Miljøforkjempere:
Peruansk urfolksleder drept
Santiago Contoricón Antúnez kjempet for urfolks rettigheter og større trygghet i området av Amazonas hvor han bodde. Nå er nok en stemme stilnet.
DREPT: Urfolksleder og aktivist Santiago Contoricón Antúnez ble skutt og drept i påsken. Han er siste tall i en grusom statistikk: Mellom 2020 og 2022 ble 21 miljøforkjempere drept i Peru. Foto: Privat
Av Kristin Rødland Buick og Borghild Tønnessen-Krokan.
Drapet på urfolkslederen og aktivist Santiago Contoricón Antúnez skjedde natt til lørdag, 8 april. Kriminelle skal ha tatt seg inn i hjemmet til Asháninka-lederen og skutt ham fem ganger før de flyktet fra stedet på motorsykkel, ifølge avisa RPP Noticias.
Han ble drept i Satipo, i Junínregionen nær Ucayali i Perus regnskog, i et område med omfattende kokaproduksjon og ulovlig hogst.
Antúnez arbeidet for bedre rettigheter og større trygghet for urfolk. Han var med i den lokale selvforsvarskomiteen og har vært ordfører tre ganger.
Antúnez var også anerkjent for å ha ledet sitt folks motstand mot den maoistiske geriljaen «Lysende sti» på 1990-tallet. Lysende sti skal ha drept mer enn 400 ashaninkaer, ifølge Perus Sannhets- og forsoningskommisjonen, skriver DW.
EN LEDER: Santiago Contoricón Antúnez var med i det lokale selvforsvaret mot inntrengere, ledet sitt folks motstand mot geriljagruppen lysende sti på 90-tallet og var ordfører tre ganger. Foto: Privat
- Vi kondolerer Asháninka-folket og spesielt familien til Santiago Contoricón Antúnez som ble grusomt myrdet av leiemordere iført hette, uttrykte Berlin Diques, president for ORAU, Regnskogfondet partnerorganisasjon etter drapet.
ORAU er en urfolksorganisasjon som jobber i Ucayali-regionen i Amazonas, et område med høyt konfliktnivå rundt landområder og narkotikaproduksjon.
- Ingen av våre miljøforkjempere er trygge nå, på grunn av de alvorlige truslene fra gangstere som står bak ulovlige aktiviteter i våre territorier, fortsatte Diques.
Diques har i mange år samarbeidet tett med avdøde Antúnez. Diques har selv mottatt trusler. Flere viktige talspersoner i Peru som Regnskogfondet samarbeider med for å bevare regnskogen blir forsøkt stilnet.
Et eksempel er den kvinnelige miljøforkjemperen Lucila Pautrat fra organisasjonen Kenè. Etter å ha avdekket skogkriminalitet og kritisert involverte selskaper opplevde Pautrat rettslig trakassering og fikk anklager mot seg om grov æreskrenkelse.
NÆRE VENNER: Berlin Diques (t.h) president for organisasjonen ORAU var nær venn med Santiago Contoricón Antúnez (tv). Foto: ORAU
Ifølge en rapport fra 2022, utviklet av organisasjonene ORAU og DAR, påvirker narkohandelen rundt 30 prosent av urfolkssamfunnene i regionen Ucayali negativt. Enda flere er rammet som følge av ulovlige veier, landran og ulovlig hogst. Det antas at det er betydelig underrapportering og at tallet derfor er høyere.
- Vårt inntrykk er at det har blitt farligere å forsvare landområder og menneskerettigheter i Peru de siste årene, der kriminelle aktører har festet grepet i ly av pandemien og den dype politiske krisen i landet, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.
Siden 2014 har 25 miljøforkjempere i Peru blitt drept, skriver Kené på twitter i forbindelse med drapet.
- Overgripere må straffeforfølges
Perus regjering har fordømt drapet på Antúnez. Et spesialteam fra drapsavdelingen i politiet og generaldirektoratet for menneskerettigheter er sendt til urfolkssamfunnet for å etterforske saken, ifølge Infobae.
- Det er viktig at peruanske myndigheter raskt kommer til bunns i denne saken og straffeforfølger overgriperne. Peru må få slutt på straffefriheten og gi et tydelig signal om at slike grusomheter får konsekvenser, sier Jæger i Regnskogfondet.
I februar i år dømte Perus høyesterett flere tømmerhoggere for drapet på fire landrettighetsaktivister fra Asháninka-folket i 2016. Det ble sett på som en historisk seier etter årelang kamp for rettferdighet. Men kampen er ikke over. I tidsrommet 2020 til april 2022 har 21 miljøforkjempere blitt drept i Peru, ifølge Regnskogfondets partner IDL (2022).
I slutten av mars 2023 videreformidlet Regnskogfondet dette til myndighetene i Peru, Norge, UK, og Tyskland samt USAID i et felles brev med partnerorganisasjonene IDL, Kené, ORAU, CORPI og DAR.
- Vi ber peruanske myndigheter om å styrke beskyttelsen av menneskerettighets- og miljøforkjempere. Miljøvernere må gis tilgang til informasjon, deltakelse og beskyttelse. Vi krever også at urfolk gis formelle landrettigheter til sine tradisjonelle områder, og at det opprettes egne beskyttede områder til urfolk i frivillig isolasjon, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.
Regnskogfondet ber Perus myndigheter og kongress om å:
- Ratifisere Escazú-avtalen med en sterk og sammenhengende implementering for å sikre miljøvernere tilgang til informasjon, deltakelse, rettferdighet og beskyttelse i miljøspørsmål.
- Fremme landrettigheter til urfolk som en forutsetning for implementering av karbonmarkeder i urfolksterritorier og etablering av reservater for urfolk i frivillig isolasjon som en del av denne prosessen.
- Fremme bærekraftig veiforbindelser i Amazonas, fra de tidlige stadiene av investeringssyklusen, noe som reduserer presset på skoger og økningen i ulovlige aktiviteter i Amazonas. Dette bør skje gjennom inkorporering av miljømessige, klimatiske og sosiale kriterier i nasjonal og regional politikk, planer og strategier om infrastruktur, klimaendringer og skog.
- Identifisere passende mekanismer og innlemme disse i nasjonal lovgivning som sikrer anerkjennelse av urfolk, juridisk anerkjennelse av deres territorier og implementering av autonome styresett i disse områdene.
