Gigant med god hukommelse
Asiatisk elefant – glemmer aldri en venn
Elefanten er verdens største dyr på land. Den asiatiske elefanten er litt mindre enn sin afrikanske slektning, men fortsatt en gigant med stor hjerne og imponerende hukommelse.
Elefanten har en stor og velutviklet hjerne, og kan blant annet huske andre elefanter og mennesker i flere tiår etter at den har møtt dem. Den kan også overføre kunnskap og egne erfaringer til andre elefanter. Det finnes både lærere og elever i en elefantflokk.
Hukommelsen er god å ha når den blir tørst eller sulten. Elefanten vandrer nemlig over store områder og kan finne igjen vannhull eller områder med god mattilgang opptil flere tiår etter at den var der sist.
Elefanten kan til og med kjenne seg selv igjen i speilet. Hvis det skjer noe i speilbildet, forstår elefanten at det er seg selv den ser og ikke en annen elefant. Det vil si at den har en selvbevissthet, som gjør at den har en opplevelse av seg selv som et individ.
Denne evnen regnes for å være et tegn på intelligens, og er sjelden i dyreriket. Det er bare artene med store og komplekse hjerner, de vi regner som mest intelligente, som kan kjenne igjen sitt eget speilbilde – mennesker, menneskeaper, delfiner, elefanter…og kråker!
DET GODE LIV: To elefanter leker med hverandre på Sumatra i Indonesia.
NATURENS GARTNER: Elefanten former landskapet rundt seg ved å
rive opp trær og grave etter vann med snabelen og støttennene.
MINIATYRELEFANT: Borneoelefanten er den minste av alle asiatiske elefantarter. De blir kun opptil 3 meter høye.
Intelligent: Nærbilde av en borneoelefant. Elefanter regnes som intelligente dyr. Noen forskere mener at de kan konkurrere med sjimpanser og delfiner i problemløsning.
Flokkdyr
Elefanten, både den asiatiske og den afrikanske, lever i en tett sammensveiset flokk. Og overhodet er en klok, eldre hunn. Elefantene har nemlig en matriarkalsk samfunnsstruktur. Mor bestemmer!
Flokken hjelper hverandre i den tøffe hverdagen Sørøst-Asias jungel. De støtter hverandre når de er skadet, trøster hverandre når de er triste og bringer mat og drikke til hverandre.
Elefanten uttrykker sorg når nære familiemedlemmer går bort, og kan til og med hevne seg i raseri om et flokkmedlem drepes. Antakelig er elefantens sosiale lynne årsaken til at den er et flokkdyr.
FLOKKDYR: Elefanter lever i en tett sammensveiset flokk.
Naturens egen gartner
Den store hjernen gir elefanten en annen unik evne. Den kan nemlig bruke verktøy for å utføre en oppgave. Elefanten bruker kvister for å nå ting og kan til og med bygge stabler av ting for å nå opp til frukt eller fristende bladverk i trærne.
Også andre arter får hjelp fra elefanten til å overleve. Elefanten er en dyktig gartner, og hele økosystemer er avhengige av den. Som en litt brutal landskapsarkitekt, former elefanten landskapet rundt seg ved å rive opp trær og grave etter vann med snabelen og støttennene. Elefanten er ekspert på å finne vann og kan grave dypt. Når den er ferdig å drikke, kommer andre dyr til for å stille tørsten eller ta seg et bad.
Hagearbeidet til elefanten gir mat, vann og ly til mange mindre dyr, og som en gartner sår og gjødsler elefanten i sin enorme hage. Den gjødsler med møkk og sprer frø fra blomster, trær og andre planter over store områder. Rydder gjør den også. Småskog og kratt får den bort i en fei.
Men gartnervirksomheten gjør også at elefanten ofte havner i konflikt med mennesker, da den kan rive ned avlinger og frukttrær som bøndene er avhengig av.
Snibel Snabel
Snabelen har er en spesialtilpasset nese, som har utviklet seg gjennom millioner av år. Den har også tusenvis av muskler, som gjør at elefanten kan løfte flere hundre kilo og føle temperaturer, størrelser og former med stor presisjon. Tross kraften i snabelen, er den like følsom som en menneskefinger. Akkurat som vi ofte bruker hendene til å trøste med, kan elefantene stryke hverandre beroligende med snabelen. Et typisk eksempel er at snabelen forsiktig berører fjeset, eller at den til og med legges i munnen på dyret som skal trøstes. Kanskje dette er elefantens svar på smokken?
