Naturtoppmøtet COP15
- Starten på slutten av ødeleggelsen av naturen
Tidlig på dagen mandag den 19 desember, ble verdens land enige om et globalt rammeverk for å beskytte livet på jorda.
FARGERIK: Panterkameleon (Furcifer pardalis) i regnskogen i Madagaskar Foto: Thomas Marent
– Regnskogen har over millioner av år utviklet et yrende liv av planter, dyr og insekter, men bare en tredel av de opprinnelige regnskogene er fortsatt intakt. Denne avtalen kan bli starten på slutten for ødeleggelsen av naturen, sier Anders Haug Larsen, leder for internasjonal påvirkning i Regnskogfondet.
Avtalen innebærer at 30 prosent av kloden skal bevares, løfter om mer penger til land med særlig artsrike økosystemer og at urfolk og andre lokalsamfunn skal stå sentralt i gjennomføring av avtalen.
- På 150 år har verden klart å bevare 15 prosent av landjorda, og nå skal dette dobles på syv år. Oppgaven som ligger foran oss er svært krevende, men nødvendig, sier Haug Larsen.
Regnskogen er hjem til mer en halvparten av verdens landbaserte dyrearter. Å beskytte den vil derfor være avgjørende for å nå avtalen. Dette vil kreve særlig innsats fra regnskoglandene.
- Valget i Brasil og økt politisk vilje i andre regnskogland gir håp om å lykkes med å beskytte regnskogen, og denne avtalen gir ytterligere drahjelp. Samtidig må verdenssamfunnet bidra langt mer for å støtte regnskoglandene, med mer penger og tiltak fra næringslivet slik at de slutter å kjøpe råvarer som bidrar til avskoging, sier Haug Larsen.
Etter mye diskusjon på forhandlingene i Montreal endte urfolks- og lokalsamfunns landrettigheter med å bli anerkjent som en avgjørende løsning for å bevare biologisk mangfold.
- For å nå målene i avtalen må vi ha formell anerkjennelse av territoriene til urfolk og lokalsamfunn. Disse områdene har i årevis bevart et stort naturmangfold fordi de er blitt forvaltet på en bærekraftig måte, sier Joseph Itongwa, leder for urfolksorganisasjonen ANAPAC i Den demokratiske republikken Kongo.