Penger til naturvern er avgjørende for COP16
Det går sakte fremover når naturtoppmøtet COP16 nå går inn i sin andre og siste forhandlingsuke. Å skape robuste og alternative finansieringsstrømmer er nøkkelen til et vellykket resultat.
BIOMANGFOLD: Rødibis Eudocimus ruber i Amazonas. Foto: Araquem Alcantara
Av Regnskogfondet i Cali, Colombia.
Denne uken ankommer ministre fra hele verden til Cali i Colombia for å delta på høynivådelen av partskonferansen om konvensjonen om biologisk mangfold, COP16. Målet er å sikre at verden er på rett spor for å nå det globale rammeverket for biologisk mangfold som ble vedtatt i Montreal i 2022.
Frusterende mangel på ambisjoner
Etter den siste ukes forhandlinger kan vi oppsummere at de nasjonale handlingsplanene som er levert inneholder svært få nye eller ambisiøse mål, verken når det gjelder å beskytte det biologiske mangfoldet eller å gi landene økonomisk støtte til dette arbeidet.
– Det er frustrerende å se hvordan regjeringene ikke har klart å levere på håpet og entusiasmen fra Montreal, sier Anders Haug Larsen, direktør for internasjonal påvirkning i Regnskogfondet.
Vertslandet for COP16, regnskogslandet Colombia, har derimot levert en nasjonal plan for biologisk mangfold som øker arealet som skal vernes, og som tar sikte på å skape 500 000 nye grønne arbeidsplasser innen 2030.
– Vi trenger at andre land følger Colombias eksempel med å øke ambisjonene for å beskytte det biologiske mangfoldet. Dette er spesielt relevant for tropiske regnskogland, som huser mer enn halvparten av alt liv på land, sier Haug Larsen.
Anders Haug Larsen, direktør for internasjonal påvirkning i Regnskogfondet. Foto: Regnskogfondet
Avhengig av troverdig finansiering av naturvern
Mangelen på finansiering av biologisk mangfold gjør COP16-forhandlingene spesielt vanskelige. For å løse dette foreslår Colombia å mobilisere nye typer støtte til beskyttelse av biologisk mangfold utenfor den ordinære utviklingshjelpen, for eksempel gjennom gjeldsbytteavtaler og mobilisering av grønne investeringer fra privat sektor. COP16-diskusjonen om å sikre inntekter fra DNA-informasjon fra plante og dyreliv til naturvern er en annen slik måte å sikre økonomisk støtte på.
– COP16 er avhengig av å få på plass en troverdig løsning for å finansiere naturvern. Inntekter fra DNA-informasjonssystemer vil være et viktig gjennombrudd. En troverdig plan for å mobilisere nye ressurser innen neste års COP30 i Brasil er et annet. Dette vil skape et nødvendig momentum for at regnskoglandene skal øke beskyttelsen av det biologiske mangfoldet, sier Haug Larsen, som følger forhandlingene tett fra Cali.
Urfolks rettigheter må sikres for å beskytte biomangfold
Den første uken av COP16 har også vært preget av stor tilstedeværelse av urfolk og lokalsamfunn som har bedt om at møtet skal sikre deres rettigheter i det videre arbeidet med å beskytte det biologiske mangfoldet.
– Forskningen er enstydig. Det biologiske mangfoldet er rikere i områder som forvaltes av urfolkssamfunn med rettigheter til landområdene sine. Derfor må vi sikre urfolks og lokalsamfunns rettigheter for effektivt å beskytte områder med stort biologisk mangfold, som for eksempel tropisk regnskog. COP16 vil sannsynligvis peke i riktig retning for å oppnå dette, men også her ligger suksessen i hvordan landene velger å følge opp resultatene fra COP16, sier Anders Haug Larsen, direktør for internasjonal påvirkning i Regnskogfondet.
For mer informasjon, kontakt:
Kristin Rødland Buick
Seniorrådgiver, kommunikasjon
+(47) 456 56 277
kristin@rainforest.no
