Regnskogen beskytter mot klimaendringer
Regnskogen binder opp minst 1000 milliarder tonn CO2. Å stoppe ødeleggelsen av regnskog er ikke bare et av våre mest effektive klimatiltak – det er også helt nødvendig hvis verden skal unngå klimakatastrofe.
Hvorfor sier vi at regnskogen er så viktig i kampen mot klimaendringene?
Alle levende vekster absorberer klimagassen CO2 gjennom fotosyntesen. I regnskogen vokser trær og planter tettere enn noe annet sted på kloden, og denne gigantiske massen av vegetasjon fungerer dermed som en diger svamp som suger klimafarlig CO2 ut av atmosfæren.
Denne CO2en omdannes til karbon som blir en del av trestammer, planter og jordsmonn.
Derfor kaller vi regnskogen for verdens største «karbonlager». Det
ligger nemlig minst 1000 milliarder tonn CO2 bundet opp i all biomassen i regnskogen. Alt dette karbonet frigjøres og slippes ut i luften når plantelivet –
greiner og blader, stammer og stilker – dør og brytes ned.
Visste du at: Regnskogen binder opp minst 1000 milliarder tonn CO2. Det tilsvarer Norges klimagassutslipp i 20 000 år.
I utgangspunktet bidrar ikke de naturlige utslippene fra regnskogen til global oppvarming. Karbonet som frigjøres fra vekster i
regnskogen som dør brukes av ny vegetasjon som vokser til.
Med andre ord: Regnskogen både absorberer og slipper ut CO2 i en evig syklus.
Til vanlig suger regnskogen opp mye mer klimagasser enn det den produserer selv.
Problemet oppstår når skogen ødelegges av krefter utenfra.
Når deler
av vegetasjonen hugges eller degraderes, for eksempel for å gjøre plass
til beitemarker eller soyaåkre, mister skogen kapasiteten til å
absorbere CO2, og CO2en fra de ødelagte plantene og trærne fyker rett ut
i atmosfæren.
Verdens regnskoger ødelegges nå i så stort tempo at den slipper ut 3,5 milliarder tonn CO2 hvert år.
Dette tilsvarer minst seks prosent av verdens samlede, årlige klimagassutslipp (metan, C02 og lystgass). Dersom vi kun ser på verdens samlede årlige C02-utslipp, så står ødeleggelsen av tropisk regnskog for rundt 10 prosent. (Se regnestykke nederst i saken for kilder).
Men utslippene fra døde trær stopper ikke der. Hvert tre som felles kan også bidra til å skape en selvforsterkende spiral der regnskogens evne til å ta opp CO2 svekkes og skogen kan bli en netto uslippskilde. Det er dette vi kaller skogens vippepunkt.
Problemet med regnskogens klimavippepunkt
En tropisk regnskog er et komplisert, selvgående økosystem. Hele systemet bygger på skogens evne til å ta opp vann, som fordamper og blir til regn som igjen gir grobunn til nytt liv. Hvis for mye av skogen forsvinner, vil ikke resten klare å holde seg i live, fordi skogens evne til å samle og distribuere fuktighet svekkes.
Når en bit av regnskogen ødelegges, blir altså skogen rundt tørrere
og varmere. Dette gjør at flere planter og trær dør. I tillegg blir det
enklere for skogbranner å spre seg. Resultatet blir en selvforsterkende spiral av
klimagassutslipp.
OND SPIRAL: For hver kvadratmeter med regnskog som forsvinner, svekkes resten av skogens livsevne. Foto: Regnskogfondet.
Vi nevnte tidligere at regnskogen vanligvis absorberer mer CO2 enn den slipper ut.
Men nå advarer forskere om at så mye av regnskogen har forsvunnet eller blitt degradert at store deler av regnskogen nå slipper ut mer CO2 enn den tar opp, selv i områder der skogen ved første øyekast ser frodig og grønn ut.
Vårt viktigste, levende karbonlager er i ferd med å knekke sammen. Det betyr ikke bare gigantiske klimagassutslipp når skogen forsvinner. Hele planetens evne til å absorbere CO2 og lage oksygen vil svekkes for all overskuelig framtid.
Selv om verden over natten slutter å bruke olje og alle kull- og gasskraftverkene stenges i morgen, trenger vi fortsatt regnskogen for å unngå klimakatastrofe.
Derfor haster det med å redde regnskogen.
Slik regner vi klimautslipp fra regnskogødeleggelse
Regnskogfondet tar utgangspunkt i at en hektar med regnskog inneholder minst 150 tonn karbon*. Dette er et konservativt estimat, og det relle tallet er sannsynligvis noe høyere.
Omregnet til CO2**, altså mengden CO2-gass som skapes når karbonet brytes ned og slippes ut i atmosfæren, blir dette 550 tonn CO2 for hver hektar. Det tilsvarer altså 55 500 CO2 per kvadratkilometer.
Beregninger fra Regnskogfondet viser at det i gjennomsnitt har forsvunnet 32 500 kvadratkilometer med regnskog hvert år mellom 2002 og 2019. Avskoging av regnskogen har dermed i gjennomsnitt skapt utslipp på 1,8 milliarder tonn CO2 hvert år.
Basert på gjennomsnittet fra de siste årene, utgjør dermed ødeleggelsen av regnskogen om lag 3 prosent av verdens årlige klimagassutslipp.
I tillegg kommer utslipp fra degradering av regnskog. Dette refererer til tilfeller der regnskogen blir skadet eller delvis ødelagt, uten å bli helt rasert over et større område. Disse utslippene er noe vanskeligere å beregne, men forskere anslår at de globale utslipp fra degradering er minst like store som utslippene fra ren regnskograsering.
Legger vi sammen utslippene fra avskoging og degradering, lander vi derfor på utslipp på rundt 3,5 millarder tonn CO2 hvert år, eller rundt seks prosent av verdens årlige klimagassutslipp.
*Tallene kan varierer litt ut i fra metode og område: for eksempel antar forskere at en hektar med frisk Amazonas-regnskog kan lagre 223 tonn karbon, mens deler av den høytliggende Kongo-regnskogen lander på 150 tonn. Når Regnskogfondet går ut i fra 150 tonn per hektar i gjennomsnitt er dette et konservativt estimat som også tar høyde for at mye eksisterende regnskog er degradert, og derfor inneholder mindre karbon enn frisk, urørt regnskog.
** For å regne fra fysisk karbon til CO2 ganger man mengden karbon med 3,67.
