​Regnskogen bremser klimaendringene
De årlige klimagassutslippene fra avskoging tilsvarer de årlige utslippene fra alle verdens biler og båter til sammen. Verdens skoger er et gigantisk karbonfangst- og lagringsanlegg. Å bevare regnskog bidrar dermed til å bremse globale klimaendringer.
Verdens skoger og jordsmonnet under den lagrer rundt 650 milliarder tonn karbon. Det er mer karbon enn det som finnes i atmosfæren. Karbonet omdannes til klimagassen CO2 når skogen brennes eller ødelegges.
NÃ¥r skogen vokser, enten ved at det vokser til ny skog eller ved at den gamle skogen blir tettere, tar den opp CO2 og omdanner dette til karbon i trestammer og annen biomasse.
Skogen er altså et stort karbonfangst- og lagringsanlegg, og dersom skogen forsvinner frigjøres store mengder CO2. Menneskelige utslipp hittil har ført til at CO2- innholdet i atmosfæren nå er på sitt høyeste på 800.000 år.
Det er dermed avgjørende å stoppe avskogingen for å hindre globale klimaendringer.
Urfolk bevarer skog
Utslippene som skyldes avskoging er i overkant av tre milliarder tonn CO2 årlig. De nyeste beregningene, blant annet fra FNs klimapanel (IPCC), tilsier at avskoging og degradering av skog nå står for 10-15 prosent av menneskeskapte klimagassutslipp.
BESKYTTERE: Urfolksterritorier er effektiv beskyttelse av skog. I territorier formelt tildelt til urfolk og andre skogfolk er det lagret 37,7 milliarder tonn karbon. Jenta på bildet tilhører Panara-folket i Brasil.
Urfolksterritorier er effektiv beskyttelse av skog. I territorier formelt tildelt til urfolk og andre skogfolk er det lagret 37,7 milliarder tonn karbon, ifølge World Resources Institute (WRI) og Rights and Resources Initiative (RRI).
Beregninger for skogens klimagassutslipp og karbonlagring kan variere mye, ettersom tall for hvor mye skog som ødelegges hvert år er nokså usikre.
Bedre teknologi for satellittmålinger gjør likevel at både overvåking av skog og av karboninnholdet i skog blir stadig bedre.
Regnskogland på utslippstoppen
Brasil og Indonesia, to av verdens viktigste regnskogland, har så store utslipp fra avskoging at det plasserer dem i verdenstoppen av klimaforurensere.
De tykke skogkledte torvmyrene i Indonesia lagrer enorme mengder karbon, og når de ødelegges og erstattes med plantasjer, er utslippene av CO2 så store at det har global betydning.
Brasil klarte en periode å begrense utslippene gjennom en storstilt satsing fra myndighetene og gjorde da mer for å bremse de globale klimaendringene enn noe annet land på kloden. De senere årene har det dessverre gått feil vei, mye fordi de nåværende myndighetene i Brasil har nedprioritert miljø og regnskogbevaring og åpnet opp Amazonas for jordbruk og industri.
Kutt i utslippene fra ødeleggelsen av tropeskog er et svært effektivt virkemiddel for å bidra til å nå FNs mål om å ikke øke den globale temperaturen med mer enn to grader.
Skogbevaring, et relativt enkelt tiltak
Bevaring av skog er et av de viktigste klimatiltakene vi har, og redusert avskoging er et tiltak som er mulig å iverksette rimelig raskt. Siden det haster å redusere verdens klimagassutslipp, er alt vi kan gjøre som får rask effekt viktig å gjennomføre. Dette er noe av bakgrunnen for oppstarten av REDD+ (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation ).
Utviklingsland som reduserer avskogingen, og dermed bidrar til et globalt gode som reduserte utslipp, skal gjennom REDD+ få økonomisk kompensasjon.
Kutt i utslippene fra ødeleggelse av tropeskog er et veldig effektivt virkemiddel, men er ikke nok alene. I tillegg må vi også få andre sterke virkemidler på banen for at vi skal klare å nå FNs mål om å ikke øke den globale temperaturen med mer enn to grader.
Les mer om regnskog og klima i vårt nyhetsarkiv.
