Fuglenes A-kjendis:
Den fargesprakende Arapapegøyen
Av alle fuglene i verden er arapapegøyen en av de mest berømte. Fargerik og glamorøs: arapapegøyen er rene Hollywood-stjerner.
En fargerik familie
Det finnes over 300 papegøyearter i verden. Araene utgjør omtrent 15 av disse. Det finnes altså ikke bare én type arapapegøye, men flere arter. Lyserød ara, soldatara og hyasintara er noen av dem. Den lyserøde araen heter scarlet macaw på engelsk. Scarlet betyr skarlagenrød. Soldatara har fått navnet sitt fordi den har en fjærdrakt som minner om en soldats grønne uniform. Hyasintara har en intens blåfarge, og har sannsynligvis fått navnet sitt etter den blå blomsten hyasint, bedre kjent som svibel på norsk.
Arapapegøyer er blant de mest intelligente fuglene i verden. De kan lære seg det meste, til og med å snakke. Og ikke bare hermer de etter lyder, de etterligner også hverandres bevegelser. Skikkelige hermegåser, med andre ord.
Om Arapapegøyen:
- Vitenskapelig navn: Ara – slekt med flere underarter
- Utbredelse:Mellom- og Sør-Amerika
- Status: Noen av artene er livskraftige (Least Concern), mens andre er sårbare (Vulnerable) eller kritisk truet (Critically Endangered) og rødlistet av Verdens naturvernunion (IUCN). Enkelte arter er allerede utryddet (Extinct).
- Føde:Omnivor, det vil si altetende. Spiser frukt, nøtter, snegler, insekter og leire.
- Vekt: Opptil 1,7 kilo
- Størrelse: mellom 30 cm - 1 m
- Levetid: Opptil 60 år
Et leiremysterium
Arapapegøyen har en morsom morgenrutine. Den liker å møte andre fugler for å fråtse i leire, for eksempel ved elvebredden i Tambopata, midt i regnskogen i Peru. Der finnes det nemlig et såkalt «clay lick», som noen humoristiske forskere kaller for fuglekafé. Slike leire-slikkesteder finnes også i Brasil og Ecuador. Antallet fugler som besøker disse leirekafeene varierer kraftig fra dag til dag. Noen dager kommer det bare et titalls fugler, andre dager treffes flere tusen. I årevis har menneskene klødd seg i hodet og forsøkt å finne ut av fuglenes merkelige atferd og spisevaner.
Hvorfor spiser de egentlig leire?
Arapapegøyene samles ofte på "leirekafeer" for å spise leire sammen – og flørte med hverandre. Foto: Jeromine photography
En teori er at arapapegøyen spiser leire fordi den inneholder salter. Som hos oss mennesker, er salt i riktig mengde viktig for fuglens vekst og væskebalanse. Særlig i glovarme tropiske områder. En annen teori er at fuglen spiser leire fordi den inneholder giftnøytraliserende stoffer. Mye av arapapegøyens favorittmat, som frukt, nøtter og frø, inneholder små mengder giftstoffer. Om fuglen spiser for mye så risikerer den altså å forgifte seg selv, noe som er både upraktisk og ubehagelig.
Leiren er derfor et nødvendig kosttilskudd for å kunne leve på en giftrik diett. Den legger seg som en beskyttende hinne i magesekken og forhindrer at giften tas opp i blodet.
Ifølge forskerne ved Tambopata Research Centre i Peru stemmer begge teoriene. En veldig lur morgenrutine med andre ord. De spiser en god frokost for å rense kroppen sin. Papegøyenes egen morgendetox.
Arapapegøyene kommer i veldig mange farger: for eksempel har vi den grønne soldataraen (øverst i saken), den blå hyasintaraen og mangefargede gulvingerødaraen. Bilder: Thomas Marent.
Et fantastisk sjekkested!
Arapapegøyen drar ikke bare til fuglekafeene for å spise leire. Det er lett å skjønne at fuglen også har andre planer når den ankommer samlingsplassene.
I flere timer før og etter måltidet kretser den rundt «kafeen». Den snakker sammen med andre, småkrangler, flørter, plukker fjær og finner nye partnere.
Hvem vet, kanskje leder et kafémøte til et livslangt parforhold og mange unger i fremtiden? Mange papegøyearter er nemlig sosialt monogame. Noen arapapegøyer holder seg til samme partner gjennom hele livet.
Alt i alt oppfører de seg litt som single mennesker som treffes på et trendy utested en lørdag kveld.
