Derfor forsvinner regnskogen
Regnskogen ødelegges på grunn av stor etterspørsel etter råvarer som mat og dyrefôr, tømmer og papir, metaller, olje og gass. Bygging av veier og vannkraftverk er også en viktig årsak.
KVEG: Kveg beiter på ødelagt regnskog i Brasil. Beitemark for kveg er hoveddriveren bak regnskogødeleggelse i brasiliansk Amazonas. Foto: Araquem Alcantara
Over halvparten av all avskoging det siste tiåret skyldes jordbruk, og da særlig produksjon av palmeolje, soya og kjøtt.
Før var det småbønder som fikk skylda for avskogingen. Om lag 750 millioner mennesker er avhengige av skogen for livsgrunnlaget sitt. Småbønder, som ofte mangler retten til eget land, har til dels vært tvunget til å fjerne skog for å få inntekter fra avlingene sine.
Men i dag er det i hovedsak store, kommersielle selskaper som avskoger mest, særlig i Sør-Amerika, der avskogingen er høyest.
I Sentral-Afrika er småskalajordbruk den største trusselen mot regnskogen. Den generelle avskogingen er fortsatt relativt lav, men det er forventet at storskala hogst vil være hovedårsaken til avskoging i framtida ettersom 30 prosent av skogarealene i regionen er omfattet av hogstkonsesjoner.
HOVEDTRUSLENE MOT REGNSKOGEN:
TØMMER: Tømmer transporteres fra regnskogen i DR. Kongo. Foto: Julie Forchhammer/Regnskogfondet
Tømmer og papir
Økende etterspørsel etter papir og tropisk tømmer er en viktig årsak til avskoging, spesielt i Latin-Amerika og Sørøst-Asia. Det er ventet at den globale etterspørselen etter tømmer vil tredobles innen 2050.
Ødeleggelsen av skogen starter ofte ved at bare de mest verdifulle trærne tas ut. I neste omgang kan dette føre til mer omfattende hogst regnskogen og til slutt total avskoging. Mange steder hogges regnskogen for å gi plass til plantasjer for hurtigvoksende trær, som eukalyptus eller akasie.
Palmeoljeplanter bearbeides etter høsting. Palmeoljeplantasjer truer regnskogen i Sørøst Asia og i økende grad også i Sør Amerika og i DR. Kongo. Foto: Shutterstock
Palmeolje
Palmeoljeproduksjon er hovedårsaken til avskoging i Sørøst-Asia. Store regnskogsområder er blitt hogget og brent for å plante nye palmeoljetrær. Palmeolje er en billig vegetabilsk olje som utvinnes av oljepalmen, og den store etterspørselen etter oljen har gjort den til en viktig eksportvare.
Det globale forbruket er fordoblet siden år 2000. Foruten Sørøst-Asia, dukker det opp nye plantasjer i Brasil, Papua Ny-Guinea og Den demokratiske republikken Kongo.
SOYA: Soyahøsting i Brasil. Soyadyrking legger beslag på store landområder i Brasil og har drevet storfeprodusenter til å hogge regnskog for å få nye beiteområder. Foto: Shutterstock
Soya
Soyadyrking var en av de største truslene mot regnskogen i det sørlige Amazonas fram til 2006, da mange bedrifter innførte et forbud mot å kjøpe soya fra nylig avskogede områder i den brasilianske delen av Amazonas. Da avskogingen i brasiliansk Amazonas var på sitt høyeste i 2000, ble det anslått at en fjerdedel skyldtes rydding av arealer for dyrking av soyabønner. Avskoging og rettighetsbrudd knyttet til soyadyrking er fortsatt et stort problem, spesielt i den mangfoldige Cerrado-savanneskogen som grenser til Amazonas.
Selv om soya ikke dyrkes i stor skala i Amazonas i dag, påvirkes regnskogen av produksjonen. Både fordi store soyaplantasjer har drevet storfeprodusenter til å hogge regnskog for å få nye beiteområder, og fordi sprøytemiddelbruk på plantasjene kan havne i elvene som renner inn i regnskogen.
Kjøttproduksjon
Brasil er verdens største eksportør av storfekjøtt, og kjøttindustrien er ansvarlig for mellom 61 og 75 prosent av den samlede regnskogødeleggelsen i landet. Dyrene krever krever enorme landområder for å få nok mat, og det er forventet at produksjonen vil stige med 70 prosent innen 2050 for å dekke det økende kjøttforbruket i verden.
I skyggen av kjøttproduksjonen opererer lærindustrien. Lær kan ved første øyekast se ut som et mindre viktig biprodukt av kjøttindustrien. Men lær er en milliardindustri som forsyner råmateriale til sko, møbler og en haug med andre ting.
GRUVE: Nikkelgruve i Indonesia. Gruvedrift er en av årsakene til avskoging i mange regnskogland. Konsekvensene er alvorlige. Foto: Forest Watch indonesia
Gruver
Mange regnskogsområder har store forekomster av verdifulle metaller og mineraler som gull, nikkel, bauksitt, kobber og kull. For å få tilgang til ressursene under bakken blir store regnskogsområder ryddet. Gruvedrift bidrar derfor betydelig til avskoging i flere regnskogland.
Gruvedrift og gullgraving forårsaker også andre miljøødeleggelser på grunn av utslipp av kvikksølv og andre miljøgifter som brukes i produksjonen.
OLJE: Oljeledninger med oljesøl i regnskogen i Peru. Olje- og gassutvinning fører ofte til omfattende forurensning i regnskogområder. Foto: Regnskogfondet
Olje og gass
Det er ofte olje- og gasselskaper som starter ødeleggelsen av urørt regnskog. Oljeleting begynner med å bygge veier og korridorer for å gjennomføre seismiske undersøkelser, som så åpner opp for en gradvis ødeleggelse av skogen.
Olje- og gassutvinning kan føre til omfattende forurensning av jordsmonn, vassdrag og luft, med katastrofal virkning på regnskogens økosystem. I tillegg er oljeutvinning i regnskogen svært skadelig for urfolk og andre lokalsamfunns helse og livsgrunnlag.
DEMNING: Furnasdemningen i Brasil. Foto: Deni Williams/Shutterstock
Megademninger
Når elver i regnskogen demmes opp, oversvømmes store skogområder, og vannføringen i elven endres. Dette får store konsekvenser for både plante- og dyreliv langs elvene og truer berørte urfolk og andre skogsamfunn. Demninger i skogsområder slipper også ut store mengder klimagasser etter hvert som den oversvømte vegetasjonen brytes ned.
VEI: Veier er effektive døråpnere for avskoging. Her er skogen ryddet for å anlegge en vei i Brasil. Foto: Edmar Barros
Veier
Det er anslått at 95 prosent av avskogingen i Amazonas har skjedd innenfor en 5,5 kilometers radius fra veier.
Selv om veiutbygging har en begrenset direkte innvirkning på avskoging, er veier altså effektive døråpnere for lovlig og ulovlig hogst, og mer landbruk og gruvedrift i regnskogen.
