Norske skistjerner konfronterer klimautfordringene

NRKs kartlegging avdekket et samlet årlig utslipp av 1600 tonn CO2 i forbindelse med konkurranser og treningssamlinger. Skal en vanlig nordmann slippe ut like mye, må hen reise tur-retur Oslo-Mallorca 2300 ganger på ett og samme år. Hvordan balanserer våre skihelter sin jakt om gull mot natur- og klimakrisen?

Jeg har tenkt lenge på det paradokset at disse idrettene er jo helt avhengig av snø. Det er jo livsgrunnlaget deres. Samtidig som den bokstavelig talt smelter under skia på dem, sier Anne Rognerud i Regnskogpodden Sporten til programleder Guro Tvedten.

Vintersportens skjulte fotavtrykk

Gravejournalist Rognerud belyser vinteridrettens dilemma: Avhengigheten av sponsorer som Equinor, og den omfattende jakten på snø rundt om i verden. Spesielt alpinister må fly jorda rundt for å finne snøen og levebrødet de er med på å smelte bort.

- Verstingen er alpinisten, som reiser veldig mye. Han eller hun slipper ut 29 tonn CO2 i året. Disse tallene viste også at utslippene kommer stort sett fra flyreiser, forklarer Rognerud.

Problematikken strekker seg langt utenfor norsk vinteridrett. En østerrisk toppidrettsutøver ved navn Julian Schütter var initiativtaker og forfatter bak utøveroppropet under VM i alpint i 2022.

- Det ble skrevet et brev til det internasjonale skiforbundet, som ble undertegnet av 500 ulike utøvere, hvor de ba om at det internasjonale skiforbundet skjerpet klimasatsingen sin, forteller Rognerud.

Tittelen på brevet var “Idretten vår er truet”.

- Han ser det i et mye større perspektiv enn bare idretten sin. At dette forårsaker store problemer globalt for mange mennesker, samtidig som han da setter seg på et fly og reiser verden rundt.

Ble Schütter tatt på alvor?

- Åpenbart når han får 500 utøvere til å undertegne, sier Rognerud og legger til at det ikke bare var alpinister som signerte, men utøvere fra flere vinteridretter.

Norske stemmer i klimakampen

Norske idrettsprofiler som Aleksander Aamodt Kilde kjenner også på klimaengasjementet. Han deler Schütters fortvilelse og var en av dem som signerte brevet.

- Han har også med egne øyne sett breer som krymper og vintre som blir kortere, forteller Rognerud.

Rognerud forteller at Kilde er misfornøyd med rennkalenderen, som i dag legger opp til mange flyreiser for en utøver. Kilde mener man bør gjøre kalenderen mer kompakt, slik at man har flere konkurranser innenfor et mindre område.

- Det handler om å minske flyreisen så mye som mulig. Hvis man klarer å løse det, eller i hvert fall gjøre det bedre, så har man kommet et stykke på vei, legger hun til.

FIS satser på regnskogbevaring

Det internasjonale ski- og snøbrettforundet, FIS, er det øverste organ for skisporten i verden. Mens FIS hevder å være klimapositiv og har mål om å halvere sine utslipp innen 2030, etterlyser Rognerud konkret handling og klarhet i forbundets engasjement og investeringer i klimatiltak.

Hvordan forholder de seg til klimaavtrykk og bærekraft? Og idrettens ansvar for å bidra til sin egen fremtid?

- De hevder jo at de har et klimaengasjement og at de er en klimapositiv organisasjon. De har sagt at de skal halvere utslippene sine innen 2030, og de har et regnskoginitiativ som heter FIS Rainforest Initiative som de støtter. Jeg intervjuet presidenten i det internasjonale skiforbundet som sier at han brenner for saken, men noen veldig tydelige svar på akkurat hvor de skal kutte sine egne utslipp, eller hvor mye de gir til dette regnskoginitiativet sitt, det har jeg ikke fått, forteller Rognerud.

Til tross for at vi har idrettsprofiler som Schütter, som tar engasjementet et steg videre, er et ikke alltid rom for annet enn å spise, trene og sove i en utøvers liv.

- Men så har du noen få unntak som den norske fotballspilleren Morten Thorsby, som har tatt eierskap til klimaproblematikken og driver en form for aktivisme. Og det synes vi journalister er helt topp. For da får vi utøvere som roper høyt og mener noe. Det elsker vi jo, sier Rognerud.