Regnskogen har eksistert i mange millioner år
Regnskogen er et skattkammer. De fleste av landjordens mest unike dyr og planter lever i regnskogen. Hjemmet deres er truet, og du kan gjøre en forskjell.
Regnskogen har eksistert i over 60 millioner år. Den er hjemmet til opptil 80 prosent av alle dyr og planter på jorden.
Foto: Araquém Alcântara
70 prosent av kreftmedisiner med virkestoffer fra planter, kommer fra planter som kun finnes i regnskogen.
Foto: Kyrre Lien
Men nå kan det være slutt.
Foto: Araquém Alcântara
Hvert sjette sekund forsvinner regnskog tilsvarende en fotballbane – for at vi skal få kjøtt, soya, palmeolje og tømmer.
Foto: Araquém Alcântara
Vi kan ikke la det skje.
Foto: Thomas Marent
– Til nå har menneskene rasert et regnskogsområde større enn hele EU, Storbritannia, Norge, Island og Sveits til sammen. Det meste har skjedd de siste 50 årene, forteller Anders Krogh (47), spesialrådgiver i Regnskogfondet.
VIKTIG ARBEID: Anders Krogh kom nylig hjem fra en stor samling i Peruansk Amazonas i regi av Regnskogfondet. Her avbildet med den lokale befolkningen.
Han kom nylig hjem fra verdens største regnskog, Amazonas. Sammen med urbefolkningen, allierte og partnere har Krogh forsøkt å legge en livsviktig plan: Hvordan kan vi beskytte den gjenværende regnskogen og hjemmet til så mange?
Det er ikke første gang Krogh besøker regnskogen. Allerede i 1999 tok han turen for første gang - en tur som viste seg å bli svært betydningsfull.
I ett år bodde han sammen med urfolk i Peru, et samfunn som i tusenvis av år har levd i, og av, regnskogen uten å ødelegge den. Men han innså etter hvert at det var fra Norge han best kunne hjelpe.
Siden har han jobbet i Regnskogfondet som har den samme visjonen som han satte seg for mange år siden: Å beskytte regnskogen og menneskene som har levd der i generasjoner.
– To tredjedeler av verdens tropiske regnskog er nå fullstendig utslettet eller delvis ødelagt. Hvis vi virkelig vil bremse den globale oppvarmingen som påvirker oss alle, er det ingen vei utenom å stanse raseringen.
– Hele 6–8 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra rasering av tropisk regnskog. Det er mer enn fra alle biler og fly til sammen, forteller Krogh.
Trærne i regnskogen gjør en viktig jobb med å fange opp CO2 fra atmosfæren og lagre karbon. Når trærne hogges frigjøres klimagassen og slippes ut i luften vi puster. Utslippene er i overkant av tre milliarder tonn CO2 årlig.
– Videre er det like viktig å unngå at vi når et vippepunkt der de siste store regnskogsområdene kollapser på grunn av redusert nedbør som følge av avskogingen. Forskning viser at vi kan nærme oss et slikt vippepunkt i Amazonas og på øya Borneo, sier han og fortsetter:
– Regnskogen vil da konverteres til savanne på skremmende kort tid uten at vi kan stoppe det. Da vil de fleste planter og dyr på jorden forsvinne og verdens mest unike økosystem vil være borte for alltid, sier Krogh.
Den gode nyheten er at denne krisen er menneskeskapt, og dette kan vi stoppe. Men, det haster.
Du kan gjøre en forskjell!
REGNSKOGEN SOM HJEM: 260 millioner mennesker lever i dag i verdens regnskoger. Om lag 60 millioner av disse er urfolk. Foto: Araquém Alcântara
Ønsker du å bidra?
I dag har Regnskogfondet rundt 10.000 digitale regnskogvoktere rundt om i Norge. Som regnskogvokter bidrar du i kampen med å beholde den unike skogen.
Lite betyr mye. Du kan bidra til å gjøre en forskjell.
250 kroner pr måned =Bevarer 600 trær i ett år
600 trær tilsvarer det årlige utslippet til 105 nordmenn.
Bli Regnskogvokter
Regnskogen ligger som et grønt belte rundt ekvator
Opprinnelig dekket den tropiske regnskogen 9,7 prosent av jordens landareal. I dag er det redusert til 6,4 prosent. Hovedgrunnen til raseringen er produksjon av kjøtt, soya, palmeolje og tømmer. Dette er populære råvarer med global etterspørsel, også i nord.
De som står bak avskogingen er ofte store kommersielle selskaper.
Amazonas i Sør-Amerika er verdens største regnskog. På bildene nedenfor kan du se hvor mye skogen har minsket fra førindustriell tid og fram til 2018.
Foto: Araquém Alcântara
Den unike regnskogen
Verdens regnskoger er livsgrunnlaget for 260 millioner mennesker. 60 millioner av disse er urfolk, blant annet Wajapi-indianerne i Brasil som vist på bildet over. Urfolk er gjerne de opprinnelige innbyggerne i et område, ofte med egne kulturer, skikker, tradisjoner og helt unike språk. I Amazonas er det spor etter nomadiske samfunn så langt som 13.000 år tilbake.
