Soya-avskoging fortsetter i rekordfart

Mens norsk lakseindustri jubler over egne avskogingsfrie verdikjeder, fortsetter raseringen av Brasils savanneskog i rekordfart. En ny rapport publisert av Regnskogfondet og miljøorganisasjonen Harvest viser at i kjerneområder for soyaproduksjonen i Brasil er miljøtilstanden en ganske annen enn den soyaselskapene liker å presentere utad.

Analyser av satellittdata for 25 kommuner i Brasils sårbare savanneregion, viser at avskogingen totalt for disse kommunene har gått opp med 34 prosent fra 2018 til 2020.

Avskogingen knyttet direkte til soyagårder har økt med 61 prosent i de 25 kommunene i samme tidsperiode. Dette er stikk i strid med lovnader fra verdens landbruksgiganter om å få bukt med industriens miljøødeleggelser.

Seks av verdens største landbruksselskaper - ADM, Bunge, Cargill, COFCO, LDC og Viterra - satte i 2019 et felles mål om å redusere avskogingen i savanneskogen i Brasil. De samme selskapene kom med en felles uttalelse under høstens klimaforhandlinger hvor de lovet fremgang i skogvernarbeidet. Likevel viser altså satellittdataene at avskogingen øker kraftig.

Rapporten ser også på hvilke tiltak soyaselskapene har iverksatt for å nå sine forpliktelser om en avskogingsfri verdikjede. De fleste soyaselskapene mangler selv de mest elementære tiltakene som tiltak for sporbarhet, rapportering, dato for innfrielse av forpliktelse og prosedyrer for håndtering av produsenter som har avskoget.

Et av selskapene som feiler i å nå målet om å stanse avskogingen er gigantselskapet Cargill, som blant annet produserer fiskefôr til den norske oppdrettsnæringen.

– For å lykkes i å stanse klimaendringene og tapet av naturmangfold, er det helt avgjørende å stanse raseringen av skog i Brasil. Gigantselskaper som Cargill viser en totalt manglende vilje til å å stanse avskoging fra soyaproduksjon og fortsetter å tjene penger på rasering av verdifull natur, sier Nils Hermann Ranum, leder for Regnskogfondet Nullavskogingsprogram.

Norske lakseselskaper handler fortsatt med avskogingsverstinger

To av de tre store leverandørene av fiskefôr er helt uten kobling til avskoging. Likevel fortsetter de fleste norske oppdrettsselskapene å kjøpe fiskefôr fra verstingselskapet Cargill. En undersøkelse gjennomført av Regnskogsfondet i 2021 viser at bare fire av de største norske lakseprodusentene ikke kjøper fra Cargill, og derfor er helt uten kobling til avskoging.

Norges nest største oppdrettsselskap, Lerøy, er blant selskapene som fortsatt kjøper fra Cargill. Lerøy sjef Henning Beltestad har tidligere uttalt at det «jobbes godt» på tvers i Cargill-konsernet for å utvikle løsninger for avskoging som vil fungerer i stor skala i hele Brasil.

– Vi undres over hvilke resultater Lerøy bruker som basis for sin vurdering av Cargill. Vår satellittanalyse viser tydelig at avskogingen i disse områdene ikke har gått ned, men økt, til tross for at Cargill hevder at de jobber aktivt med å redusere avskogingen, sier Nils Hermann Ranum, leder for Regnskogfondet Nullavskogingsprogram.

– Troverdigheten til soyaselskapene svekkes når de ikke iverksetter nødvendige tiltak for å kontrollere verdikjeden sin samtidig som de gjør nye investeringer i siloer i områdene med høyest avskogingsrisiko. Norske lakseprodusenter bør se på faktiske resultater i form av redusert avskoging, og må slutte å bruke Cargill som leverandør, påpeker Anahita Yousefi, daglig leder i Clean Harvest.

Ikke bare har selskapene mislykkes i å redusere avskogingen, de har samtidig investert i ny infrastruktur og utvidet med flere siloer i disse områdene, framkommer det i rapporten som har analysert infrastruktur og lagringkapasitet. Silokapasiteten i høyrisikokommunene har økt med 279 000 tonn. Dette øker risikoen for framtidig avskoging.

I tillegg til trendene beskrevet ovenfor, har 235 917 hektar blitt avskoget i de 61 kommunene mellom august 2020 og juli 2021.

Selv om selve soyaen Cargill selger til oppdrettsindustrien i Norge er avskogingsfri, vurderer Regnskogfondet det som uansvarlig av oppdrettsselskapene å fortsette å kjøpe fra Cargill, så lenge Cargill fortsatt er involvert i avskoging og selger avskogingssoya til andre markeder.

– Norsk laks har muligheten til å fjerne alle koblinger til avskoging, og dette vil gi oppdrettsindustrien en stor fordel. Det betinger imidlertid at de stiller strengere krav til leverandørene av fiskefôr og kutter ut Cargill så lenge de fortsatt er involvert i avskoging, sier Ranum.

Du kan lese hele rapporten State of the Soy Industry her.