Brasils urfolkskvinner reiser seg
Fra grasrotbevegelser i Amazonas til et sete i kongressen. Møt noen av Brasils tøffeste urfolkskvinner som trosser drapstrusler og patriarki i kampen for rettigheter og beskyttelse av regnskogen.
Kvinnebevegelsen blant urfolk i Brasil er i sterk framvekst. Deres kampsaker er frihet fra vold, sosial rettferdighet og beskyttelse av regnskogen. Photo: Articulação dos Povos Indígenas do Brasil/@apibofficial
- Først så vi hvite kvinner som inntok politikken og maktposisjoner, deretter svarte kvinner. Nå er det urfolkskvinner. Vi kjemper for reform, den nødvendige systemendringen som må til for å helbrede jorda, sier Telma Taurepang.
Hun var senator-kandidat i det forrige nasjonalvalget. Selv om hun ikke fikk nok til en plass i kongressen, hadde Telma støtte fra 14000 stemmer.
- Vi fikk til dette gjennom felleskap, gjennom å banke på dører, ha valgmøter og få fram at vi var nødt til å ta grep for å styrke vår politiske agenda innenfor den partipolitiske bevegelsen. Slik at folk ser at vi har kapasitet, forteller Telma.
Vi kjemper for reform, den nødvendige systemendringen som må til for å helbrede jorda, sier Telma Taurepang.
Telma Taurepang er fra urfolksterritoriet Araçá i Roraima, hvor urfolk har blitt utsatt for vold, diskriminering og ekskludering i lang tid. Nå er det et av de mest konfliktfylte områdene i Amazonas, på grunn av et stort vannkraftverk og utstrakt gruvevirksomhet.
Fra lignende utfordringer i samme valgkrets, seilte en annen politiske stjerne opp i forkant av forrige valg. Joênia Wapichana, stilte også som kongress-kandidat og ble den første urfolkskvinnen noensinne i den brasilianske kongressen.
Den nåværende brasilianske regjeringen er den mest konservative på mer enn 30 år, og Joênia er en av få urfolksrepresentanter i kongressen. Under Jair Bolsonaros regjering har avskogingen skutt i været og lover for å beskytte miljøet og urfolks rettigheter blir systematisk uthulet.
Roraima er imidlertid ikke den eneste regionen som fostrer kvinnelige ledere. Kvinnebevegelsen har vokst kraftig over hele Brasil de siste årene. En kvinnemarsj i 2019 samlet et hundre tusen kvinner i hovedstaden Brasilia. De fordømte avviklingen av miljømessige og sosiale rettigheter og krevde frihet fra vold.
Kvinner rammes hardest
I dag er det ulovlig gruvevirksomhet i så mye som 25 % av urbefolkningens landområder og giftstoffer fra gruveprosessen forårsaker kreft og underernæring i lokalbefolkningen. Kvinner bærer rammest hardt, både i forhold til omsorg for syke og fra seksuell vold fra gruvearbeiderne.
ANMIGA, den nasjonale grasrotbevegelsen for urfolkskvinner organiserer såkalte “trygge rom” for kvinner. De kanaliserer visdom og kunnskap fra kvinnelige forfedre og kjemper for og sosial rettferdighet og miljø. Urfolkskvinner sitter nå i styrer og innehar det som tradisjonelt har vært sett på som mannsroller, innen finans og politikk.
Rainforest Foundation Norway har støttet urfolkskvinnebevegelsen i Brasil de siste årene, gjennom programmer med urfolks partnerorganisasjoner som APIB, RCA, ATIX og FOIRN.
Amairé Kaiaby Suya, en kvinnelig feltkoordinator fra Xingu, husker kampen for å ta plassen i en mannsdominert kultur.
– Problemet fra begynnelsen var å få aksept hos menn at kvinner også hadde en stemme og beslutningsmakt i debattene. Menn sa alltid til kvinnene at de ikke trengte å delta fordi mennene hadde ansvaret for urbefolkningsbevegelsen og kampen for rettferdighet.»
Amairé og hennes andre kvinnelige forkjempere begynte å holde sine egne møter, med sine egne agendaer, fra landsbysamlinger til regionale møter. I dag har urbefolkningsorganisasjonen i Xingu, ATIX, sin egen kvinnelige gren, ATIX Mulher, som ble viktig i arbeidet med smittehåndtering og helsehjelp under det verste av COVID-pandemien.
Maial Payakan bryter barrierer, både i urfolksterritoriet og utenfor.
Bryter alle barrierer
For Maial Panhpunu Payakan Kayapo renner lederskap i blodet. Hun er datter av en av Brasils mest anerkjente urfolksledere, Paulinho Payakan, som dessverre døde av COVID. Fra hun var liten pleide Maial og søsteren å følge faren sin til møter der han rakte dem mikrofonen så de skulle få bygget opp selvtilliten til å snakke offentlig.
- Søsteren min er den første kvinnelige Kayapo-lederen i vårt territorie. Vi bryter alle barrierer som urfolkskvinner, både hos vårt eget folk og utenfor byene, sier Maial, som selv er den første Kayapo-kvinnen som har en jussgrad.
Maial mener at kvinner har en annen måte å kjempe for rettigheter og beskytte skogen på.
- Altfor mange ganger har vi sett menn gå ut av landsbyene og forhandle på vegne av territoriene på feil måte. Du ser ikke kvinner som forhandler mot fellesskapets interesser. Vi kjemper for skogen, for barna våre, for kollektivet.
