-Vi kaster bort tiden, mens nøkkelarter dør og naturressursene blir stadig knappere

Nairobi/Oslo

Denne uken møttes representanter fra 195 land i Kenyas hovedstad for å diskutere utkastet til det nye globale rammeverket for bevaring av verdens dyre- og plantearter.

Denne «Paris-avtalen for naturen» skal redusere globalt tap av biologisk mangfold og lage et veikart fram mot 2050 for å «leve i harmoni med naturen».

Da forhandlingene nærmet seg slutten søndag kveld, var stemningen langt fra harmonisk:

– Vi er skuffet, frustrerte og utslitte. Etter en uke i Nairobi har vi ikke kommet særlig lengre enn der vi stod etter samtalene i Genevé for noen måneder siden. Vi kaster bort tiden, mens nøkkelarter dør og naturressursene blir stadig knappere, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.

Uenighet om finansiering

En av uenighetene er finansiering og lands grad av forpliktelse til å stoppe utnyttelsen av viktige økosystemer.

- Alle land må ta sitt globale ansvar for å beskytte regnskogene og andre økosystemer som er rike på biomangfold. Samtidig må rike land innse sin rolle og forplikte seg til å øke den internasjonal finansieringen for å beskytte det biologiske mangfoldet som hele verden er avhengige av, sier Jæger.

Et annet diskusjonspunkt i forhandlingene er bevaring og beskyttelse av biologiske nøkkelregioner, som Amazonasbassenget, Kongobassenget og de tropiske regnskogene i Sørøst-Asia.

Å beskytte viktige økosystemer, som verdens store tropiske regnskoger, må være kjernen i denne naturavtalen. Alt bevaringsarbeid må respektere rettighetene til urfolksgruppene som bor her og anerkjenne nøkkelrollen de spiller i forvaltningen av disse skogene. Rammeverket bør derfor fremme urfolks landrettigheter, for å legge bedre til rette for deres bærekraftige forvaltning av skogen, noe som gir større beskyttelse mot trusler erfarer Regskogfondet.

Trusler og drap på miljøforkjempere har økt de siste årene, og urfolk utgjør en uforholdsmessig stor andel av denne statistikken.

Seire for kvinner og miljøforkjempere

Blant seirene i Nairobi-forhandlingene er inkluderingen av kvinner og miljøforsvarere i teksten, og deres tilgang til rettferdighet. Det er noen referanser til urfolk og lokalsamfunn, men mange steder i teksten er det fortsatt ikke enighet om å inkludere dem.

Dette til tross for stadig mer forskning viser høyere nivåer av biologisk mangfold og lavere avskoging i områder som forvaltes av urfolk. Bare én prosent av internasjonale klimamidler når urfolk, ifølge Regnskogfondets rapport Falling Short.

Felles krav fra tropene

Fra Indonesia til Kongo-bassenget og Amazonas kommer de samme kravene fra grasrotorganisasjoner: Landrettigheter, inkludering og tilgang til midler for urfolk og lokalsamfunn.

-Tropisk regnskog er de viktigste økosystemene for å beskytte biologisk mangfold, og mange av disse skogene forvaltes allerede på bærekraftig vis av urfolk. Derfor er det viktig å sikre landrettigheter og anerkjenne disse samfunnenes tradisjonelle bevaringsarbeid. Urfolk må involveres på alle nivåer når naturavtalen skal framforhandles, vedtas og implementeres. Det er også viktig urfolk og lokalsamfunn gis tilgang til midler for å styrke dette bevaringsarbeidet, sier Joseph Itongwa Mukumo, leder for organisasjonen ANAPAC i Den demokratiske republikken Kongo (DRC).

Ogy Dwi Aulia, en prosjektleder ved Forest Watch Indonesia, har lignende krav til naturavtalen, og gir eksempler fra hjemlandet.

- Indonesia har en enorm mengde skog, men 55 % er utenfor beskyttede områder, noe som betyr at de er svært sårbare for trusler. Det meste av denne skogen er urfolksområder, men mindre enn 16 % av urbefolkningens landområder er formelt anerkjent av regjeringen. Akkurat nå står vi overfor mange trusler.

Edith Bastidas, en urfolksrepresentant fra Colombia la til:

- Det har vært noen viktige fremskritt her i Nairobi, men prosessen er for sakte, og står i stor kontrast til hvor fort verden mister det biologisk mangfoldet. Vi ber partene om å øke tempo i prosessen og ta hensyn til forslagene, spesielt de fra urfolk knyttet til våre territorier og våre rettigheter. Vi er de som beskytter områdene med mest biologisk mangfold.