Lever i verdens nest største regnskog

Bonoboen: menneskets nærmeste slektning

Vi deler hele 99 % av DNA-et vårt med bonoboen. Sammen med sjimpansen er det dyret som ligner aller mest på oss genetisk.

I likhet med mange mennesker er bonoboen empatisk og omsorgsfull. Den er sosial og har mange venner og familiemedlemmer som tar vare på hverandre. Utenom mennesket er bonoboen klodens mest romantiske art: det er det eneste dyret som bruker tunga når den kysser. Foruten mennesket er altså bonoboen den eneste arten som har oppdaget gleden ved et tungekyss!

Finnes bare et sted

Bonoboen finnes bare i Sentral-Afrika, nærmere bestemt i Den demokratiske republikken Kongo. Den lever rundt sørbredden av Kongoelven. Maten den spiser er for det meste vegetabilsk, men bonoboen har også blitt observert knaskende på flaggermus og flyvende ekorn.

Bonobo

  • Vitenskapelig navn: Pan paniscus
  • Populasjon: Ca. 15-20.000 i følge IUCN.
  • Status: Sterkt truet (Endangered), rødlistet av Verdens Naturvernunion (IUCN)
  • Føde: Over 50% av maten de spiser er frukt og frø. På menyen er også antiloper, små aper, sommerfugllarver, maur, blader, bark, blomster, trøfler, sopp og honning (Hohmann et al. 2006).
  • Vekt: Hannene veier ca 40 kg, hunnene ca 30 kg.
  • Størrelse: Både hunner og hanner er ca 115 cm.
  • Levetid: Ca 25 år
  • Svangerskap: 8 mnd. Hunnene får sine første barn når de er 13-14 år gamle.
    Kilder: WWF, IUCN

Ikke så lik sjimpansen likevel

Bonoboen kalles for dvergsjimpanse, men egentlig er den ikke så mye mindre enn sin mer kjente navnebror.

Oppførselen derimot, er veldig forskjellig, og det har sine naturlige grunner. Forskere mener at vi kan skylde på evolusjonen og gorillaen for at sjimpansen er mer voldelig og mer opptatt av å konkurrere enn bonoboen.

Blant bonoboene er det hunnen som bestemmer mest, mens hannen dominerer blant sjimpansene. Bonoboer samarbeider bedre enn sjimpanser og er flinke til å ta vare på flokken. De elsker å kose med hverandre, slappe av, og har mye oftere sex enn sjimpansene.

Til venstre: en sjimpanse. Ser du forskjell? Sjimpansen er ofte litt større enn bonoboen og ansiktsfargen er lysere. Foto: Shutterstock

Sannsynligvis har de to artene blitt så forskjellige fordi sjimpansen opprinnelig levde i et område med gorillaer, og bonoboen ikke gjorde det. Forskere mener at for flere hundre tusen år siden, da de to apeartene skilte lag, så bosatte bonoboene seg på den ene siden av Kongo-elven, og sjimpansene på den andre.

Gorillaer bodde bare på den siden sjimpansene levde, noe som førte til at sjimpansen måtte kjempe hardere for å overleve enn bonoboen. Ikke fordi den måtte slåss med gorillaen, men fordi den fikk mindre å spise. Gorillaen spiste den beste plantebaserte maten, og sjimpansene måtte slåss seg i mellom om restene. Kampen for tilværelsen og den sterkestes rett har med andre ord gjort sjimpansen til kranglefanten den er i dag.


Truet fra flere hold

Bonoboen er truet ifølge IUCNs rødliste (lenke), som er Verdens naturvernunions rødliste for trua arter. Til tross for at den er beskyttet av kongolesisk lov, fortsetter den å bli jaktet på og leveområdene er under konstant press. De største truslene er avskoging, ulovlig jakt og krypskyttere, sykdommer, krig og klimaendringer.

Krig og konflikt i Den demokratiske republikken Kongo har ført til fattigdom og til at mange flyktninger har bosatt seg i nærheten av bonoboens leveområder. Dette er et problem fordi bonoboer og andre primater blir smittet av dødelige sykdommer fra menneskene. Stadig flere primater blir smittet av mennesker fordi de lever tettere på hverandre enn tidligere.

Regnskogens biomangfold er livsviktig for oss og kloden

Les mer om hvorfor

Jobber for å redde bonboboen og regnskogen i Kongo

Regnskogen i Kongo er verdens nest største, men både den og de som lever der er truet. Skal bonoboen overleve på sikt, må vi sikre at store, sammenhengende regnskogområder forblir intakte. For redder vi skogen, så redder vi dyrene.

Regnskogfondet har samarbeidet med miljø- og urfolksorganisasjoner i Kongo siden 2003. Vi kjemper mot regnskogsødeleggelse, både ved å påvirke myndigheter, næringsliv og investorer.

Les mer om regnskogen i Sentral-Afrika og hva Regnskogfondet gjør for å redde den