Millioner er avhengige av regnskogen for mat
Bevaring av regnskogen handler også om å sørge for at store deler av verdens befolkning skal ha nok mat på bordet. Også om 30 år. Vi snakker om matsikkerhet.
Tekst: Kirsti Ellefsen
En framtid uten regnskog er en dyster framtid. Men er vi klar over alle konsekvenser? Truet matsikkerhet er en av dem. Klimaendringer, flom, branner, tørke og feilslåtte avlinger er konsekvenser hvis vi sitter stille og ikke gjør noe. Regnskogen bremser klimaendringene ved å binde opp enorme mengder karbon, og den regulerer nedbørsmønstere langt utover sine genser, nedbørsmønstre som er kritiske for dyrking av mat. Den er derfor helt nødvendig for å kunne bevare livsgrunnlaget til mennesker og dyr. Matsikkerhet og regnskogsbevaring henger sammen.
Sult og truet matsikkerhet
Matsikkerhet står i dag høyt på den internasjonale dagsordenen. Matsikkerhet er en menneskerettighet. allerede i 1948 ble retten til mat nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, Å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk, er et av FN`s bærekraftsmål. FN definerer matsikkerhet slik:
"Matsikkerhet eksisterer når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat for et fullgodt kosthold, som møter deres ernæringsmessige behov og preferanser, og som danner grunnlag for et aktivt liv med god helse."
Sånn er det ikke i dag.
Utfordrende å produsere nok mat
Varsellampene har lyst lenge, og lyser stadig sterkere.
Vi ser det i hele verden - krig og konflikter, klimaendringer,knapphet på vann,og jord som blir brutt ned og ikke lenger kan brukes til å dyrke mat. Globalt kan klimaendringene gi mindre avlinger og dårligere kvalitet i jordbruket. I tillegg blir vi stadig flere mennesker her på jorda. Alt dette gjør det stadig mer utfordrende å produsere nok mat til alle.
En analyserapport utført av NIBO på oppdrag fra Miljødirektoratet, viser at dersom de dystre prognosene om tre grader global temperaturstigning i perioden 2041-2040 blir virkelighet, risikerer vi en global avlingssvikt. Dette vil ifølge rapporten kunne føre til 30 prosent reduksjon i globale avlingsnivåer for helt sentrale matvarer som korn, oljevekster og sukker.
Nesten ett av tre mennesker i verden – 2,3 milliarder mennesker – hadde ikke tilgang til sikker, næringsrik eller nok mat i 2021. Etter tiår med nedgang stiger nå tallene for antall mennesker som sulter, ifølge tall innhentet av FN.
Millioner av mennesker er avhengige av regnskogen for mat
Millioner av mennesker er også direkte avhengige av regnskogen for å sikre seg nok mat. Tropiske skoger inneholder et fantastisk mangfold av planter og dyr, og spiller en viktig rolle som matkilde for noen av verdens fattigste mennesker. Næringsrik mat fra skogen utgjør ofte et kritisk viktig tilskudd til ellers næringsfattige kosthold.
I tillegg til at skogbaserte folkegrupper finner mye mat i skogen, spiller regnskogen også en viktig indirekte rolle i landbruket. Den huser insekter som pollinerer matplantene, og gir viktige hydrologiske tjenester som regulering av nedbør og vannmengde til vanning.
Rammer også Norge
Når regnskogens eget økosystem blir forstyrret og ødelagt for å rydde land til beitemark, jordbruk, gruver og infrastruktur, kan det føre til globale forsyningskriser. Hardest treffer det land som allerede har det tøft, der hverdagen preges av sult, tørke flom og kriger. Men også rike land som Norge, vil bli berørt – direkte eller indirekte.
I Norge vil ekstremvær som regn og tørke, hetebølger, varmere hav, skadedyr og sykdommer gjøre det mer utfordrende å produsere mat. Dessuten er matsikkerheten i Norge avhengig av at internasjonale markeder fungerer, siden vi faktisk importerer mer enn halvparten av det vi spiser, regnet i kalorier. Norge importerer for eksempel mye mat fra Sør-Amerika, der landbruket er avhengig av regnet som produseres av Amazonas.
Hva kan vi gjøre?
Å satse på å utvikle et bærekraftig landbruk som ikke går utover regnskogen er et viktig tiltak. Det handler om å bruke eksisterende arealer og effektivisere og diversifisere måten vi bruker jorda på slik at vi ikke trenger å hugge ned regnskogen for å møte den voksende etterspørselen etter storfekjøtt, soya brukt i dyre- og fiskefôr og palmeolje, som er de tre største driverene for avskogingen av regnskogen.
Også vi forbrukere må tenke nytt, og bidra med å redusere forbruket av disse landbruksvarene.
Skal vi sikre mat og medisiner til verdens befolkning nå og i framtida, trenger vi et biologisk mangfold av dyr, planter, jord, skog og land for å kunne sikre stor nok matproduksjon i framtida. Her kommer regnskogen inn i bildet.
Mat fra regnskogen
Visste du at mange matvarer vi har glede av kommer fra regnskogen eller dyrkes der? Noen eksempler er kaffe, krydder, sjokolade, avokado, bananer og ananas - for å nevne noe. Disse matvarene er avhengige av regnskogens klima- og nedbørsregulerende tjenester for å kunne dyrkes.
Kan regnskogen redde oss?
Regnskogen er en stor genbank som inneholder koden til mange av nytteplantene som verdens avlinger kommer fra. Den er derfor et viktig sikkerhetsnett for å bevare artsmangfoldet. Ingen steder på kloden finner vi et like stort mangfold av trær, vekster og blomster som i de tropiske regnskogene.Man regner med at opptil 80 % av alle dyre og plantearter på landjorda lever i regnskogen.
Vi vet at regnskogen og økosystemene her er helt nødvendige for et stabilt klima, for vanntilførsel og for matsikkerhet i hele verden. Når regnskogen forsvinner, får det alvorlige konsekvenser for verdens matproduksjon.
Skal regnskogen kunne redde oss, må vi redde den.
BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON
Fremtidens landbruk må forholde seg til klimaendringene. Skal det fortsatt bli mulig å produsere mat til hele verdens befolkning, må måten vi bruker jorda på være bærekraftig. Det betyr:
Å bruke vann mer effektivt,med bevisst bruk av vanning og moderne teknologi
Velge å dyrke minst mulig vannkrevende produkter, som å velge mais fremfor ris
Bevare jordkvaliteten ved å unngå kjemikalier, og velge vekster med kraftige røtter
- Redusere og effektivisere bruken av eksisterende beitemarksarealer
Kilde: The World Bank