Lever et rikt liv dypt inne i Amazonas

I desember reiste Regnskogfondet sammen med to Aftenposten-journalister til regnskogen nordvest i Peru, og nå får leserne av Aftenposten være med på en reise utenom det vanlige, til Achuar-folket, dypt inne i peruansk Amazonas.

Achuarene er et folk som lever av naturen og som tar vare på et stykke regnskog på størrelse med hele Rogaland fylke. Hit har inkaherskere, spanske erobrere og oljespekulanter aldri har fått slippe inn, og journalister er også et sjeldent syn.

Se hvordan Achuar-folket lever i Aftenpostens videoreportasje.

– Skogen er vår mor

Lederen for Achuar-folket, Peas Peas Ayui, tok imot Regnskogfondet og Aftenposten i landsbyen Wisum i desember. Han fortalte om hvor avhengige achuarene er av territoriet de lever i: av skogen, vannet og det enorme naturmangfoldet:

– Skogen er vår mor, sa han til Aftenpostens journalist.

Les også papirutgaven av reportasjen i Aftenpostens A-magasin.

Ayui (til høyre på bildet under) er leder for FENAP, fellesorganisasjonen til achuarene i Pastaza-elvebassenget i peruansk Amazonas, som Regnskogfondet støtter gjennom to av våre prosjekter.

Sier klart nei til oljeutvinning

Achuarene har bestemt over sitt eget land i uminnelig tid. Deres forfedre slo tilbake Inka-rikets erobringsforsøk tidlig på 1500-tallet, og holdt de spanske erobrerne ute fra sitt område i århundrene etter.

Nå er det gitt ny konsesjon til et nytt selskap, igjen uten å spørre de som bor der

I nyere tid har de sagt ja til skoler og helseklinikker og har organisert seg i landsbyer, men har sagt like klart nei til kommersiell tømmerhogst og oljeutvinning.

– Det canadiske oljeselskapet Talisman fikk konsesjon på oljeleting på achuarenes land fra den peruanske staten, mot deres vilje, men måtte trekke seg ut etter sterkt press. Nå er det gitt ny konsesjon til et nytt selskap, igjen uten å spørre de som bor der, forteller Thomas Johansen, programkoordinator i Regnskogfondet, som var med på turen sammen med Aftenposten.

Den beste måten å beskytte skog på

Avskogingen er stor i Peru, men det meste av skogen står ennå og det er ikke for sent å redde den. En avtale som ble inngått i fjor mellom Norge, Tyskland og Peru skal bidra til å redusere avskogingen, men presset fra andre interesser er sterkt, både med tanke på tømmerhogst, plantasjer, gruvedrift og oljeutvinning.

– Den beste måten å beskytte skogen på er å la de som bor der få ta vare på den, og anerkjenne urfolkenes landrettigheter, sier Johansen.

Med støtte fra Regnskogfondet arbeider achuarene i Pastaza for at hele området de bor på skal bli registrert som deres rettmessige territorium. Ifølge ILO-konvensjon 169 er Peru forpliktet til dette, men myndighetene nekter fortsatt. Støtten gjennom Regnskogfondet kan bli avgjørende for å få til en endring, og dermed et bedre vern av Amazonas-regnskogen.

Sterk historie om oljesøl

Naboene til achuarene er Quechua-folket ved Pastaza-elven. De har opplevd hva over 40 år med oljeutvinning på deres territorium betyr. Folket er avhengige av Pastaza-elva for å leve, men både jord, vann og mat har blitt forurenset av tungmetaller og kjemikaler fra oljeselskapene Occidental Petroleum og Pluspetrol. Forurensingen er så sterk at myndighetene i fjor måtte deklarere en «miljømessig unntakstilstand» for området.

Regnskogfondet har vært en viktig støttespiller for Quechuafolket og kampen for deres land, et territorium som har vært utsatt for oljevirksomhet i over 43 år.

Her kan du se den sterke dokumentaren «Pastaza».

Til Aftenposten fortalte Quechua-lederen Aurelio Chino Dahua om alvorlige miljø- og helseskader som følge av oljeforurensning. Han fortalte at han hadde hørt om skogavtalen mellom Norge og Peru, og han kom med en direkte appell til Norges statsminister Erna Solberg.

Les reportasjen i Aftenposten som også inneholder video og bilder fra besøket hos Achuarfolket.

Les flere nyheter om Amazonas