Uroen i Brasil gjør det vanskeligere å redde regnskogen
Underhuset i den brasilianske kongressen stemte tidligere denne uken for å stille landets president Dilma Rousseff for riksrett. Det lover ikke godt for regnskogbevaringen.
Brasil er preget av kaos etter at et flertall i underhuset i kongressen tidligere denne uken stemte for å stille landets president Dilma Rousseff for riksrett. Hvis senatet støtter dette, må hun tre av mens saken behandles.
Bakgrunnen for avstemningen er de store økonomiske problemene i Brasil. Rousseff har blitt beskyldt for å ha pyntet på budsjettall for å skjule problemene, spesielt i forbindelse med valget i 2014 da hun ble gjenvalgt.
Dilma Rousseff
Født i 1947, datter av en bulgarsk innvandrerfar og en brasiliansk mor. Har vært president i Brasil siden 2011 og er medlem av det brasilianske arbeiderpartiet.Utdannet økonom.
Har tidligere vært styreleder i statsoljeselskapet Petrobras.
Var stabssjef for tidligere president Luiz Inacio Lula da Silva. Før det var hun energiminister i to og et halvt år.
Ble gjenvalgt som president 26. oktober 2014, men risikerer nå å bli avsatt for å ha trikset med nasjonalregnskapet.
Mange utnytter situasjonen
Akkurat nå regjerer kaos i landets regjering, og mange bruker ustabiliteten til å fremme lovforslag i tide og utide. Det er i det hele tatt lite oversikt over hvilke saker som fremmes.
Regnskogfondet er bekymret for hva situasjonen betyr for regnskogen.
– Det er grunn til å tro at allerede nedprioriterte temaer som klima, urfolksrettigheter og avskoging vil få enda lavere prioritet i en periode framover. Hva som skjer etter det, vil avhenge av utfallet på riksrettsprosessen og påfølgende regjeringskabaler, men det er liten grunn til å tro på store forbedringer på en god stund, sier seniorrådgiver Anne Leifsdatter Grønlund.
Vanskeligere enn på lenge
Regnskogbevaring har lenge vært svært utfordrende i Brasil. Den såkalte godseierlobbyen, en konservativ, tverrpolitisk allianse knyttet til storskalajordbruk og kvegdrift, har siden valget av Rousseff hatt flertall i Kongressen.
Det har gitt vanskelige vilkår for dem som slåss for skogbevaring og urfolks rettigheter. Nå er det imidlertid vanskeligere enn noen gang.
– Mens man for noen år siden kunne fremme positive forslag og få til gode ting, gjør kaoset det veldig mye verre. Akkurat nå er det nå brannslukking som gjelder, sier Grønlund.
Bedring i sikte?
Dersom Rousseff stilles for riksrett, må hun tre av mens saken pågår. Dette gir en midlertidig situasjon på 180 dager der visepresident Michel Temer tar over. Hvis Rousseff riksrettssaken ender opp med at hun må gå av, tar han over permanent.
Det vil trolig bety en rekke endringer, men ikke nødvendigvis positive.
– Dersom hun blir sittende, vil hun ha mer enn nok å gjøre
med å gjenreise tillit i de økonomiske sektorene – snarere enn å bedre dialogen
med urfolks- og miljøbevegelsen, advarer Grønlund.
– Det er også lite som tyder på at de som tar over kommer til å ta nødvendige grep for å reformere det politiske systemet og styrke korrupsjonsopprullingen, sier hun.