Medfødt snorkel
Til tross for at elefanten veier flere tonn, er den en god svømmer og kan bruke snabelen som snorkel. Tenk å ha en medfødt snorkel! Hvor bra hadde ikke det vært? Snabelen brukes også til å lage mange forskjellige lyder, fra kraftige trompetstøt til lavfrekvente lyder mennesket ikke kan høre. Elefanten kan oppfatte lyder over lang avstand, opptil 10 km. Det gjør at elefanten kan kommunisere med flokker langt unna. Og den «hører» ikke bare med ørene, elefantføttene kan fange opp infralyd. Føttene er så følsomme at de kan oppfatte trampesignaler fra elefanter langt borte. Ganske så elefantastisk!
VANNGLEDE: En asiatisk elefantfamilie kjøler seg ned i elva på Nord-Sumatra i Indonesia. (Foto: Shutterstock)
Elefantens fiender
Få andre dyr tør å angripe en voksen elefant og den har derfor ingen naturlige fiender. Likevel er både den asiatiske og den afrikanske elefanten utrydningstruet. Tidligere fantes den asiatiske elefanten i store deler av Asia, men i dag er bestandene sterkt redusert og finnes bare i en del av det tidligere utbredelsesområdet. Heldigvis finnes det fortsatt asiatiske elefanter i 13 land ifølge Verdens naturvernunion (IUCN). Deriblant regnskogslandene Indonesia, Malaysia, Myanmar, Thailand og Vietnam. Men de asiatiske elefantene som fortsatt eksisterer har det tøft og regnes som utrydningstruet. Antallet elefanter synker raskt globalt. Underarten sumatraelefant, som lever på øya Sumatra i Indonesia, har det tøffest av alle og er kritisk truet med en populasjon på bare omkring 250 individer.
En stor trussel mot verdens elefanter er ulovlig jakt. Det finnes mange jegere som skyter elefanten for å få tak i det verdifulle elfenbenet som støttennene er laget av. Selv om det nå er forbudt med elefantjakt, og mange land har bannlyst handel med elfenben, er krypskyttere og ulovlig jakt fortsatt et kjempestort problem.
Palmeolje - elefantens fiende
Den asiatiske elefanten lever blant annet på øyene Borneo og Sumatra, der palmeoljeindustrien herjer som verst. Skogen blir hugget og brent for å gi plass til plantasjer. Elefantflokker blir jaget bort fra hjemmet sitt og mange har blir drept. De få som er igjen har problemer med å finne mat fordi frukttrær og andre planter har blitt erstattet med oljepalmer.
Reduserte leveområder
Elefantens leveområder blir stadig mindre på grunn av hogst, plantasjer, bygging av veier, utvidelse av byer, og andre menneskeskapte ting. På Sumatra har omtrent to tredjedeler av sumatraelefantenes leveområder forsvunnet på bare 25 år. Når elefanten fungerer som gartner i menneskeskapte områder, kan de fort komme opp i uheldige situasjoner. Om en elefant forsyner seg av en bondes avling eller velter et tre i en park for å få tak i de deiligste bladene, betyr det gjerne trøbbel for hele elefantflokken. Elefanten kan jages bort fra området der flokken bor, eller til og med drepes fordi den har skapt trøbbel for folk. Det er jammen ikke lett å være verdens største dyr som lever på land!
INGENTING Å SPISE: Elefantene på Borneo har fått leveområdene sine ødelagt av palmeoljeindustrien. Frukttrærne er borte og det er få planter og annet liv igjen. Foto: Aaron Gekoski
Asiatisk elefant
- Vitenskapelig navn: Elephas maximus
- Status: Sterkt truet og rødlistet (Endangered) av Verdens naturvernunion (IUCN). Underarten sumatraelefant er kritisk truet (Critically Endangered).
- Vekt: 2,25 - 5 tonn. Hannene blir større enn hunnene.
- Størrelse: Skulderhøyde 2 - 3 meter
- Levetid: Opptil 60 - 70 år
- Drektighet: Omtrent 22 måneder
