Norge gir gigantsum til Amazonsfondet
Hva skal egentlig til for å greie å redde regnskogen nå?
Regnskogfondets generalsekretær Tørris Jæger gjestet Studio 2 i NRK P2 den 10. desember i anledning at Norge samme dag annonserte 50 nye millioner dollar til Amazonasfondet. Der fikk han snakke om ståa for regnskogen og hvorfor regnskogstøtte er så viktig i klimakampen.
REGNSKOG: Regnskogfondets generalsekretær, Tørris Jæger, i regnskogen i Indonesia. Foto: Regnskogfondet
Programleder i studio var Einar Lie Slangsvold, og her er en skriftlig gjengivelse av radiointervjuet.
Programleder Einar Lie Slangsvold: Norge gir 500 millioner kroner til Brasils innsats for å redusere avskoging. Det ble kunngjort under en 15-årsmarkering for opprettelsen av Amazonasfondet på klimatoppmøtet i Dubai, COP28 i dag. Dette er det første bidraget til fondet Norge kommer med på fem år.
Amazonasfondet ble opprettet av Brasils president Lula da Silva i 2008, men så har fondet ligget delvis nede siden 2019, da regjeringen til høyrepopulisten Jair Bolsonaro bestemte seg for å fryse fondets midler.
Med oss i dag har vi generalsekretær i Regnskogfondet Tørris Jæger, velkommen hit. Bare for å gjøre det klart, Regnskogfondet og Amazonasfondet er to forskjellige ting, ikke sant?
Regnskogfondet er en norsk miljøorganisasjon som operer internasjonalt, blant annet i Brasil , men også i DR. Kongo og i Sørøst-Asia. Amazonasfondet er Brasils fond for å beskytte regnskog.
Så vil jeg anta at dere er glade for pengene som er kommet fra regjeringa i dag, men hvorfor er det viktig å gi penger til bevaring av regnskogen?
Vi er veldig glade for det, og det er viktig. Regnskog er et av de viktigste virkemidlene vi har for å håndtere klimakrisen. Det er mye vi må gjøre; Vi må fase ut olje og gass og fossile brennstoffer, men hvis vi ikke beskytter regnskogen, så er alt annet for lite og for sent. Avskoging i dag produserer mer CO2-utslipp enn hele transportsektoren globalt. Derfor må vi stoppe avskogingen, spesielt i regnskogen. Regnskogen er artsrik, det er mye naturmangfold, og det er der mye CO2 lagres.
Regnskogen sørger for å gjøre om CO2 til oksygen, ikke sant?
Det er helt riktig. Regnskogen er en manifestasjon av CO2 i hard form.
Hvor kommer pengene til Amazonasfondet fra?
Regjeringen har kommet fram til å øke støtten til sin egen klima- og skogssatsning i budsjettforliket med SV. Her blir støtten økt, og det har muliggjort at nye initiativ kan støttes slik at en president som Lula, som har lykkes med å redusere avskoging i Amazonas dramatisk iløpet av sitt første år, at den politikken kan støttes.
PERU: Regnskogfondets generalsekretær Tørris Jæger på besøk hos urfolksgruppen Wampis i Peru. Foto: Regnskogfondet
Hvor mye penger er 500 millioner kroner i regnskogsammenheng?
Det er mye penger og viktige penger, både i hard valuta og at den mest effektive og umiddelbare måten å ta klimagrep er å bevare regnskog. Det som også er viktig er at Norge har vært pådriver i dette arbeidet i lang tid. I dag ble det også klart at også Storbritannia bidrar med 44 millioner US dollar. Da er vi nesten oppe i 1 milliard norske kroner i støtte til Amazonas bare i dag.
Du nevnte CO2 fra fossilt brensel. Er det et paradoks at vi gir disse pengene til regnskogen, samtidig som vi fortsetter å utvinne olje i likhet med mange andre land?
Det er på mange måter det. Vi må gjøre disse to tingene. Vi må fase ut fossile brennstoffer, og så må vi bevare regnskogen for å kunne håndtere klimakrisen.
Regnskogen har vært et hett tema i klimapolitikken i flere tiår, siden 80-tallet. Hvordan har utviklingen vært for regnskogen i Amazonas de siste ti årene?
Hvis vi hadde hatt denne samtalen for ett år siden, ville global avskoging fortsatt vært en økende trend. Nå har vi sett, både i Brasil, i Colombia, og i Indonesia, at avskogingen har gått ned. Det er litt tidlig å si, men vi får se når de offisielle tallene for global avskoging kommer, så kan det hende at nå, endelig, snur pilen i riktig retning. Det betyr ikke at avskoging har stoppet, men at det blir mindre avskoging.
Hvor viktig er det at Lula da Silva har overtatt som president i Brasil igjen for regnskogens kår?
