Orangutangen finnes bare på to steder i verden

Det finnes tre orangutangarter som i dag bare lever i regnskogene på øyene Borneo og Sumatra i Indonesia. Verdens naturvernunion (IUCN) estimerer at det i dag finnes omtrent 50 000 orangutanger på Borneo, omtrent 13 500 Sumatra-orangutanger og omtrent 800 Tapanuli-orangutanger. Og de blir stadig færre. Orangutangen står i fare for å bli utryddet.

Intelligent og oppfinnsom

Orangutangen er et intelligent dyr. Når troperegnet øser ned over regnskogen finner orangutangen fram blader og grener for å konstruere en paraply eller regnjakke. Samme metode brukes når orangutangen vil ha litt skygge fra den stekende solen i tretoppene. Men oppfinnsomheten stopper ikke her. Når sumatraorangutangen spiser yndlingsfrukten durian, kan den bruke et blad som serviett til å tørke seg rundt munnen med. Og ved å bruke grener som spisepinner kan den fiske insekter ut fra hulrom i trærne eller honning ut fra bikuber.

Bor i tretoppene

Det er ikke bare orangutangens store hjerne og intelligens som kan minne litt om mennesket. Hvis du ser nøye etter vil du legge merke til orangutangens store, sorte øyne som er plassert på nøyaktig samme sted som hos mennesket. I tillegg har orangutangen hender til å gripe med akkurat som oss.

Spiser 60 % frukt

Forskerne antar at mennesket og orangutangen skilte sine veier et sted for mellom 9 og 13 millioner år siden.

Dette veiskillet har ført til at mens vi mennesker liker oss best på bakken, er orangutangen stort sett å finne høyt oppe i tretoppene i regnskogen. Her bruker den store deler av dagen sin til å lete etter mat. Og det er stort sett frukt det går i. Over 60 prosent av kostholdet til orangutangen består av frukt. I tillegg spiser den bark, blader, nektar, honning, spirer og insekter.

Og når orangutangen ikke leter etter mat, leter den etter en plass å sove. Orangutangen sover og oppholder seg i nye reder hver natt. Redene lager den av blad og greiner høyt oppe i trærne.

Med sine svært lange armer er det lett for orangutangen å vandre fra tre til tre. Men på grunn av sin store tyngde, blir det vanskelig for orangutangen å slenge seg fra grein til grein, lik aper er så kjent for. I stedet bruker orangutangen sin egen kroppsvekt til å gynge forsiktig fram og tilbake på en grein høyt oppe, helt til den bøyer seg nok til at den kan bevege seg over til nabotreet.

Trives best alene

Det er store forskjeller mellom hunn- og hannorangutangen. Hunnen rager rundt 115 centimeter over bakken og veier 45 kilo. Hannen kan bli opptil 150 centimenter og veie opptil 90 kilo.

Hannorangutangen er som regel mest aktiv når det kommer til å forføre det andre kjønn. Ved hjelp av store kjertler i strupen samler hannorangutangen nok luft til å brøle kraftig til sin utvalgte. Hannen har også store, brede kinnputer, et langt skjegg og en hengende halspose. I tillegg har hannen lange hår på armene som kan se ut som en kappe når armene er utstrakt.

Men i motsetning til oss mennesker og andre menneskeaper som sjimpanse og gorilla, trives orangutangen best alene. Hannen lever stort sett som eneboere i skogen, mens hunnen lever med ett eller to av sine siste avkom. Orangutangen får som regel et barn om gangen hvert sjette eller syvende år, og barna er totalt avhengig av mødrene sine fram til i åtteårsalderen.