Når regnskogen forsvinner, forsvinner også livsgrunnlaget til disse menneskene.
LEVER HØYT: Korowai-folket på Vest-Papua i Indonesia er kjent for å bygge husene sine i tretoppene.
Rikt dyreliv
Den tropiske regnskogen er jordens skattkammer av liv. Selv om den kun dekker 6,4 prosent av landjorden, finnes over halvparten av jordens kjente dyrearter i regnskogen. Forskere anslår at opptill 80 prosent av alle jordens dyre- og plantearter lever her.
Her bor det alt fra små trespissmus og villsvin til sumatratigere og fjellgorillaer.
Men mange er utryddingstruet. Verdens dyrebestander har blitt redusert med alarmerende 69% siden 1970! En av de viktigste årsakene er ødeleggelse av regnskogen og arealendringer i dyrenes leveområder. Blant de utryddingstruende artene finner vi orangutangen, sumatratigeren, borneoelefanten og fjellgorillaen.
Foto: Araquém Alcântara og Thomas Marent
Foto: Thomas Marent
Flygende elver
Regnskogen bryter også med de vanlige reglene for nedbør. Trærne produserer nemlig sitt eget regn! Det sendes mer vann opp i atmosfæren i form av fordamping fra blader, enn det som renner ut i havet fra verdens største elvesystem, Amazonas.
Dette vannet kommer ned igjen i form av regn. Nedbøren føres langt utover eget område, i form av flygende elver. Denne nedbøren er avgjørende viktig både for klima og matsikkerhet. Om vi ikke stanser avskogingen risikerer vi at deler av verdens matsystem kollapser. Vi ser allerede tegn til denne kollapsen. Dette vil også ramme nordmenn.
Regnskogfondets viktige arbeid
Regnskogfondet ble opprettet i 1989 og har siden den gang kjempet for regnskogen.
– Regnskogfondet i Norge beskytter i dag et totalt areal med regnskog som er nesten like stort som Norge og Sverige til sammen. Dette betyr at vi hvert år avverger CO2-utslipp tilsvarende 1,5 ganger Norges totale årlige utslipp, i tillegg til å bevare hjemmene til dyr og mennesker, forteller Krogh.
I fjor bidro Regnskogfondet til seier og eierskap av land for isolerte urfolk i Peru. I 2020 resulterte arbeidet deres i at palmeolje forsvant i biodrivstoff på norske veier. Det er også Regnskogfondet som førte til at 70 prosent av palmeoljen forsvant fra norske matvarer. Dette er kun noen få av mange seiere.
–Det er bevist at bevaring av regnskogen er mest effektiv når forvaltningen skjer av lokalsamfunnet selv. Vi jobber derfor med å gi støtte og opplæring i lover og regler slik at menneskene som bor der selv kan stoppe ulovlige tømmerhuggere, forteller Krogh.
I november i år økte håpet for regnskogen. Da kom den viktige nyheten om at Lula var valgt som ny president i Brasil. I motsetning til sin forgjenger Bolsonaro er han sterkt imot avskoging.
Likevel er regnskogens fremtid usikker.
DAVID MOT GOLIAT?: En enslig demonstrant kjemper for å bevare regnskogen. Foto: Stefan Kistler/Regnskogfondet
PALMEOLJE: Det er lett å se forskjell på regnskog til venstre og palmeoljetrær til høyre. Foto: Regnskogfondet
– Selv om vi ser en positiv utvikling i enkelte viktige regnskogsland har den årlige avskogingen økt de siste årene på verdensbasis. Det begynner virkelig å haste dersom vi skal klare å redde denne helt unike skogen, sier Krogh.
– Men jeg har tro på at vi skal få det til sammen. Det gir meg motivasjon til å jobbe med dette hver eneste dag, avslutter Krogh.
Hva gjør Regnskogfondet?
- Bidrar direkte til beskyttelse av et totalt område med regnskog som tilsvarer hele Norge og Sverige til sammen (720.000 kvadratkilometer)!
- Gi støtte til vaktposter slik at lokalsamfunn i regnskogen selv kan stoppe ulovlige tømmerhuggere.
- Gi opplæring i lover og grunnleggende rettigheter til menneskene som lever i og av regnskogen.
- Bidrar med advokathjelp til rettsaker så urfolk og skogfolk får rettslig kjennelse på at de har retten til sin egen regnskog. Vi ser det at der urfolk og skogfolk får retten til sin egen skog, der blir den stående.
- Gi opplæring og teknisk utstyr slik at urfolk og skogfolk kan dokumentere bruk og rettigheter til skogen sin, og dermed unngå at myndighetene gir skogen til hogst- og gruveselskaper.
- Vi deltar i en rekke internasjonale prosesser som angår regnskog og urfolks rettigheter, blant annet i klimaforhandlingene og i FNs menneskerettighetsråd. I nært samarbeid med våre partnere jobber vi for at bistandsgivere og finansinstitusjoner som Verdensbanken skal føre en politikk som sikrer urfolks rettigheter og bevarer regnskog.
- Her hjemme har vi tett dialog med blant andre Klima- og Miljødepartementet om Norges regnskogsatsing og Oljefondet om investeringer i regnskogødeleggende virksomheter.
