Skogens ro - den beste vaksine mot neste coronavirus?

De aller fleste av oss har nå kjent konsekvensene av coronapandemien på kroppen. Enten vi har hatt direkte kontakt med viruset eller sykdommen Covid-19, eller bare tiltakene som fulgte. Fra den umulige kombinasjonen hjemmeskole og hjemmekontor, til ikke å kunne være sammen med de vi er glade i eller gå hvor vi vil. Coronatiltakene er en innskrenkelse av frihet som de færreste av oss har opplevd maken til.

Hvem sitter med nøkkelen til neste karantene? Flaggermusene, pangolinene, grisene og rottene vi skal møte senere i artikkelen, har bare en del av svaret.

Sykdommer fra dyr øker

- Slike pandemier kommer som en konsekvens av hvordan vi har kapitalisert på naturen, samt vår frenetiske reisevirksomhet, sier biologiprofessor Dag. O. Hessen.

Ifølge Hessen handler dette opprinnelig om husdyrhold der vi levde tett på dyr, men etterhvert mer om vårt overforbruk av natur.

- Vi spiser ville, sjeldne dyrearter ofte solgt på viltmarkeder, og vi trenger stadig inn i områder som ødelegger natur, presser dyr ut av deres naturlige leveområder og gir tettere kontakt med ville dyr, sier han.

Mysteriet i Malaysia

Flere studier peker på inngrep i uberørt skog som en underliggende fellesnevner for mange av zoonosene. Ifølge en rapport fra EcoHealthAlliance, er nesten en tredjedel av nye smittsomme sykdommer knyttet til arealendringer, som avskoging og ressursutvinning I tidligere uberørt natur.

For å forstå hvordan dette kan skje gjør vi en tidsreise til Malaysia på slutten av 90-tallet, og se nærmere på mysteriet med hostende griser og døde grisebønder. På denne tiden var det en oppsving i både griseoppdrett og palmeoljeproduksjon og store deler av regnskogen i vestlige Malaysia ble hugget ned. Flaggermus som før hadde bodd i området begynte spise fra bøndenes frukttrær, og flyttet inn under taket på grisebinger som stod i grenseområdet inn mot skogen. Avgnagde fruktbiter og avføring fra flaggermusene falt ned i grisebingen.

I 1998 utviklet noen av grisene en stygg hoste, men ellers var de friske. Så begynte griseungene å dø. For å bevare så mye inntekt som mulig, ble foreldregrisene solgt. Da de første grisebøndene begynte å bli syke, var grisene allerede solgt over hele landet.

Det første utbruddet av Nipah-viruset var et faktum. Etterhvert spredte viruset seg fra menneske til menneske med symptomer fra feber og oppkast til lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og varige personlighetsforstyrrelser. Dødeligheten på Nipah-viruset er høy, mellom 40 og 75 prosent avhengig av hvor det har oppstått. Andre Nipah-utbrudd har senere oppstått i Bangladesh og i India.

Utbruddet av det dødelige Lassa-viruset i Vest-Afrika er et annet eksempel på hvor ille det kan gå når profitt settes over naturvern. Store deler av skogen er kuttet ned for å møte den globale etterspørselen etter palmeolje, og dermed tvinges smågnagere ut av skogen for å finne mat andre steder. Rotter som spiser på folks matlager overfører smitten, som gir feber og indre blødninger hos mennesker.

Enkelte forskere lurer på om den egentlige årsaken til Covid19 også handler om ødeleggelse av naturområder. Professor Thomas Gillespie ved Emory University sier til Mongabay News at utbyggingen av tre kløfter-demningen, verden største vannkraftstasjon kan være en medvirkende faktor. Demningen ligger ca 400 kilometer fra Wuhan, lenger opp i Yangtze - elven. Damprosjektet har drept mesteparten av dyrene som bodde der, men flaggermus kan ha fløyet ut av området og brakt med seg smitte til Wuhan, der smitten først ble registrert hos mennesker.

Skogvern er helsetiltak

- Når vi ødelegger skogen, reduserer vi biomangfoldet. Friske økosystemer består av et stort artsmangfold, når vi mister det kan mikroorganismer som skaper sykdommer invadere, sier biologiprofessor Mary C. Pearl. Hun er dekan ved Macaulay College i New York og har jobbet med konservering og økologi siden 80-tallet.

Viralt småprat

Skadelige virus kan altså hoppe fra ulike arter før det går over på mennesker, såkalt ‘viral chattering’, viralt småprat. Deretter kan virusene hoppe tilbake på dyr og skape pandemier hos dyr. Eller de kan mutere og komme tilbake til mennesker i en enda farligere form.

- Virusets strategi er å mutere raskt og få tak i en populasjon som kan gi størst mulig spredning. Menneskene er mange og de reiser rundt og smitter hverandre i et frenetisk tempo. Selv om det ikke er i virusets interesse å drepe verten sin, er det en overhengende fare for nye utbrudd som kan gi mer alvorlige symptomer enn Covid-19. Det er egentlig bare et spørsmål om tid, sier Dag O. Hessen.

Han etterlyser bedre forebygging mot fremtidige zoonoser og pandemier. Det er han ikke alene om. Denne uken lanserte FN en rapport som ikke bare ser på strategier for å identifisere, diagnostisere og behandle nye zoonoser, men også hva som er de underliggende årsakene.

FN ber alle lands myndigheter ha en enhetlig tilnærming, såkalt One Health, som knytter tettere bånd mellom eksperter på menneskers, dyrs og økosystemers helse.

Selv for biologiprofessor Hessen har sammenhengen mellom pandemier og naturtap vært en vekker. Hadde han skrevet boka si “Verden på vippepunktet” nå, hadde han lagt inn noen avsnitt om pandemier.
- Vi har fått øynene opp for hvordan økonomien virker og tid til å tenke på hvor vi er på vei, både når det gjelder klima og degradering av natur. Jeg håper intenst at dette synliggjør konsekvensene av å kutte regnskog, sier han.