Skogbrannene i Amazonas: Bolsonaro begynner å kjenne at det svir
Brasils manglende beskyttelse av regnskogen og urfolks rettigheter skader landets økonomi, advarer investorer og selskaper.
I dag antydet Brasils myndigheter innføringen av et fire måneders forbud mot brenning av den sårbare naturen i Amazonas og Pantanal. Det er uklart når forbudet trer i kraft, men det forventes å bli innført snarlig.
Beskjeden kom i en pressekonferanse i ettermiddag etter et videomøte mellom en rekke internasjonale investorer og sentrale personer i Brasils regjering og den brasilianske sentralbanken for å diskutere miljø og menneskerettigheter i landet.
Det er 13 år siden sist det brant så mye i regnskogen i Brasil i juni. Edmar Barros/Rainforest Foundation Norway.
Håndhevelse er avgjørende
- Dette er potensielt gode nyheter og et viktig steg for å hindre en gjentakelse av fjorårets katastrofebranner, men det gjenstår å se hvorvidt det blir håndhevet, sier Vemund Olsen, seniorrådgiver i Regnskogfondet.
- Brannforbudet vil gjelde for allerede avskogede områder, så det egentlige spørsmålet er om myndighetene vil slå ned på ny avskoging, legger han til.
Møtet kom til etter at 34 investorer fra ni ulike land i slutten av juni sendte et felles brev til brasilianske myndigheter der de uttrykte bekymring for den økte avskogingen og manglende beskyttelse av urfolks rettigheter.
Investorene mener det “skaper stor usikkerhet rundt vilkårene for å investere i eller gi finansielle tjenester til Brasil».
De 34 internasjonale investorene er fra USA, Storbritannia, Japan, Nederland, Frankrike, Norge, Sverige, Danmark og Brasil. Fire norske selskaper var også blant avsenderne: Storebrand, KLP, Gjensidige og Sparebank1. Tilsammen forvalter de 34 internasjonale investorene 4600 milliarder dollar.
Brasilianske selskaper øker presset
Denne uken fulgte 38 store brasilianske og internasjonale selskaper etter og krever at myndighetene slår ned på den illegale avskogingen i Amazonas. De frykter at landets økonomiske interesser er skadet av det de omtaler som Brasils negative internasjonale omdømme.
Blant selskapene er både landbruksgiganter som Cargill og Amaggi, store banker som Santander og Itaú og representanter for selskaper som Shell, Siemens, Eletrobras og Vale.
Henvendelsene til brasilianske myndigheter kommer samtidig som et rekordantall branner i Amazonas. Det er 13 år siden sist det brant så mye skog i juni. Samtidig trues urbefolkningen spesielt av en kritisk kombinasjon av røyk fra skogbranner, koronasmitte og illegal aktivitet innenfor urfolksgruppenes territorier.
- Ingen vil gjøre forretning med de som bevisst ødelegger naturen, sier Marcia Astrini, leder for Observatorio do Clima i Brasil. Foto: Márcia Alves/Observatório do Clima
‘Kollisjonskurs med resten av verden’
- Bolsonaro er på kollisjonskurs med resten av verden. Mens alle andre blir mer og mer opptatt av miljø, har regjeringen hans skapt en rekke miljømessige tilbakeslag. Disse tilbakeslagene har ført til økt avskoging og ødeleggelse av Amazonas. Bolsonaro risikerer til og med å ødelegge for den globale innsatsen mot klimaendringer, sier Marcio Astrini.
Astrini er leder for paraplyorganisasjonen Observatorio do Clima, som er en av Regnskogfondets samarbeidspartnere i Brasil.
- Ingen vil gjøre forretninger med noen som bevisst ødelegger natur og biomangfold. Holdningen fra Bolsonaros og hans regjering isolerer Brasil fra resten av verden og vil volde landet stor skade. Det vil forverre den økonomiske krisen i et land som allerede er alvorlig rystet av virkningene av koronapandemien, sier han.
Investorpress virker
Det er sjelden at brasilianske bedriftsledere går sammen i et felles krav til myndighetene om økt beskyttelse av miljøet. Investorbrevet er også unikt i sitt slag.
- Dette viser tydelig at næringslivet frykter tap av kapital og markedstilgang så lenge Brasil fortsetter å ødelegge regnskogen. Her ser vi at påvirkning fra finanssektoren virker, sier Vemund Olsen, seniorrådgiver i Regnskogfondet.
- Det blir vanskeligere å avfeie investorinitiativet som utenlandsk innblanding når brasilianske selskaper går ut på denne måten, sier han.
- Press fra investorer virker, mener Vemund Olsen, seniorrådgiver i Regnskogfondet. Foto: Håvard Sæbø
Etterlyser norske tungvektere
Blant de 38 internasjonale selskapene i Brasil som sendte brev denne uken, var det noen som glimret med sitt fravær.
- Vi er skuffet over at ingen av de store norske selskapene i Brasil har skrevet under på dette brevet. Når store brasilianske selskaper går så hardt ut som de gjør, er det oppsiktsvekkende at Equinor, Yara og Norsk Hydro ser en annen vei mens regnskogen raseres, sier Vemund Olsen, i Regnskogfondet.