Sumatratigeren kjemper for livet

Få dyr fascinerer mennesket mer enn de store kattedyrene. Tigeren har gitt fôr til myter og fabler i årtusener. De majestetiske dyrene ble hentet inn for å kjempe mot gladiatorene i det gamle Romerriket. De er blitt gudeforklart og gjort til nasjonalsymboler, og en av reklamehistoriens mest kjente slagord oppfordrer oss til å «putte en tiger på tanken».

For tigeren signaliserer kraft og styrke, mot og usårbarhet.

Alle er rødlistet

Men det siste stemmer ikke. Vår beundring og opphøyelse har nemlig ikke hindret mennesket fra å bli tigerens verste fiende. Fortsetter vi som før, vil dyret som i årtusener har levd, overlevd og utviklet seg i Asia, kanskje ikke være der mer når dine barn blir voksne.

Ved starten av forrige århundre var det så mange som 100 000 av dem. Tigrene streifet over enorme landområder, fra Tyrkia og Det kaspiske hav i vest til Kina i øst, fra Sibir i nord til Indonesia i sør. I dag er det bare om lag 3200 tigere igjen, og området der de lever har skrumpet inn til bare 6 % av det som en gang var.

Tre av ni arter er allerede helt borte, resten er rødlistet i verste kategori: kritisk truet.

To av artene som er forsvunnet for godt, var endemiske for Indonesia: Balitigeren forsvant allerede på 1940-tallet, mens javatigeren måtte gi tapt på 1980-tallet. Nå risikerer også sumatratigeren å havne i samme triste selskap.

Minst i klassen

Sumatra-tigeren finnes kun i Indonesia. I dag er det i følge Verdens naturvernunion (IUCN) omtrent 400 igjen av dem. Bestanden er halvert på 40 år, ifølge ekspertenes anslag.

Sumatratigeren er den minste av de ni kjente tigerartene. Ulikheter i størrelse og pels avspeiler sannsynligvis en gradvis tilpasning til de ulike habitatene tigrene lever i. Dyrene med de lyseste fargene sees ofte i tørre habitater, mens de mer rød-oransje er oftere å finne i tettvokste skogområder. Blant dem er sumatratigeren, som har tynnere striper og kraftigere manke enn de øvrige tigerartene.

Trues av menneskelig aktivitet

En av de største truslene mot sumatratigeren er avskoging – i kjølvannet av blant annet den lukrative hogsten av tropisk tømmer, og at regnskogen ryddes for å gjøre plass til palmeoljeplantasjer.

Mindre skog betyr færre områder der tigre kan leve og formere seg. I løpet av de siste 50 årene har nesten halvparten av regnskogen i Indonesia gått tapt.

Trenger stor plass

Sumatratigeren lever i dag både i og utenfor vernede skogområder. Forskerne frykter at noen av områdene er for små til å opprettholde levedyktige bestander. Tigre trenger nemlig store områder for å jakte, og må leve spredt for at det skal bli nok mat til alle. Mangelen på byttedyr i kjølvannet av avskoging er en vesentlig årsak til at bestanden går ned.

Det er også et stort problem at skogområdene blir stadig mer oppstykket. Det betyr at tigrene ikke kan møtes og få barn sammen, noe som kan påvirke bestandens bærekraft over tid.

Og når skogen krymper, kommer menneskene nærmere tigrene. Konfliktnivået øker og de blir et lettere bytte for de som jakter på den.

Tigre i siktet

Den andre hovedtrusselen mot sumatratigeren er nemlig at den er et yndet trofé for krypskyttere. Selv om internasjonale konvensjoner forbyr all handel med tigre, er markedet for tigerprodukter fortsatt hett både i sumatratigerens hjemland og på verdensbasis. Denne handelen styres av organiserte kriminelle syndikater på tvers av landegrenser.

Når skogen blir mindre kommer tigre og mennesker nærmere hverandre

Klør, tenner, bein, skinn, værhår, organer – nesten hver eneste del av tigeren har et illegalt marked der ute. Skinnene blir til eksklusive tepper og møbeltrekk, mens hele utstoppede tigre er det fremste statussymbolet. Tigerdeler brukes blant annet i tradisjonell asiatisk medisin og til potensmiddel.

En FN-rapport om illegal handel med dyr fra 2016, forteller at 380 tigerskinn ble beslaglagt mellom 2005 og 2014. Det er enorme mengder med tanke på at det bare er 3200 ville tigere igjen.

Redder vi skogen, så redder vi dyrene

Tigre er vakre og majestetiske, men det er ikke bare derfor vi bør bevare dem. De balanserer nemlig økosystemet. Dersom dyrene øverst i næringskjeden forsvinner, slik som tigre, blir det for mange i neste ledd, slik at dyrene enda lenger ned i kjeden til slutt også forsvinner.

Skal sumatratigeren overleve må vi derfor sikre at store, sammenhengende regnskogområder forblir intakte. For redder vi skogen, så redder vi dyra. Det er noe vi i Regnskogfondet jobber for hver dag.

Sammen med våre partnere i Indonesia kjemper vi for å sikre at det lovbestemte vernet av Indonesias skoger og artene som lever der håndheves, at industrikonsesjoner på bekostning av regnskogen begrenses, at urfolksrettigheter respekteres og at lokalbefolkningen generelt og urfolk spesielt konsulteres dersom ny infrastruktur eller næringsvirksomhet vil påvirke land og natur.

Den positive nyheten er at når gode beskyttelsesmekanismer er på plass og faktisk håndheves, så kan vi gjør mer enn å hindre at flere sumatratigre forsvinner.

Vi kan sørge for at det blir flere av dem.