Da faren hennes tok henne med til byen som ung jente, ble han bedt om å la henne være igjen territoriet, for byene ble ansett som for farlige.
- Faren min sa til dem: En dag kommer du til å trenge henne. Hun vil fortsette denne kampen. Det var akkurat det som skjedde. Jeg og søsteren min dro til byen, vi studerte og dro tilbake for å hjelpe folket vårt. Det var det jeg mente med å bryte alle barrierene, sier Maial.
Farlig aktivisme
Juma Xipaya har blitt utsatt for minst to drapsforsøk på grunn av sin politiske aktivisme. Ingen av hendelsene er etterforsket at politiet.
Å engasjere seg i kvinnebevegelsen er likevel ikke uten fare. Jo mer makt de får og jo mer synlige kvinnebevegelsene blir, jo mer blir de utsatt for trusler og vold.
I mars 2021 ble en gruppe kvinnelige ledere av Munduruku-folket i den øvre Tapajo-dalen i Amazonas tvunget til å gå i skjul etter at ulovlige gruvearbeidere angivelig angrep og brente kontorene deres. Flere kvinner som hadde deltatt i demonstrasjoner mot gruvedrift på territoriet deres, mottok drapstrusler.
Trusler som er svært reelle. En tredjedel av alle drepte miljøaktivister i 2021 var urfolk, ifølge Global Witness sin siste rapport. Mange av drapene skjedde i brasilianske Amazonas.
For medisinstudenten Juma Xipaya har det å leve med konstante drapstrusler blitt en del av livet. Hun vokste opp i Xipaya-territoriet, i den nedre delen av Xingu-elven, et område som er sterkt påvirket av motorveibygging og kjempedammen, Belo Monte. Etter å ha avslørt korrupsjon og inkompetanse i ledelsen i disse prosjektene, er livet hennes blitt svært begrenset. Hun går sjelden ute alene, og er begrenset til den korte avstanden mellom universitetet og hjemmet. I lengre perioder har hun vært innesperret hjemme, med bevæpnede menn som oppholder seg utenfor. Hun har sluppet unna flere drapsforsøk, blant annet en forgiftning og en dramatisk bilulykke.
Ingen av hendelsene er etterforsket av politiet.
Juma bor ikke lenger sammen med sine to barn. Det er ikke trygt.
- Da de truet med å kidnappe sønnen min da han bare var et og et halvt år, følte jeg smerte jeg aldri hadde kjent på før i mitt liv. Det var min første følelse av frykt, sier hun.
Likevel har hun ikke gitt opp kampen:
- Jeg vil ikke bøye meg for trusler, macho-holdninger, korrupsjon og bevisste forsøk på å kneble urfolks stemmer.
Hun har forsøkt å tie, men truslene og volden vedvarte. Hun har vurdert å flytte, men så ingen frihet i å flytte fra skogen.
- Jeg vil ikke at barna mine skal oppleve det samme som jeg har gjort. Jeg vil at de skal være i stand til å være urfolk, beholde kulturen og leve i territoriene.
I 2020 oppfylte Juma en langvarig drøm og grunnla sitt eget medisinske senter, Juma-instituttet. Målet hennes er å kombinere tradisjonell og vestlig medisin og skape et sted for å hjelpe unge mennesker i lokalsamfunnet med å utvikle ferdigheter, bringe generasjoner sammen og bevare tradisjonell medisinsk kunnskap. Under COP26 i Glasgow møtte hun Leonardo DiCaprio, som lovet å støtte senteret.
Pengene må nå kvinner
Bevaring av tradisjonell medisinsk kunnskap har vært en av kjernesakene til urfolkskvinnebevegelsen. Et mål som er i tråd med den økte anerkjennelsen fra det internasjonale vitenskapsmiljøet om å bruke urfolkskunnskap, både innen medisin og i skogforvaltning.
Urfolksområder har generelt lavere avskoging og større biologisk mangfold sammenlignet med alle andre typer forvaltning, offentlig eller privat. Likevel har urfolk så langt mottatt mindre enn én prosent av global klima- og naturfinansiering. Dette kan endre seg. Under COP 26 i Glasgow lovet verdensledere og internasjonale filantroper 1,7 milliarder dollar til urfolks skogforvaltning.
– Løftet var en stor anerkjennelse av den viktige rollen urbefolkningen spiller for å bevare regnskogen. Men for at dette skal lykkes, er det viktig å huske at urfolk ikke er homogene grupper. Kvinner har en naturlig og avgjørende rolle i å forhandle om hvordan finansierings- og forvaltningsplaner skal implementeres i sine lokalsamfunn, sier Anna Bjørndal, leder for internasjonalt program i Regnskogfondet.
Kontakt med Moder Jord
Beskyttelse av skogen ligger i kjernen av kvinnebevegelsen blant urfolk i Brasil. Den pågående kampanjen til den nasjonale urfolkskvinneorganisasjonen ANMIGA, har det passende navnet, Reflorestar mentes, å gjenskoge sinnet, med mål om å finne tilbake kontakten med moder jord.
Urfolks kosmologi er forankret i et samspill med naturen og alle levende vesen. Det er også dette verdensbildet som informerer miljøkampen. I følge Sonia Guajajara er kvinner godt posisjonert til å lede denne kampen:
«Kvinner er Moder Jord. Du tar vare på moren din, du beskytter henne, fordi hun har gitt deg livet ditt. Jorden er vår egen kropp og ånd."