Det er ekstremt viktig, fordi han er valgt med en agenda om å bevare skog, og måten han gjør det på. Han fremmer urfolks rettigheter, og vi vet, og det er faktabasert, at det er urfolk som best beskytter skogen. Da er det flere ting man lykkes med samtidig; Man innfrir både menneskerettighetene til urfolk og de beholder de områdene de har krav på. Samtidig er de også best på å bevare skogen.
Siste episode om Amazonasfondet og starten på de norske regnskogmilliardene hører du i vår podkast HER:
Hvordan er samarbeidet i dag med urfolk for å bevare regnskogen?
Vi vet at Amazonasfondet er kanskje et av de mest effektive virkemidlene som finnes for å støtte opp under skogbevaring gjennom støtte til urfolk. President Lula har satt det høyt på agendaen. Han har en urfolksminister, og han har bygget opp de myndighetene som også fantes under Bolsonaro, men som ikke kunne utøve myndighet fordi de ikke hadde ressurser til det.
Hva med COP28, er urfolk representert på klimatoppmøtet der de store debattene også foregår?
Det er de for all del. Vi har sørget for at våre partnere fra regnskogland også er til stede og er synlige for å understreke hvilken rolle de spiller i et globalt tema som håndtering av klimakrisen.
Siden Lulas maktovertagelse i Brasil har vært så viktig for regnskogen, det har fremstått som ganske skjørt at et presidentvalg i Brasil kan ha så stor betydning for hvilken retning avskogingen går?
Ja, det er derfor vi må bruke det momentum som nå er. Det er en point of no return nå. Det er en global konsensus at regnskog må bevares og at internasjonal finansiering kommer på plass slik at land som Brasil får støtte, at de opplever at det ikke er en oppgave de må mestre alene, men at de har solidaritet, og at de støttes i forvaltningen av et globalt fellesgode. Dette kommer oss alle til gode.
SYNLIGE: Urfolk var godt synlige på klimatoppmøtet COP28 i Dubai i desember 2023. Foto: Midia Ninja
Norge er en stor bidragsyter til dette fondet vi har snakket om. Hvilke andre land er det som er med og støtter fondet?
Storbritannia, Sveits banker på døren,
Danmark og Tyskland, som har vært en bidragsyter over tid. Vi håper at også USA
og Frankrike melder seg på. De har annonsert, men ikke overført enda.
Vi er håpefulle!
Det er Amazonasfondet som bestemmer hvordan disse pengene skal brukes, men hvordan har disse pengene fra fondet blitt brukt før? Kan det gi et pekepinn på hvordan pengene skal brukes?
Man innfrir rettigheter til urfolk blant annet. Det betyr at man anerkjenner deres krav på sine territorier. Og så er det ikke bare å innfri rettigheter, men også at urfolk kan leve på bærekraftig vis innenfor sine områder, og at de kan ha en bærekraftig økonomi innenfor de områdene de kontrollerer.
Hvor stort tema er bevaring av regnskog på årets klimatoppmøte COP28?
Det vi har sett, er at de siste 2 årene har det vært på toppen av den politiske agendaen, men ikke på toppen av den økonomiske agendaen gjennom at man har sett at det politiske momentumet også har utløst et økonomisk momentum med å gi tilsvarende økonomisk støtte. Vi håper at det nå kan snu.
Vi har snakket mest om Amazonas og Brasil, men hva med regnskogen i Asia og Afrika?
Indonesias statsminister Jokowi og statsminister Støre møttes også i Dubai, og da fikk Indonesia utbetalt 1.1 milliarder kroner basert på resultater de har oppnådd over tid. Vi har sett at siden 2015 er det et sted mellom 75-90% reduksjon i avskoging (i Indonesia red. anm). Der var det avskoging i industriell skala, og det har gått betraktelig ned. Det får de utbetaling for gjennom den avtalen som er inngått.
PAPUA: Tørris Jæger på besøk hos urfolkspartnere i indonesisk Papua. Foto: Sinta Lestari/Regnskogfondet
Hvis vi skal prøve å kikke litt framover, er du positivt innstilt til situasjonen for regnskogen?
Vi må beskytte regnskogen, for regnskogen beskytter oss. Mine kolleger som er i Amazonas opplever den tørken og hetebølgen som er, så vi ser at selv om Amazonas og regnskogen er stor og motstandsdyktig, så er den også skjør. Dette er en hastesak. Dette må vi gjøre nå. Vi har ikke tid til å skyve det foran oss, beskyttelsen av skogen er av aller høyeste prioritet. Hvis vi ikke lykkes med det, så lykkes vi ikke med å håndtere klimakrisen.
Er det en risiko at politikken kan snu igjen, og at det går i feil retning for avskoging?
Det kan det. Derfor jobber vi ikke bare med politikk, men også med næringsliv og finanssektoren slik at det ikke skal lønne seg framover å avskoge regnskog, men å bevare regnskog.
Norge har i hvert fall gitt 500 millioner til et fond som skal redde regnskog i Brasil. Takk skal du ha, generalsekretær i Regnskogfondet, Tørris Jæger for at du kom i Studio 2 i NRK P2.
