Urfolkslederen Mari Luz Canaquiri Murayari får "Nobelprisen for natur"

Mari Luz Canaquiri Murayari, en urfolksleder fra Kukama-folket i Peru, får Goldman Environmental Prize 2025 for å ha sikret juridiske rettigheter for Marañón-elven, en sideelv til Amazonas.

URFOLKSLEDER: Mari Luz Canaquiri Murayari. Foto: Goldman Environmental Prize

Av Regnskogfondet.

Goldman Environmental Prize deles ut hvert år til «enkeltpersoner for vedvarende og betydelig innsats for å beskytte og forbedre det naturlige miljøet, ofte med stor personlig risiko». Det er en prestisjefylt pris som ofte omtales som «Nobelprisen for natur».

– Vi er svært glade for å høre at Mari Luz Canaquiri Murayari har mottatt Goldman-prisen. Prisen er et bevis på Canaquiris enorme gjennomslagskraft og, mer generelt, en anerkjennelse av urfolks avgjørende betydning for å beskytte planeten vår, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.

SOLNEDGANG: Marañon-elven i solnedgang. Foto: Goldman Environmental Prize

Tre års juridisk kamp kronet med seier

Som president for kvinneforeningen Huaynakana Kamatahuara Kana (HKK) ledet Canaquiri en tre år lang juridisk kamp.

Kukama-kvinnene krevde at miljøskadene skulle utbedres, og at Marañón-elven og dens sideelver skulle anerkjennes som rettighetshavere. Det betyr at elven skal ha en iboende rett til å eksistere, flyte, gi liv til dyr og planter og forbli fri for forurensning.

Den juridiske kampen kulminerte i en banebrytende seier for Kukama-kvinnene i 2024.

FORURENSNING: Siden 1997 har Marañón-elven vært utsatt for over 60 oljeutslipp. Utslippene har ført til alvorlige miljøødeleggelser og alvorlige helseproblemer i lokalsamfunnene. Foto: Goldman Environmental Prize

Forurenset elv anerkjent som levende enhet med rettigheter

Siden 1997 har Marañón-elven vært utsatt for over 60 oljeutslipp, hovedsakelig på grunn av lekkasjer i den nord-peruanske oljerørledningen, som transporterer olje fra Amazonas til den peruanske kysten. Ledningen eies og drives av det statlige selskapet Petroperu. Disse utslippene har ført til alvorlige miljøødeleggelser og forårsaket alvorlige helseproblemer i lokalsamfunnene. Til tross for regjeringens anke ble dommen stadfestet i oktober 2024, noe som styrker elvens nye rettigheter.

Domstolens avgjørelse anerkjente Marañón-elven som en levende enhet med rett til å forbli frittflytende og uforurenset. Dette er i tråd med urfolks verdensbilde, som ser på elver som hellige vesener. Domstolen anerkjente også Kukama-folket som elvens voktere, takket være innsatsen til kvinnene fra Huaynakana Kamatahuara Kana (HKK), ledet av Canaquiri. Domstolen påla også den peruanske regjeringen å utvikle en plan for beskyttelse av elvebassenget.

Flere organisasjoner - Instituto de Defensa Legal (IDL), Law Center, International Rivers, Forum, Solidaridad Perú og Instituto Chaikuni - har fulgt og støttet HKK i arbeidet deres. IDL er en langsiktig partner av Regnskogfondet.

LEVENDE ENHET: Takket være Canaquiri og hennes allierte er Marañón-elven anerkjent som en levende enhet med rett til å forbli frittflytende og uforurenset, noe som er i tråd med urfolks verdensbilde. De ser på elver som hellige vesener. Foto: Goldman Environmental Prize

Anti-NGO-lov innskrenker det sivile rom i Peru

Kort tid før Canaquiri ble tildelt Goldman-prisen godkjente Perus president Dina Boularte en ny lov som truer rettighetene til Perus sivilsamfunn. Den nye loven - kalt Anti-NGO-loven - innskrenker det sivile rommet i Peru betraktelig. Frivillige organisasjoner og urfolk kan bli utsatt for betydelig risiko hvis de setter seg opp mot myndighetene. Canaquiri har tatt til orde mot den nye loven og fordømmer innholdet i den:

– Denne (loven) tar fra oss en del av livene våre. Men vi, urfolket, er sterke. Vi kommer ikke til å forbli tause. Vi vil ikke la oss krenkes, for urfolksblodet er sterkt, og vi vil hevde våre rettigheter, sa hun kort tid etter prisutdelingen.

Regnskogfondet gratulerer

– På vegne av Regnskogfondet er jeg stolt over å kunne gratulere Canaquiri, de modige Kukama-kvinnene i Huaynakana, og alle som har jobbet sammen med henne i hennes betydningsfulle arbeid. Anerkjennelsen kunne ikke ha kommet på et viktigere tidspunkt, ettersom truslene mot miljøforkjempere som henne øker, og de kjemper en hard kamp mot en stat som kriminaliserer dem, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.

– Resultatet av Canaquiris og Huaynakana Kamatahuara Kanas innsats markerer en viktig seier for miljørettferdighet i Peru og bidrar til den globale anerkjennelsen av naturens rettigheter. Deres urokkelige engasjement for å beskytte Marañón-elven understreker den viktige rollenurfolks lederskap spiller når det gjelder å beskytte planetens økosystemer, avslutter Jæger.