Strengere krav for drivstoff med palmeoljeprodukter
Miljødirektoratet skjerper kravene for palmeoljeprodukter i biodrivstoff. Det er en viktig seier for regnskogen.
I dag bestemte Miljødirektoratet seg for å skjerpe kravene for biodrivstoff med palmeoljeprodukter. Det er godt nytt for regnskogen.
Tidligere i år ble det avslørt at flere bensinstasjonskjeder i Norge importerer biodrivstoff som er basert på palmeoljeprodukter.
Produktet det er snakk om heter PFAD, som står for palm fatty acid distillate. Dette brukes som råstoff for biodiesel og blandes inn i vanlig diesel for å få ned klimagassutslippene. I januar klassifiserte Miljødirektoratet råstoffet som «avfall/rest», noe som gjorde at det ikke ble underlagt bærekraftskrav for palmeoljeproduksjon.
Dette, sammen med at Stortinget har vedtatt at syv prosent av alt drivstoff som brukes i veitrafikken i Norge fra 2017 skal være biodrivstoff, gjorde at PFAD fort ble utbredt på det norske markedet.
Palmeoljebasert drivstoff
Palm fatty acid distillate, eller PFAD, er et biprodukt fra palmeoljeproduksjon. Det er en bestanddel i biodrivstoff, som blandes inn i diesel og bensin på det norske markedet – både til privatbilister og i transportsektoren.
I oktober i fjor ble det vedtatt at 5,5 prosent av alt drivstoff som brukes i veitrafikken i Norge skal være biodrivstoff. Stortinget har vedtatt å høyne kravet til 7 prosent fra 2017.
Produsenter av PFAD-basert biodrivstoff hevder det er et avfalls- eller restprodukt som ikke øker etterspørselen etter palmeolje. Dette er ikke riktig, gitt at det brukes til en rekke ulike produkter som såpe, telys og dyrefôr. All PFAD som produseres blir solgt på markedet i dag, som betyr at det ikke er en uutnyttet ressurs. Prisen på PFAD er også høy, og ligger på rundt 85 prosent av prisen på palmeolje. Produktet har altså høy markedsverdi og er ikke et avfalls- eller restprodukt.
Kravene blir skjerpet
Miljødirektoratet har nå endret klassifiseringen fra «avfall/rest» til «biprodukt».
Dette skjer etter at Regnskogfondet og ZERO i februar sendte et brev til Miljødirektoratet der vi påpekte at klassifiseringen var både feil og miljømessig uheldig fordi den ville bidra til å øke produksjonen av palmeolje.
Endringen betyr at biodrivstoff basert på PFAD nå omfattes av EUs bærekraftskriterier. Det er viktig, gitt at palmeoljeproduksjon er en av de viktigste årsakene til ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Indonesia og Malaysia.
Produksjonen fører til enorme klimagassutslipp og tap av uerstattelig biologisk mangfold. Store folkegrupper mister også tilgang på naturressurser de er svært avhengige av for å overleve.
Stor seier
Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet er derfor glad for at Miljødirektoratet endrer klassifiseringen.
– Dette er en viktig seier for regnskogen. Dette gjør det langt mindre sannsynlig at palmeoljerelaterte produkter brukes i biodrivstoff i Norge, både fordi det blir mindre lønnsomt og fordi det stilles strengere krav til hvordan råvarene skal produseres, sier han.
– Samtidig er det viktig å huske at det fortsatt ikke er forbudt. Vi oppfordrer derfor alle selskaper som selger og kjøper biodrivstoffet å finne andre, mer miljøvennlige alternativer enn palmeoljebasert diesel, sier Ranum.
Vil fremdeles brukes
PFAD vil imidlertid brukes i drivstoff på norske markedet en god stund til ettersom endringene trer i kraft 1. januar 2017.
Klima- og miljøminister Helgesen sier at det må gjøres på denne måten fordi vilkårene for bransjen ikke kan endres midt i året.
