Valg i oktober:
Regnskogen og demokratiet i Brasil står på spill
Brasil har gått fra å være fanebærer for godt regnskogvern til avskogingsversting, samtidig som urfolks rettigheter og demokratiske prosesser blir systematisk undergravet. Men høstens valg gir håp om kursendring.
De siste årene har vært brutale for Amazonas-regnskogen og urfolkene i Brasil. Etter at Jair Bolsonaro inntok presidentembetet i 2019 har avskogingen skutt i været, noe som har gitt enorme klimagassutslipp og gjort skade på klodens naturmangfold. Det har vært en markant økning av vold, trusler og drap mot urfolk, lokalsamfunn og miljøforkjempere. I tillegg har demokratiske prinsipper og prosesser blitt satt under sterkt press.
– Vi har vært vitne til en systematisk nedbygging av viktige samfunnsinstitusjoner og demokratiske prosesser i Brasil – ikke minst de som er opprettet for å beskytte regnskogen og sikre urfolks rettigheter, oppsummerer Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.
I oktober er det valg til presidentembetet og nasjonalforsamlingen. Alt tyder på at dette valget vil bli skjebnesvangert for regnskogen og sivilsamfunnet.
– Historien viser at det finnes politisk vilje og evne til å redde regnskogen, beskytte urfolk og styrke demokratiet i Brasil. Nå er vi alle avhengige av at disse kreftene får vinne fram, sier han.
Brasils utvikling under Bolsonaro-regjeringen:
- Avskogingen har økt med over 50 prosent mellom 2019 og 2022 sammenlignet med foregående treårsperiode.
- Vold mot aktivister og urfolk har skutt i været: Hvis Amazonas var et eget land, ville det nå ligget på fjerdeplass på verdens drapstatistikk.
- Statlige institusjoner med mandat til å beskytte regnskog og urfolk har fått drastisk reduserte budsjetter, og ansatte er fjernet og erstattet med militære støttespillere.
- En rekke lovforslag for å svekke regnskogens og urfolks beskyttelse har blitt tatt opp til behandling i kongressen.
- Bolsonaros regjering har systematisk undergravet tilliten til høyesterett, valgdomstolen og stemmesystemet. Flere frykter at han vil nekte å akseptere et eventuelt valgnederlag.
Fra foregangsland til katastrofe
Totalt lagrer Amazonasregnskogen mer CO2 enn verden produserer på to år. Hvert eneste tre som hugges skaper nye utslipp som gjør det vanskeligere å nå målene i Parisavtalen. Og forskere har lenge advart om at regnskogen nærmer seg nye vippepunkter som gjør at deler av skogens økosystem kan kollapse.
Forsvinner regnskogen i Brasil, forsvinner også håpet om å unngå katastrofale klimaendringer.
Inntil nylig var Brasil et foregangsland innen miljøpolitikk. I løpet av de siste to tiårene klarte Brasil å redusere avskogingen med 80 prosent.
Avskogingen i brasiliansk Amazonas går nå i et tempo man ikke har sett maken til på flere tiår. Om det går for langt, vil økosystemene i regnskogen bryte helt sammen.
Men nå peker pilene bratt nedover. Avskogingen – og tilhørende CO2-utslipp – har satt stadig nye rekorder siden Bolsonaro inntok regjeringskontorene i 2019. Allerede i løpet av årets syv første måneder forsvant 5474 kvadratkilometer av Brasils regnskog, et område syv ganger større enn New York City, og august opplevde flere branner enn noen august måned de siste 12 årene.
Demokrati under press
Dette er resultat av en villet politikk. Statlige institusjoner som miljømyndighetene (Ibama), urfolksmyndighetene (Funai) og instituttet som er ansvarlig for satellittovervåking av regnskogen (INPE) har de siste årene fått vingeklippet sine budsjetter, og ansatte er fjernet og erstattet med militære støttespillere. President Bolsonaro har gjentatte ganger uttrykt støtte til ulovlig virksomhet i Amazonas.
– Brasil trenger institusjoner som er uavhengige og åpne for innsyn.
Samtidig har livet for de som står opp for regnskogen blitt mye vanskeligere.
– Vi har sett en markant øking i trusler, vold og drap mot urfolk, lokalsamfunn og miljøforkjempere. Drapet på den britiske journalisten Dom Phillips og den brasilianske antropologen Bruno Pereira, som rystet en hel verden, er dessverre bare en av mange hendelser, forteller Jæger.
De offentlige angrepene på miljøinstitusjoner og -forsvarere har skjedd parallelt med angrep på institusjoner som høyesterett, valgdomstolen og stemmesystemet.
– Det er direkte koblinger mellom svekkingen av
klima- og miljøstyringen i Brasil og den økende risikoen Brasils
demokrati står overfor. Brasil trenger institusjoner som er uavhengige og åpne for innsyn, slår han fast.
Sonia Guajajara er én av mange urfolkskvinner som stiller på valglistene i oktober. – Viser at det er mulig å bygge tilbake god politikk, sier Tørris Jæger.
Endring er mulig
Selv om mye har gått i feil retning de siste årene, er endring fortsatt mulig. Regnskog og urfolks rettigheter har for eksempel blitt viktige saker i valgkampen. Sammenlignet med forrige valg vil det være 36% prosent flere urfolkskandidater, inkludert mange kvinner, som stiller til valg.
– Urfolksmobiliseringen er et mulig taktskifte i brasiliansk politikk, sier Jæger.
I tillegg har et opprop til forsvar for demokratiet blitt signert av over 1 million brasilianere og fagforeninger som representerer over 60 millioner arbeidere. Den siste tiden har brasiliansk høyesterett også kommet med flere kjennelser til fordel for miljøet og regnskogen, og det forventes at flere lignende dommer vil komme utover høsten. Jæger mener dette gir god grunn til å være håpefull på Brasils og regnskogens vegne.
– Dette er trender som viser at det er mulig for Brasil å bygge tilbake god politikk.
Verdenssamfunnet må på banen
En eventuell ny regjering vil uansett stå ovenfor en stor oppgave etter valget. Men Jæger i Regnskogfondet understreker at en kursendring også vil være avhengig av aktører utenfor Brasils egne grenser.
– For å klare å få ned avskogingen og volden må det internasjonale samfunnet endre måten vi forholder oss til Brasil på. Selskaper som opererer i Brasil eller importerer varer fra Brasil har et særskilt ansvar, sier han.
Brasil er for eksempel nå i en prosess for å bli medlem av handels- og samarbeidsorganisasjonen OECD. Regnskogfondet mener at Norge og andre OECD-land må stille tydelige krav om at avskogingen i Brasil må ned, og at menneskerettigheter og demokratiske institusjoner respekteres. (Se denne kronikken i Klassekampen for å lære mer om OECD og Norges ansvar for utviklingen i Brasil).
Det internasjonale samfunnet og Norge har et ansvar for hvilken retning verdens største regnskogland velge videre.
– Vi må slutte å handle med selskaper som bidrar til avskoging. Vi må også innføre nasjonale og regionale lovverk mot import av avskogingsråvarer, slik EU nå er i ferd med å gjøre, avslutter Jæger.
Kontakt:
Tørris Jæger
Generalsekretær
(+47) 476 55 132
toerris@rainforest.no