Problemet med papir
Behovet for tømmer til papir og papirmasse er en av de største truslene mot regnskogen. Hvert år hogges eller brennes enorme regnskogsområder for å etablere nye tømmerplantasjer, og også regnskogstømmer brukes i papirproduksjon. Dette truer både menneskene og dyrene som lever i regnskogen.
TØMMER: Tømmertransport i Indonesia. Foto: Regnskogfondet
Den globale etterspørselen etter tømmer kan øke med 54% fra 2010 til 2050 ifølge en studie publisert i Nature, noe som vil øke presset på regnskogen ytterligere.
Rundt 33-40 % av tømmeret på verdensmarkedet brukes til å produsere papirprodukter, emballasje og syntetiske fibere.
Det er ofte vanskelig å vite med sikkerhet hvor trefibrene i papiret vi kjøper kommer fra, men vi vet at både store mengder plantasjetømmer og trær fra eldgammel og artsrik regnskog ender opp som papirprodukter.
TRANSPORT: Indonesisk tømmertransport. Foto: Regnskogfondet
Kina – storimportør av regnskogstømmer
Kina er i dag verdens største papirprodusent. Landet er avhengig av å importere store deler av råvarene som brukes i papirproduksjonen, og er derfor også verdens største importør av papirmasse.
Store deler av det importerte tømmeret og papirmassen til Kina kommer fra Indonesia og Brasil– to høyrisikoland når det gjelder regnskogsødeleggende tømmerhogst og problematiske tømmerplantasjer. Indonesia eksporterer over halvparten av all papirmassen sin til Kina.
Papirplantasjer i Indonesia - en regnskogversting
Indonesia er en av verdens ti største produsenter av papir- og papirmasse. Den voldsomme veksten i papirindustrien har gått langt raskere enn arbeidet med å sikre en bærekraftig forsyning av råvarer, og hogst for å gjøre plass til papirplantasjer har siden 1990-tallet vært en av de største årsakene til at landets regnskog raseres.
Etter en periode med nedgang i papirindustriens avskoging, viser en undersøkelse at avskogingen knyttet til papir og papirmasse i Indonesia ble femdoblet mellom 2017-2022.
Store regnskogområder er nå erstattet av papirplantasjer, og lavlandsregnskogen i Sumatra – tidligere et av verdens mest artsrike økosystem – er nesten borte. Avskoging forbundet med papir og papirmasseindustrien de siste årene skjer i all hovedsak i Kalimantan, den indonesiske delen av øya Borneo.
PAPIR: Plantasjetømmer til produksjon av papir og papirmasse i Indonesia, 2025. Photo: Shutterstock
Ulovlig hogst
Et stort problem er at papirindustrien i Indonesia også er sterkt avhengige av tømmer fra naturskog for å dekke etterspørselen. Dette er problematisk i seg selv fordi vi ikke har noe regnskog å miste, og fordi denne hogsten ofte er ulovlig.
Det er vanskelig å fastslå opprinnelsen til papir og papirmasse – og dermed vanskelig å oppdage om det kommer fra en ulovlig kilde. Det må gjennomføres vitenskapelige og kostbare analyser av fiberprøver for å identifisere kilden til papir- og papirmasse, noe som skaper grobunn for ulovligheter med høy fortjeneste og lav risiko.
MONOKULTUR: En palmeoljeplantasje i Indonesia der det før lå regnskog. Rikt naturmangfold erstattes med et økosystem med få arter. Foto: Regnskogfondet
Plantasjer øker presset på regnskogen
Det blir ofte hevdet at plantasjer kan bidra til å redusere presset på naturskog. I praksis blir plantasjer imidlertid svært ofte etablert i regnskogsområder, og/eller på områder der urfolk har tradisjonelle rettigheter.
Store monokulturplantasjer har også alvorlige konsekvenser for det lokale miljøet, blant annet på grunn av manglende biologisk mangfold, bruk av sprøytemidler, høyt forbruk av lokale vannressurser og økt risiko for brann.
LOKALBEFOLKNING: Mange medlemmer av urfolket Orang Rimba i Indonesia mistet regnskoghjemmet sitt da den ble ødelagt for å anlegge oljepalmeplantasjer og bor nå i plantasjene. Foto: KKI WARSI
Konflikt med lokalbefolkningen
Hogging av regnskog og etablering av tre- og oljepalmeplantasjer fører ofte til konflikter med og brudd på rettighetene til urfolk og lokalsamfunn.
Urfolk og annen lokalbefolkning står ofte svakt i konfliktene mot store hogst- og plantasjeselskaper fordi de mangler formelle rettigheter til skogene de har forvaltet i hundrevis av år. Ofte blir plantasjetillatelsene gitt uten at lokalbefolkningen i området involveres.
Foto: CCAC North Library/Flickr
Er papiret i bøker produsert i Norge et problem?
Regnskogfondet spurte i mars 2025 de største norske forlagene hvor papiret deres stammer fra. Vi fikk kun svar fra Cappelen Damm og Gyldendal. Papiret som brukes i deres norskproduserte bøker stammer i all hovedsak fra europeisk tømmer, men Gyldendal melder at 2 % av bøkene deres trykkes i samarbeid med andre i Kina. Dette gjelder særlig barnebøker med musikk, knapper, lydeffekter osv. Bøker trykket i Kina kan være forbundet med høyere risiko for regnskogødeleggelse.
Trusselen mot regnskogen fra papirindustrien er økende, og Regnskogfondet oppfordrer både produsenter og forbrukere til å ta valg som ikke ødelegger regnskog.
Regnskogfondets anbefalinger er:
- Begrens papirforbruket
- Velg resirkulerte papirprodukter
- Velg papirprodukter med Svanemerket
