Peruansk Amazonas
Sjeldne bilder setter søkelys på truslene mot isolert urfolk
Bilder av en isolert og sjelden sett urfolksgruppe i peruansk Amazonas har fått massiv mediedekning og satt søkelys på truslene mot urfolket fra tømmerhoggere og narkotikasmuglere. Regnskogfondet krever at tømmervirksomheten må stoppes, beskyttelsen av urfolket styrkes og at territoriet deres utvides.
MASHCO PIRO: Gutter og menn fra det isolerte Mashco Piro-folket dukket opp på en elvebredd i peruansk Amazonas: Foto: Survival International
Av Regnskogfondet.
Rundt 50 gutter og menn fra Mashco Piro-folket dukket opp to dager på rad mellom 26. og 27. juni på motsatt side av Las Piedras-elven fra den avsidesliggende urfolkslandsbyen Monte Salvado i Madre de Dios-regionen sørøst i Peru. To uker senere gjentok det samme seg da 17 Mashco Piroer viste seg ved den nærliggende landsbyen Puerto Nuevo.
Bildene av Mashco Piro-folket som kommuniserer med det lokale Yine-folket og ber om bananer og tau, ble publisert av organisasjonen Survival.
Mashco Piro-folket viser seg sjeldent og lever som nomadiske jegere og sankere i Madre de Dios-reservatet, et beskyttet område omtrent på størrelse med Rogaland fylke (8300 km²), og i nærliggende områder utenfor reservatet.
TØMMERHOGGERE: En leir for tømmerhoggere på Mashco Piroenes tradisjonelle landområder. Foto: FENAMAD
Tømmerhogst og smuggling truer Mashco Piroene
Madre de Dios-reservatet ble opprettet i 2002 for å beskytte Mashco Piroene. Reservatet skulle opprinnelig vært mye større, men ble nedskalert etter lobbyvirksomhet fra tømmerindustrien. Skogkonsesjoner ble tildelt på områder som overlapper med Mashco Piroenes tradisjonelle landområder, noe som skaper problemer.
– Kontakten mellom Mashco Piro-folket og tømmerhoggere og kriminelle øker i de østlige delene av Madre de Dios-reservatet som grenser til skogkonsesjonene. Det betyr større fare for voldelige konflikter og spredning av sykdommer som urfolkene mangler naturlig immunitet mot, sier Beatriz Huertas, Regnskogfondets ekspert på isolerte urfolk i Peru.
Stedet der de ferske bildene av Mashco Piroene er tatt, befinner seg et stykke unna skogkonsesjonene. Likevel inntraff de mot et bakteppe av stadig økende press mot Mashco Piroenes territorium fra narkotikasmugglere, lovlige og ulovlige tømmerhoggere og gullgravere.
Video - Mashco Piro
Mashco Piro
- Bor i og rundt Madre de Dios-reservatet og nasjonalparken Manu, sørøst i peruansk Amazonas.
- Anslagsvis 750 personer fordelt på flere mindre grupper.
- Muligens verdens største gruppe urfolk som lever i frivillig isolasjon.
- Det har vært flere voldelige konflikter mellom Mashco Piroene og tømmerhoggere siden 1980-tallet og fram til i dag.
- De har tidligere gjort det klart overfor FENAMADs representanter ved kontrollpostene at de ønsker å leve i fred og beholde sin levemåte.
Skogkonsesjoner på urfolks tradisjonelle landområder må kanselleres
En rapport fra FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter fra 2023 uttrykte bekymring for overlappingen, og for at urfolkenes landområder ikke ble avmerket, til tross for at det forelå rimelig bevis for deres eksistens i disse områdene allerede i 1999. Først i 2016 erkjente peruanske myndigheter Mashco Piro-folkets eksistens i områder der skogkonsesjoner ble tildelt.
Ett av disse er konsesjonen Maderera Canales Tahuamanu (MCT), som er sertifisert av Forest Stewardship Council (FSC), en internasjonal frivillig organisasjon som sertifiserer bærekraftig og etisk tømmerutvinning.
Regnskogfondets partnerorganisasjoner i Peru, urfolksorganisasjonene FENAMAD og AIDESEP, i samarbeid med Survival International, jobber for å stanse tømmerhogsten og utvide reservatet for urfolk.
– Peruanske myndigheter må utvide Madre de Dios-reservatet østover slik at det dekker de isolerte urfolkenes tradisjonelle landområder. Alle skogkonsesjoner som overlapper må trekkes tilbake, og beskyttelsen av isolerte urfolk må styrkes slik at de kan leve i fred, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.
Regnskogfondet og isolerte urfolk i Peru
- Regnskogfondet jobber i Peru for å beskytte isolerte urfolks rett til å leve uten kontakt med omverdenen, beholde sin levemåte og opprettholde sin kulturelle integritet.
- Regnskogfondet samarbeider med og gir økonomisk støtte til urfolksbevegelsen i Peru, som gjennom rettighetsarbeid, lobbyvirksomhet og forskning kjemper for å sikre territoriene til de isolerte urfolksgruppene.
- Regnskogfondets partnerorganisasjon i Peru, FENAMAD, bemanner en kontrollpost i Monte Salvado. Kontrollposten er en av fem kontrollposter etablert av Regnskogfondet og lokale partnere for å stanse tømmerhuggere som ulovlig forsøker å ta seg inn i territorier etablert for å beskytte urfolk som lever isolert i regnskogen i Peru.
- Regnskogfondet og lokale urfolkspartnere jobber for å etablere et stort, sammenhengende beskyttelsesområde for isolerte urfolk og regnskog på grensen mellom Peru og Brasil. Her lever verdens største grupperinger av isolerte urfolk.
Ines Luna Maira
Leder, Peru-og-Colombia-programmet
(+47) 452 48 654
ines@rainforest.no
