Kan bite tvers gjennom en hodeskalle:
Den storkjeftede jaguaren
Jaguaren har det kraftigste bittet av alle verdens kattedyr.
Det kraftige bittet er mulig på grunn av store kjevemuskler. Sammen med de store tennene kan jaguaren bite tvers gjennom både hodeskaller, skilpaddeskall og tykt alligatorskinn – ja, nesten hva som helst. Det er jo nyttig når du lever av å spise andre dyr i ett av verdens barskeste leveområder.
Det er nesten ufattelig hvor hardt en jaguar kan bite. Noen modige forskere har målt bittstyrken til hele 1500 psi – mer enn nok til å bite tvers gjennom en bowlingball.
Du synes kanskje tigeren ser enda sterkere ut? Det er den kanskje, men den biter ikke like hardt. Bittstyrken til en tiger er 1050 psi. Og løven? Nesten litt pinglete; den har bare 650 psi i bittstyrke. Løven biter altså ikke hardere enn en sterk hund.
Modelleringer og forsøk viser at relativt til størrelsen har jaguar det kraftigste bittet, men en jaguar på 120 kilo har likevel ingen sjanse mot bittstyrken til en løve eller tiger med 2-3 ganger den kroppsvekten.
I motsetning til en del andre kattedyr som biter av strupen på sine bytter, foretrekker jaguaren å knuse nakken eller hodeskallen på middagene sine. Foto: Thomas Marent
På toppen av næringskjeden
Jaguaren er det største rovdyret i Sør- og Mellom-Amerika. Fra toppen av næringskjeden har de en bred diett, og de spiser mange forskjellige dyr. Takket være det kraftige bittet står til og med skilpadder og kaimaner på menyen. To dyr som er kjent for hardt skall og seig hud.
Jaguaren skiller seg også fra andre kattedyr gjennom den uvanlige måten de dreper byttet sitt på. For tigre, løver, gauper og andre store og små kattedyr er det vanligst at byttet bites i strupen, hvor det enten kveles mellom de kraftige kjevene eller blør i hjel når hovedpulsåren kuttes.
Jaguaren, derimot, har spesialisert seg på å knuse nakken, eller til og med hodeskallen, til byttedyrene sine med kjevene.
Spesialist på jakt om natten
Jaguaren er mest aktiv sent på kvelden og tidlig på morgenen. Ved
hjelp av en fantastisk kamuflasje og øyne som kan se i mørket, sniker
jaguaren seg gjennom tett skog og sumpmark på jakt etter mat. I ly av
nattens mulm og mørke kan jaguaren komme helt innpå byttedyrene sine,
før den slår til med et lynraskt overraskelsesangrep.
Men jaguaren er ikke bare tilpasset livet inne i den tette regnskogen, den er også god til å svømme og kan krysse brede elver og innsjøer på sine vandringer. Det hender til og med at den angriper og dreper bytte som kaimaner i vann.
Jaguaren:
- Latinsk navn: Panthera onca.
- Status: Nær truet («Near Threatened»), synkende bestand, rødlistet av Verdens naturvernunion (IUCN).
- Føde: Pattedyr (som flodsvin, gullharer, tapierer, beltedyr, dovendyr og aper), fugler, krypdyr (som iguaner, kaimaner og skilpadder) og fisk. I områder der det finnes kveg og andre produksjonsdyr, jakter jaguaren ofte også på disse.
- Vekt: 50-150 kilo.
- Størrelse: 110-170 cm.
- Levetid: 12 til 15 år.
Jaguarer er ikke flokkdyr og trives best alene. De vil bare tilbringe tid sammen når en hunn og en hann møtes for å skape «søt musikk» under paringstiden, eller når en mor går med ungene sine. Men så fort ungene er store nok til å klare seg selv så jages de vekk fra mor og må finne sitt eget leveområde.
En ung jaguar på jakt etter et eget sted å bo lever et farlig liv. Både hanner og hunner er territorielle, og vil jage vekk andre jaguarer av samme kjønn fra sitt leveområde. Noen ganger ender disse konfliktene til og med i at en av jaguarene dør. Snakk om å være dårlige naboer!
Forskjellen på jaguar, leopard og svart panter
Jaguarene og leoparder kan være vanskelig å skille ved første øyekast, men tar du en nærmere kikk så er det noen ting som skiller dem fra hverandre. Ikke minst lever de på forskjellige steder på planeten. Mens leoparder finnes i Afrika og Asia, så kaller jaguaren Sør- og Mellom-Amerika sitt hjem.
Jaguaren har større og kraftigere tegninger enn leoparden, som har typiske leopardflekker. Jaguarens tegninger kalles rosetter, og kan ha flekker inni rosettene – noe som gjør det enda litt vanskeligere å skille dyrene. Jaguaren er også større enn leoparden, med kraftigere hode, kortere og kraftigere ben, og kortere snuteparti.
Du trodde kanskje også at svart panter var en egen art? Det er faktisk en samlebetegnelse på en svart variant av jaguar eller leopard. Disse variantene oppstår en sjelden gang iblant når en genendring gjør at dyret produserer for mye av det sorte pigmentet melanin.
Det er det samme pigmentet som også gjør menneskehud mørk. Dette gjør den vanligvis lyse kattepelsen mørk. Men om du ser nøye på den svarte panteren, vil du fremdeles kunne se dyrets tegninger svakt mot den mørke pelsen.
Til venstre: Jaguar. I midten: Leopard. Til høyre: Svart panter. Alle tre er en del av panterfamilien.
Bestanden synker drastisk
Konflikt mellom mennesker og jaguarer er et økende problem. Blant annet fordi jaguarene iblant angriper husdyr, og fordi vi kjemper om den samme maten som tapirer, villsvin og annet vilt. Det jaguaren liker å spise, står øverst på vår meny også.
Leveområdene til jaguaren blir også stadig mindre. Det fører til at jaguarene er nødt til å leve tettere på mennesker enn tidligere for å overleve. Omtrent halvparten av jaguarens opprinnelige leveområder er ødelagt, mye på grunn av avskoging.
Antallet jaguarer er synkende og dyrene lever stadig mer oppdelt i mindre, isolerte grupper. Jaguaren er utryddet i flere land, blant annet i USA og El Salvador.
Det er forbudt å drepe jaguarer, men snikjakt er likevel vanlig. Jaguartennene selges på lokale markeder, folk pynter seg med jaguarpels, bein og andre deler av store kattedyr brukes i medisiner iblant annet Kina.
Heldigvis er jaguaren veldig tilpasningsdyktig. Om vi bare kan la den store katten være i fred, er det ikke for sent å redde arten.
