- Jeg håper at mennesker utenfor vår verden forstår hva som skjer. Jeg trenger at de forstår det.

I 2013 besøkte Kong Harald Yanomami-folket i landsbyen Demini i Brasil. Der ble Kongen, og senere det norske folk, kjent med talspersonen for Yanomamifolket, Davi Kopenawa – bedre kjent som Davi Yanomami. Samme år ble Davi invitert på besøk til Kongen på Slottet.

I dag bor Davi Yanomami det meste av tiden i Boa Vista, Amazonas. Ikke én dag føler han seg trygg.

Hver eneste dag kjemper han mot virksomhet og misbruk knyttet til ulovlig utvinning av gull på Yanomamienes område. Hver eneste dag kjemper han for å beskytte den verdifulle regnskogen.

Samtidig som avskogingen i Amazonas økte med 50 prosent under Bolsonaro-regjeringen, er det blitt stadig farligere å jobbe for bevaring av regnskogen, med en markant økning av vold, trusler og drap mot urfolk, lokalsamfunn og miljøforkjempere. En ny rapport (CIMI 2022) viste at volden i brasiliansk Amazonas nådde nye høyder i 2021, med 355 rapporterte tilfeller av vold mot urfolk, det høyeste tallet siden rapporteringen startet i 2013.

Verdt mer enn alt gull i verden

Skjebnen til Davi og hans familie er ikke unik. Verden over blir mennesker truet, trakassert og drept fordi de kjemper for å beskytte naturen og livsgrunnlaget sitt.

– Deres kamp er vår kamp. Å bevare regnskogen er det billigste og beste klimatiltaket som finnes. De som kjemper for skogen kjemper for hele menneskehetens framtid, sier Seniorrådgiver i Regnskogfondet, Susan Fay Kelly.

Som en følge av blant annet Regnskogfondets påvirkningsarbeid, besluttet Norge i 2018 å bruke inntil tre milliarder kroner årlig på å støtte regnskogland som reduserer avskogingen.

– Vi ser at dette har bidratt til å snu den negative avskogningstrenden i en del land. Samtidig ser vi at kampen om naturressurser og landområder tilspisser seg flere steder. Dette har ført til en enorm økning i rapporterte trusler, vold og drap på miljøforkjempere, som idag utgjør 50% av registrerte drepte menneskerettighetsforkjempere på verdensbasis.

Problemet er at verden ikke ser miljøforkjempernes kamp, forteller Kelly.

– Det er nettopp det Davi etterlyser: Verden må få opp øynene for det de utsettes for.

En tapt verden

Med rundt 25 000 innbyggere på brasiliansk side av grensa, er Yanomamiene den største urfolksgruppa i Brasil som fortsatt lever tilnærmet tradisjonelt.

– Mitt folk er etterkommere av skaperen Omam. Omam skapte oss, vårt språk, våre tanker, vår kultur og vår tradisjon, forteller Davi.

Fram til 70-tallet hadde Yanomamiene så godt som ingen kontakt med resten av verden. Problemene begynte i 1973 da Brasils myndigheter bestemte seg for å bygge veier gjennom Yanomamienes område. Til slutt hadde om lag 40 000 gullgravere invadert Davis hjemtrakter.

– Vårt liv i regnskogen ble forandret for alltid, forteller Davi.

Han var bare en ung gutt på den tiden. Militæret, anleggsvirksomhet og misjonærer brakte med seg sykdom og død iblant yanomamiene. Nesten alle i landsbyen – inkludert foreldrene hans – døde i en mesling-epidemi.

Yanomami-folket stod på randen av utryddelse. Ifølge Regnskogfondet døde anslagsvis hver femte Yanomami i løpet av ti år, som en følge av sykdommer, vold, sult og sosialt kaos. Siden den gang har Davi hatt én oppgave: Å fortelle verden om hva som skjedde med Yanomami-folket.

Forteller verden om sitt folk

I dag er Davi Yanomami en viktig talsperson for Yanomamiene, både i Brasil og internasjonalt. I flere tiår har han stått i første rekke i kampen for anerkjennelse av deres land.

Kampen har først og fremst vært drevet av urfolk og deres allierte i Brasil, men også med solid støtte fra blant annet Regnskogfondet.

– To tredjedeler av Amazonas og over en tredjedel av all gjenværende regnskog i verden ligger i Brasil. Skogfolkene som lever der må sikres rettigheter som gjør det mulig å forvalte skogen. Regnskogfondet er skogfolks støttespillere i denne kampen, forteller Susan Fay Kelly.

I 1992 kom gjennombruddet. Etter en langvarig kamp og stort internasjonalt press fikk Yanomami-folket opprettet sitt eget territorium, og gullgraverne ble kastet ut av området. Etter tiår med fremgang gjentok marerittet seg. I 2009 ble 16 yanomamier drept og flere gullgravere dømt for folkemord. Ifølge Regnskogfondets partnere ble det anslått at det i begynnelsen av 2019 befant seg mellom 6-7000 ulovlige gullgravere i området. De fører med seg forurensning, sykdommer og vold.

I mai 2022 feiret Yanomamiene 30-årsjubileet for opprettelsen av sitt territorium med Regnskogfondet til stede, men de sier selv at det er lite å feire. Gullgravernes overgrep mot Yanomamiene fortsetter den dag i dag.