– Vippepunktet til Amazonas er her nå
Store deler av Amazonas står på randen av kollaps. Regnskogen tåler ikke mer avskoging, advarer forskere.
VANNSPREDER: Amazonas gir livsviktig nedbør til store deler av Sør-Amerika. Denne funksjonen svekkes når skogen ødelegges.
Verdens største regnskog har vært utsatt for kontinuerlig avskoging i flere tiår. 17 prosent av regnskogens opprinnelige størrelse er fjernet. Fortsetter det på denne måten, kan det koste menneskeheten dyrt, advarer seniorforsker Carlos Nobre ved Universitetet i Saõ Paulo og professor Thomas E. Lovejoy ved George Mason University.
De to har tidligere argumentert for at Amazonas har et vippepunkt hvor store deler av skogen vil være så skadet at den kollapser og går over fra regnskog til en annen og tørrere tilstand. Dette svært dramatiske scenarioet ble for alvor kjent for nordmenn da Amazonas brant i fjor høst.
I et nylig innlegg i Science Advances går de to ekspertene enda lengre, og sier at vippepunktet allerede er her. Og at Amazonas ikke tåler mer avskoging.
«Den økende hyppigheten av rekordtørke, som i 2005, 2010 og 2015/16, tyder på at vippepunktet er like om hjørnet. For å si det enkelt: I tillegg til at Amazonas ikke tåler mer avskoging, trenger skogen nå at vi bygger den opp igjen.»
Dette er vippepunktet:
- Amazonas er et økosystem som både opprettholder en kompleks hydrologisk syklus og styrer vær- og vindsystemer over store områder.
- Dette er en funksjon som skogen har utviklet over de mange millionene av år den har eksistert.
- Intakte regnskoger er derfor så våte at de ikke kan ta fyr.
- Men når en regnskog tynnes ut vil solen varme opp og tørke ut deler av skogen. Disse delene vil kunne ta fyr.
- Når store skogområder blir skadet vil kombinasjonen av mindre nedbør og flere branner kunne gjøre enda større skade.
- Vippepunktet inntreffer når så store områder av regnskogen er ødelagt at skogen ikke klarer å opprettholde seg selv og den kollapser og går over til en permanent, tørrere tilstand.
- Vitenskapen gir ikke noe klart svar på hvor store områder som kan kollapse, men det er ganske bred enighet om at østlige og sørlige deler av Amazonas er spesielt utsatt.
Amazonas som vannspreder
Skulle store deler av Amazonas kollapse vil det ha svært dramatiske konsekvenser for Sør-Amerika og verden. I 2014 publiserte den brasilianske klimaforskeren Antonio Nobre rapporten «The Future Climate of Amazonia», som viste hvor viktig Amazonas er for at stor deler av Sør-Amerika har et behagelig klima.
Ifølge teorien om den biotiske pumpen, som ble utarbeidet av de russiske fysikerne Victor Gorshkov and Anastassia Makarieva, fungerer Amazonas som en gigantisk vannspreder, som suger til seg fuktig luft fra Atlanterhavet og sender det ut over hele kontinentet. Det er påvist at mye av regnet som faller over de store jordbruksområdene i sørlige Brasil og nordlige Argentina kommer fra fuktighet med opprinnelse i Amazonas.
Dette understrekes også av Carlos Nobre og Thomas Lovejoy:
«Fuktigheten fra Amazonas begrenser seg ikke til selve Amazonas-bassenget, men er en helt integrert del av hele det kontinentale klimasystemet, med klare fordeler for det viktige brasilianske jordbruket i sør.»
Landbruket har vært en notorisk avskoger i Brasil. Men mye tyder på at landbruket er den sektoren som virkelig trenger at skogen blir stående. Foto: Shutterstock
Med andre ord: Når skogen fjernes for å lage nye jordbruksområder skades samtidig den funksjonen som gir regn til avlingene som skal dyrkes der.
Nobre og Lovejoy tror kollapsen vil føre til savannelignende tilstander i østlige og sørlige deler av Amazonas, men advarer om at sentrale deler av regnskogen også er utsatt.
Bakgrunn: Slik ser det ut når en skog kollapser
«Det skyldes at disse områdene allerede er nede på et minimumsnivå av nedbørsmengde for at regnskogen skal blomstre.»
Gjenplanting kan redde skogen
Men de to Amazonas-ekspertene understreker også at selv om situasjonen er dramatisk, er det ingen grunn til å tro at håpet er ute for regnskogen. De viser til at i Brasil ligger 23 prosent av de avskogede områdene i brakk etter å ha vært beiteland for kveg eller tidligere dyrket mark. Disse områdene må gis tilbake til skogen, skriver de.
«Den eneste fornuftige veien videre er å igangsette et stort gjenplantingsprosjekt, og da spesielt i sørlige og østlige deler av Amazonas.»
Nobre og Lovejoy tror et slikt prosjekt kan få støtte av internasjonale finansieringsmekanismer for tropiske skoger, og at det kan bane veien for gjenplantinger av ødelagte områder i andre land i Amazonas-bassenget.
Avslutningsvis legger de ikke skjul på hva som står på spill:
«Vi er forskere som har studert Amazonas og alle dens vidunderlige deler i flere tiår. Nå står vi ved et skjebnens øyeblikk. Vippepunktet er her nå. Folket og lederne i Sør-Amerika har makten, vitenskapen og verktøyene til å unngå en kontinental og global katastrofe.»
