. Han var ikke en gang et år gammel. Det var første gang jeg var redd, sier Juma.

Hun skjønte at det hun var utsatt for var regelrette mordforsøk, for å stilne protestene hennes, men det var ingen beskyttelse å få.

– Du kan holde kjeft eller dø. Vi kan ikke garantere for sikkerheten din, skal statsadvokaten ha sagt.

Juma sluttet å uttale seg. Sluttet å tjene folket og holdt en lav profil. Hun byttet jusstudiene med medisin og holdt seg mest hjemme eller på universitetet. Så begynte hun å føle seg dårlig, fikk pustevansker, strevde med å gå. Legene mente det var en psykisk reaksjon, helt til hun kollapset på universitetet. Det viste seg at hun var blitt forgiftet.

- Jeg trodde at å slutte å protestere ville løse problemene mine, men det gjorde ikke det. Da forstod jeg at jeg bare må fortsette å kjempe for den endringen vi ønsker, sier Juma.

Juma og barna

Regnskogfondet treffer Juma i mylderet under den spinnende jordkloden på COP26 i november 2021. Hun forteller at barna hennes ikke lenger bor hos henne. Det ene bor i Europa, det andre bor sammen med mannen og familien hennes et annet sted i Brasil. Jeg forteller at vi har barn som er like gamle, og at hun har gjort et stort offer for det hun tror på. Tårer veller opp i øyene hennes, men hun holder blikket mitt mens hun sier: - Det er fordi jeg vil ikke at barna mine skal oppleve det samme som jeg. Jeg kjemper for at de skal kunne leve som urfolk ute i territoriene.

Oppdemmingen og avskoging rundt dammen endret økosystemene. Fisk forsvant fra elva og livsgrunnlaget til tusenvis av elvefolk ble ødelagt. Minst 20.000 mennesker ble tvangsflyttet fra hjemmene sine. Mange urfolk ble flyttet inn i hus i utkanten av Altamira.