Regjeringen vil betale Kongo for å ødelegge regnskogen
Norske og kongolesiske myndigheter vil bruke norske regnskogsmilliarder til å øke tømmerhogst i industriell skala i Kongo. Tiltaket vil føre til økte utslipp av klimagasser og økt fare for avskoging og andre miljøødeleggelser.
– Det er uforståelig at penger som har som mål å bevare regnskogen brukes til å subsidiere tømmerhogst i regnskogen, sier Lars Løvold, leder av Regnskogfondet.
Norge overførte før jul 45 millioner dollar til ulike skogbevaringsprogram i DR Kongo gjennom Central African Forest Initiative, et initiativ for å bevare regnskogen i Kongo-bassenget. Regnskogen i Kongo-bassenget er den nest største i verden, og det er helt avgjørende for kloden at den ikke forsvinner.
Et av programmene under initiativet, det såkalte «Bærekraftige skogforvaltningsprogrammet», inkluderer imidlertid å subsidiere industriell hogst og kommersielle tømmerselskaper. Avtalen får nå sterk kritikk av både Regnskogfondet og Greenpeace.
Notat: Regnskog og tømmerhogst i DR Kongo
Norge deler ut millioner - Kongo deler ut ulovlige hogsttilatelser
Den norske skogutbetalingen på 45 millioner dollar forutsetter at Kongos eksisterende forbud mot nye hogsttillatelser opprettholdes. Nå kan Greenpeace avsløre at kongolesiske myndigheter fortsatt deler ut ulovlige hogsttillatelser, som er i strid med forutsetningene i avtalen.
Dette viser tydelig at skogsektoren i DR Kongo er ute av kontroll.
– Det er alvorlig at forbudet mot nye hogsttillatelser brytes, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace Norge. Det viser at det er svært lite kontroll over skogsektoren i DR Kongo, og at myndighetspersoner tar seg til rette i et land hvor korrupsjon er utbredt.
Det er DR Kongos tidligere miljøvernminister som i all hemmelighet har delt ut to ulovlige hogsttillatelser, blant annet til en av president Kabilas rådgivere. Dette er direkte i strid med det generelle forbudet mot å dele ut nye hogsttillatelser, som presidenten utstedte for flere år siden.
Ga hogsttilatelser i kjølvannet av Helgesen-besøk
Etter at det ble avslørt tre ulovlige hogsttillatelser sist vår, er den nye avsløringen pinlig, både for kongolesiske og norske myndigheter. Tildelingen av de to nye ulovlige tillatelsene skjedde kun kort tid etter at Klima- og miljøminister Vidar Helgesen var i Kongo i forbindelse med regnskogssatsingen sist høst.
– Det er helt uholdbart at det er de frivillige organisasjonene som må avsløre lovbruddene i skogsektoren. Norge og de andre giverlandene må sørge for åpenhet, innsyn og at lovbryterne blir straffeforfulgt, sier Løvold.
- Både Greenpeace og andre internasjonale organisasjoner ba om en uavhengig granskning etter at vi sist sommer avslørte brudd på forbudet, Men en slik granskning ble ikke iverksatt, sier Gulowsen.
Krever stans i utbetalinger til det er ryddet opp
Handlingsrommet for sivilsamfunnsorganisasjoner er strammet betydelig inn i forbindelse med valgurolighetene i DR Kongo. I 2016 ble de internasjonale organisasjonene Global Witness og Human Rights Watch kastet ut av DR Kongo.
– Det er viktigere enn noen gang at sivilsamfunnet gjennom lokale og internasjonale miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner får operere under trygge rammer. Dette må være en ufravikelig forutsetning for Norges deltakelse i det sentralafrikanske skoginitiativet, avslutter Gulowsen og Løvold.
Greenpeace og Regnskogfondet krever at:
- Norge går imot planene om å subsidiere industriell tømmerhogst i Kongo.
- Ingen nye midler bevilges før de ulovlige hogstkonsesjonene er kansellert
- Strengere felles krav til økonomioppfølging for implementerende organisasjoner, anti-korrupsjonstiltak, transparens og hyppig rapportering og revisjon i økonomiforvaltningen må på plass.
- Strengere krav til kongolesiske myndigheter, ulovligheter må etterforskes og de skyldige straffes