Regnskogen slår tilbake: Hvordan avskoging rammer landbruket i Amazonas
Den brasilianske soya- og maisindustrien tapte mer enn 1 milliard amerikanske dollar mellom 2006 og 2019 på grunn av endringer i nedbøren som følge av avskoging i Amazonas. Dette viser en ny studie fra Regnskogfondet og Minas Gerais føderale universitet i Brasil.
SOYA: Soyaåker møter regnskog i den brasilianske delstaten Pará. Foto: Danilo Verpa/Folhapress
Av Hyury Potter & Regnskogfondet.
Utviklingen av brasiliansk landbruksproduksjon på bekostning av verdens største regnskog går ikke bare hardt utover miljøet, men også landbruksnæringen. Forskere fra Minas Gerais Federal University (UFMG) advarer om at klimaendringer forårsaket av avskoging kan føre bøndene til det de kaller «agro-selvmord» - når avskogingen påvirker nedbørsmengdene i en slik grad at det blir umulig å høste.
Økonomiske argumenter skal overbevise landbruksnæringen
Anders Krogh, ekspert ved Regnskogfondet, ble med forskerne fra UFMG på en feltreise til den brasilianske delstaten Pará for å intervjue bøndene som er omtalt i denne artikkelen. Krogh mener at forskningsresultatene er et nytt økonomisk argument for å bevare Amazonas, et sterkt argument som kan få bønder og jordbruksindustrien til å slutte å avskoge.
– Mellom 80 og 90 prosent av avskogingen i Amazonas skyldes ekspansjon av landbruket. Vi må bruke alle verktøyene vi har for å redde dette økosystemet, og ved å bevise at mindre skog betyr mindre regn, kan vi overbevise landbrukssektoren og lokale bønder om at det virkelig er i deres egeninteresse å beskytte regnskogen, sier Krogh.
ØY: En øy av regnskog i et hav av soyaåkre i den brasilianske delstaten Pará. Foto: Danilo Verpa/Folhapress
Regntiden forsinket med 76 dager
UFMG-studien viser at klimaendringene som følge av avskoging har ført til at regntiden er forsinket med opptil 76 dager i enkelte regioner i brasiliansk Amazonas. Dette har direkte konsekvenser for bøndene, som var vant til å høste to ganger i året. Bøndene merker klimaendringene der det gjør mest vondt, nemlig i lommeboken. Forskerne beregner at tapet for soya- og maisprodusenter ligger på mer enn 1 milliard amerikanske dollar i løpet av 14 år. Forskningen er støttet av Regnskogfondet.
Studien viser til at 30 prosent av nedbøren i Amazonas kommer fra vann som fordamper ut i atmosfæren fra skogen. Rutene denne fuktigheten tar for å nå Andesfjellene, samt regioner i sør og sørøst i Brasil, kalles «flyvende elver». Uten skogen tørker disse «elvene» ut, og effekten kan være ødeleggende, forklarer skogingeniør Argemiro Teixeira, forsker ved UFMGs senter for fjernmåling og en av forfatterne av studien.
– I regioner der mer enn 80 prosent av arealet er avskoget, er det i gjennomsnitt en forsinkelse i nedbøren på to uker hvert femte år. I regioner der 80 prosent av skogen er bevart, slik den brasilianske lovgivningen for Amazonas-biomet krever, oppstår den samme forsinkelsen hvert 20. år. Den klimatiske risikoen for avlingsproduksjonen er altså fire ganger større i avskogede områder, sier Teixeira.
Regnskogen slår tilbake - se video
Forsinkelser i regntiden fører til enorme økonomiske tap
To ukers regnforsinkelse høres kanskje ikke så ille ut, men for landbruket kan det bety millioner av dollar i tap. For å utnytte jorda best mulig, høster bøndene vanligvis to avlinger i året. Den første er soya, som høstes fra desember til mars, etterfulgt av mais. Med det forsinkede regnet er tidsvinduet for maisproduksjon så kort at den andre innhøstingen blir umulig å gjennomføre.
– Hvis regnet uteblir, utsetter bøndene såingen, så når det gjelder soyabønner, kan de så når det kommer regn. Problemet er at fotoperioden (red. den perioden plantene får lys hver dag) allerede er blitt kortere når bonden setter maisen i åkeren. Mengden regn har også avtatt. Dette stresser plantene, og de klarer ikke å produsere nok, forklarer Teixeira, som også viser til tallene som er beregnet for de økonomiske tapene.
– Avskogingen har ført til et tap i Amazonas på mer enn 760 millioner dollar for soyaproduksjonen og ytterligere 270 millioner dollar for maisproduksjonen mellom 2006 og 2019, legger han til.
MAIS: Maisinnhøsting i den brazilianske delstaten Pará. Foto: Danilo Verpa/Folhapress
Bønder bekrefter tap, men benekter klimaendringer
Forskningen som ble utført av UFMGs senter for fjernmåling, inkluderte intervjuer med 20 bondeorganisasjoner og 13 bønder. De rapporterte om netto inntektstap på mellom 10 og 40 prosent i de årene som ble påvirket av de atmosfæriske fenomenene El Niño og La Niña - som endrer temperaturen i havvannet og fører til at regntiden i Amazonas enten blir forsinket eller blir kort og intens. Selv om de opplever effekten av endringene i nedbørsregimet i praksis, vegrer mange bønder seg for å innrømme at det finnes en sammenheng mellom avskoging og klimaendringer.
