Dette mener Regnskogfondet om tømmersertifisering

På verdensbasis finnes det i dag over 50 forskjellige sertifiseringsordninger for tømmer. På sitt beste kan sertifiseringsordninger bidra til økt tilbud og etterspørsel etter tømmerprodukter som bidrar til miljømessig og sosialt bærekraftig skogforvaltning. På sitt verste kan sertifisering derimot bidra til grønnvasking av hogst som ødelegger regnskogen.

Skogsertifisering er i dag frivillige ordninger som omfatter både inspeksjon av tømmerhogst og sporing av tømmer, cellulose og andre skogprodukter, for å sikre at skogbruket blir drevet etter de standardene som sertifiseringsordningen angir. Skogbruksaktiviteten skal evalueres av en uavhengig tredjepart. Om lag ti prosent av verdens skoger er sertifisert.

Sertifiseringen er normalt delt inn i to ulike deler:

1. Sertifisering av skogforvaltningen omfatter en vurdering av ulike miljømessige, økonomiske og sosiale virkninger av skogforvaltning og hogst.
2. Sertifisering av produkt skal kontrollere og dokumentere at det ferdige produktet stammer fra det sertifiserte skogbruket i alle ledd i verdikjeden. Sertifiserte skogprodukter spores hele veien fra skogen, til produksjonsprosessen, og til slutt ankommer de butikkhyllene som et sertifisert produkt.

Sertifiseringsordningene Forest Stewardship Council (FSC) og Programme for the Endorsement of Forest Certification (PEFC) er de to største internasjonale sertifiseringsordningene for tømmer. Det er allmenn enighet blant miljøorganisasjonene at FSC er den ordningen som har strengest regelverk av disse to, men det er likevel mange som mener at FSC ikke stiller strenge nok krav og har god nok kontroll med tømmerhogsten.

Forest Stewardship Council (FSC)

FSC er av mange framhevet som den mest ambisiøse og vellykkede skogsertifiseringsordningen, og ble etablert i 1993 som et samarbeidsprosjekt mellom en rekke miljøorganisasjoner og internasjonale hogstselskaper. FSC er den raskest økende sertifiseringsordningen i verden, og i november 2014 var 183 million hektar skog i 79 land FSC-sertifisert.

Hoveddelen av FSC-sertifiseringen er i Europa og Nord-Amerika, mens i underkant av ti prosent av tømmeret som er FSC-sertifisert kommer fra tropisk og sub-tropisk skog.

FSC har over lang tid møtt sterk kritikk fra en rekke miljøorganisasjoner, deriblant Regnskogfondet, og flere organisasjoner har meldt seg ut av ordningen.

Kritikken mot FSC handler blant annet om følgende:

FSC har for svake retningslinjer

Flere av organisasjonene som i sin tid var med på å etablere ordningen (FERN, Naturskyddsforeningen, FoE, EWNI, Robin Wood), har trukket seg ut fordi de mener den over tid har utviklet for dårlige retningslinjer. Det er hevdet at årsaken er økt konkurranse fra andre sertifiseringsordninger med svakere retningslinjer. Økt konkurranse fra andre sertifiseringsordninger med svakere retningslinjer har ført til et press mot FSC for at de skal svekke sine egne retningslinjer som en måte å opprettholde sin størrelse i markedet.

Kan tjene mer penger på svak kontroll

Sertifiseringsorganene betales av bedrifter som ønsker å bli sertifisert. Det er derfor i sertifiseringsorganenes interesse å ikke være for "vanskelige", da det ville ført til færre oppdrag. Dette er en klar interessekonflikt som undergraver uavhengigheten til sertifiseringsorganene.

FSC inneholder også usertifisert tømmer

Såkalt "FSC mix" tillater at en andel av tre- eller papirproduktet er ikke-sertifiserte og ikke-resirkulerte. Denne klassifiseringen ble innført for å øke tilbudet av FSC-sertifiserte produkter. Det usertifiserte trevirket ifølge regelverket kontrolleres slik at det ikke stammer fra ulovlig hogst, hogst fra skog med høy verneverdi, plantasjer som ble etablert på bekostning av naturskog eller områder som urfolk hevder retten til. Slikt trevirke kalles kontroversielt tømmer.

Ved flere tilfeller har det imidlertid vist seg at det usertifiserte tømmeret ikke er kontrollert. Selskapene er selv ansvarlige for å gjennomføre en risikoanalyse for å unngå kontroversielt tømmer, men undersøkelser viser at det det er svært varierende hvor god denne risikoanalysen er. Dette fører til at FSC-merkede produkter kan inneholde kontroversielt tømmer.

Selv om FSC mix i utgangspunktet var ment som en midlertidig løsning for å øke tilbudet av sertifisert tre- og papirprodukter, har det for mange bedrifter blitt en permanent ordning.

Programme for the Endorsement of Forest Certification Systems (PEFC)

PEFC er FSCs største konkurrent, og er i dag verdens største sertifiseringsordning etter areal. I motsetning til FSC ble PEFC etablert av næringsinteressenter, og det er skognæringen som selv har laget retningslinjene.

PEFC har generelt lav tillit blant miljøorganisasjoner, og har blant annet fått kritikk for å sertifisere hogst som fører til brudd på urfolks rettigheter og tap av viktige leveområder for truede arter.

PEFC er en ordning som baserer seg på gjensidig anerkjennelse av nasjonale skogsertifiseringsordninger. Det betyr at det er stor variasjon i hvilke standarder en PEFC-sertifisering oppfyller. De nasjonale standardene godkjent av PEFC i viktige regnskogsland som Indonesia og Malaysia er svake, og gir ingen garanti for bærekraftig skogforvaltning.

Den indonesiske skogsertifiseringsordningen IFCC er nylig godkjent som lokal partner av PEFC, noe som er kritisert av blant annet Greenpeace og FERN. Den indonesiske ordningen sertifiserer blant annet plantasjer som er etablert i regnskog helt fram til 2011 (sammenlignet med 1994 for FSC).

I Malaysia, har den PEFC-godkjente sertifiseringsordningen MTCS fått mye kritikk for å sertifisere tømmer som er hogget på en ikke-bærekraftig måte, og der urfolks rettigheter til tradisjonelle landområder ikke er anerkjent.