Problemet med biodrivstoff

Biodrivstoff er flytende eller gassformig brensel som er fremstilt av biologisk materiale, ofte kalt biomasse. Det brukes som erstatning for fossilt drivstoff som olje og gass.

For å unngå farlige klimaendringer er det helt avgjørende å finne alternative energikilder som erstatter fossilt drivstoff. Biodrivstoff er et av de alternative energikildene som brukes, men det er ikke all biodrivstoff som reelt sett er miljøvennlig med dagens produksjonsmetoder.

Konvensjonelt biodrivstoff går utover natur og klima

Det er vanlig å skille mellom konvensjonelt og avansert biodrivstoff etter hvilket råstoff som er benyttet, men også etter produksjonsmetode.

Konvensjonelt biodrivstoff fremstilles av råstoff som også kan brukes til å produsere mat, matoljer eller dyrefôr (landbruksvekster). Det krever store landområder og går utover naturen og klimaet.

Store områder med tropisk skog og regnskog i Amazonas og Sørøst-Asia er allerede avskoget for å gjøre plass til soya- og palmeoljeplantasjer, og økt etterspørsel setter ytterligere press på regnskogen. Bruk av konvensjonelt biodrivstoff kan dermed gi betydelig større klimautslipp enn fossilt drivstoff, og det er derfor ikke en god løsning for å få ned klimautslippene.

Avansert biodrivstoff kan sette press på regnskogen

I dag er nesten alt biodrivstoffet på norske veier såkalt “avansert”.

Avansert biodrivstoff lages i hovedsak av rester og avfall, og det betyr at det ikke inneholder for eksempel palmeolje eller soya som kan være dyrket på områder der det før lå regnskog.

Men også blant det avanserte biodrivstoffet er det forskjell på hvor bærekraftig det reelt sett er. Biodrivstoff fra slakteavfall og brukt frityrolje (såkalt B-råstoff) er det vi bruker aller mest av i Norge.

Denne typen biodrivstoff kan indirekte sette press på regnskog og annen natur, fordi økt bruk i Norge kan føre til mindre tilgang på dette til andre formål. På disse andre markedene kan dette da bli erstattet av soya- og palmeolje og føre til avskoging. Brukt frityrolje er også et råstoff som er forbundet med risiko for svindel.

Det eneste reelt bærekraftige og miljøvennlige alternativet for produksjon av biodrivstoff er blant annet avfall fra jordbruk, skogbruk og industri (såkalt A-råstoff). Det er begrenset tilgang på A-råstoff, fordi det er dyrt og vanskelig å lage. Økt bruk av A-råstoff vil imidlertid ikke føre til samme presset på regnskogen, fordi bruksområdet til A-råstoffer er begrenset i forhold til bruksområdet til B-råstoffer.

Norsk bruk av palmeolje i biodrivstoff strupt

Palmeolje i biodrivstoff var tidligere et stort problem i Norge. I toppåret 2017 ble det brukt 317 millioner liter palmeolje i biodrivstoffet. Etter årevis med press fra Regnskogfondet og våre allierte, innførte myndighetene strengere krav til innholdet i biodrivstoff i 2021.

Dette har ført til at norsk bruk av palmeolje i biodrivstoff i praksis er strupt.

Risiko for at norske utslipp flyttes over på regnskogland

For å få ned utslipp av klimagasser, har Norge et omsetningskrav hvor drivstoff til veitransport skal inneholde en viss andel biodrivstoff. Hovedkravet innebærer at de som selger drivstoff må sørge for at 19 prosent av drivstoffet de omsetter til veitrafikk er biodrivstoff. I tillegg er det et delkrav om at 12,5 prosent skal være avansert biodrivstoff.

Det er viktig å passe på at norske myndigheter ikke fristes til raske kutt i Norges klimagassutslipp ved å kreve økt bruk av biodrivstoff i veitransport- uten å stille krav om at den økte bruken skal være fra det mest miljøvennlige avanserte biodrivstoffet laget av A-råstoff.

Regnskogfondet mener at en norsk økning i bruk av biodrivstoff i praksis vil bli umulig å få til i dag uten at det setter press på natur og regnskog, i og med at er begrenset tilgang på miljøvennlig avansert biodrivstoff.

Resultatet av økt bruk blir i realiteten at Norges utslipp dyttes over på regnskogland hvor store områder avskoges. Dette er en dårlig måte å løse Norges store klimautslipp på.