– De sier ikke at de tilpasser seg klimaet, men de endrer måten de produserer på, og hvis de ikke endrer produksjonssystemene sine, vil de ikke være i stand til å produsere. Dette er svært viktig for oss og støtter dataene vi har samlet inn i løpet av forskningen vår, sier Sônia Carvalho, professor ved Institutt for kartografi ved UFMG og en av forfatterne av studien.
BONDE: Vinicius Scaramussa, soya, mais og kvegbonde eier en går på 30 km2 i den brasilianske delstaten Pará. Foto: Danilo Verpa/Folhapress
For Vinicius Scaramussa, en 37 år gammel bonde som eier en 30 km2 stor eiendom som produserer soyabønner og mais på et område som også brukes til kvegdrift, utgjør variasjonen i nedbøren en trussel mot den andre innhøstingen.
– Vi kan ikke kontrollere regnet, solen, noe som helst. Så jeg sier at vi er produkter av miljøet. Trenden for neste høst er La Niña, når nedbøren i regionen vår øker. Så hva skal vi gjøre? Jeg har allerede kjøpt et ekstra soppdrepende middel som en forholdsregel hvis det regner for mye, slik at avlingen min ikke blir syk, sier Scaramussa.
Scaramussas gård ligger i Paragominas, sørøst i delstaten Pará. Forskerne besøkte gården hans og tre andre gårder på landsbygda for å finne ut hva eierne har gjort de siste årene for å tilpasse seg endringene i nedbørsregimet.
VANNINGSSYSTEM: Dronebilde av et vanningsystem ved regnskogen i den brasilianske delstaten Pará. Foto: Danilo Verpa/Folhapress
Vanningssystemer erstatter nedbør
– Vi valgte Paragominas fordi det er en gammel jordbruksgrense, som begynte med tømmersyklusen. Deretter ble det husdyrhold og nå jordbruk, sier professor Sônia Carvalho, og påpeker at bøndene i regionen har begynt å tilpasse seg endringer for å redusere effekten av variasjoner i nedbøren, for eksempel ved å innføre vanning.
– De er svært sårbare for endringer i klimaet. Hvis de ikke kunne ha mer robuste systemer, viste de oss at de ikke kunne drive med aktiviteter som for eksempel husdyrhold, sier hun.
For å sikre produksjonen uavhengig av variasjoner i nedbøren, valgte bonden Gilberto Maraschin å investere 10 millioner brasilianske reais i et vanningssystem på 700 hektar av gården sin i Paragominas.
– Teknologien har hjulpet oss med å forbedre avlingene våre betraktelig. Men når været sier «nei, det kommer ikke til å regne på en uke», er det ingenting å gjøre med det, sier Maraschin når han begrunner investeringen i vanningssystemet.
KYR: Dronefoto av kyr som beiter i den brasilianske delstaten Pará. Foto: Danilo Verpa/Folhapress
Høyere temperaturer der skogen er borte
En annen konsekvens av den akselererte avskogingen i Amazonas har vært en økning i temperaturen. Ifølge UFMG-studien hadde avskogede områder en gjennomsnittlig temperaturøkning på 15 % sammenlignet med intakte skogområder.
– Den andre effekten av avskoging er på temperaturen, for når du fjerner vegetasjonen, reduserer avskogingen det vi kaller albedoeffekten, det vil si hvor mye av energien fra solstrålene som overflaten reflekterer. Så hvis den reflekterer mindre, slik den gjør når vegetasjonsdekket fjernes, blir lufttemperaturen varmere, forklarer Teixeira.
Bonden Murilo Zancaner viser oss et område på gården sin som har vært fredet i 15 år og som er naturlig tilplantet med skog.
– Her har vi et sted i nærheten av skogen der vi kan se at regnet kommer mer inn på gården. Det ser ut til å trekke mer vann. Jeg vet ikke om det er på grunn av skogen, men det regner mer her enn på de andre tomtene, sier Zancaner.
Teknologiens begrensninger
Etter å ha trukket fra produksjonskostnadene, beregnet forskerne at bøndene tapte 10 % av inntektene fra soyaproduksjonen på grunn av klimaendringene som følge av avskoging. Ifølge studien fikk maisproduksjonen, der mer enn 80 % av produksjonen skjer i årets andre innhøsting, et tap på 20 %. Mange bønder er derfor avhengige av teknologiske nyvinninger for å kunne fortsette å produsere under de mer ekstreme værforholdene.
– Vi har folk som investerer i kunnskap og teknologi for å utvikle nye dyrkingsmetoder som er tilpasset regionen vår. Paragominas kan være en referanse for produksjon i andre regioner i Brasil. Paragominas er blant de ti byene med høyest soyaproduksjon i landet og er et utstillingsvindu innen husdyrhold, alt takket være investeringer i kunnskap og tilpasning av de ressursene vi har, sier Renata Salatini, en av bøndene som UFMG-forskerne besøkte.
Til tross for at den anerkjenner de teknologiske fremskrittene på området, advarer studien om at det kan komme et vippepunkt for klimaet. I disse tilfellene kan ikke engang den mest avanserte teknologien gjøre soya- og maisproduksjonen i Amazonas lønnsom.
– Ikke alle produsenter har tilgang til teknologi. For eksempel er bare 10 % av jordbruksproduksjonen i Amazonas kunstig vannet, noe som er svært lite. Med andre ord er 90 prosent av produsentene avhengige av regn for å produsere. For at det skal være irrigasjon, må det være vann. Noen steder i Amazonas er det allerede konflikt om bruken av vann. Derfor pleier vi å si at den beste strategien i dag, eller det beste «teknologiske fremskrittet» for produksjon, er skogbevaring, advarer Teixeira.