Palmeoljeindustrien angriper Asias siste store regnskog
Det siste store området med intakt regnskog i Indonesia raseres til fordel for palmeoljeplantasjer.
RASERT: Palmeoljeselskapet Korindo har siden 2013 ødelagt et regnskogsområde på størrelse med Oslomarka.
En ny rapport avdekker storstilt avskoging og påsatte branner i Papua-provinsen i Indonesia. Helt vanvittig, mener Regnskogfondet, som ber norske myndigheter om å ta grep.
– Rapporten fra Indonesia viser sjokkerende ødeleggelser i et regnskogsområde som hittil har vært spart for industriens herjinger. Palmeoljen er verdens billigste vegetabilske olje, men dyrene og menneskene som bor i regnskogen betaler en skyhøy pris, sier Anja Lillegraven, leder av Asia-avdelingen i Regnskogfondet.
Norge og Indonesia har siden 2010 samarbeidet for å bevare Indonesias regnskoger. Lykkes Indonesia i dette, vil Norge belønne landet med opptil en milliard USD.
Rasert regnskog på størrelse med Oslomarka
Dessverre har ikke Indonesia klart å få bukt med avskoginga. Den nye rapporten viser store hull i håndhevinga av lovverket. Selskapet Korindo, et koreansk-indonesisk samarbeid, er størst på palmeolje i Papua. Bare siden 2013 har Korindo rasert et regnskogsområde på størrelse med Oslomarka. Selskapet har ytterligere planer om å etablere 200 000 hektar palmeoljeplantasjer innen 2020. Et område like stort som Vestfold fylke. Regnskogfondet har i samarbeid med andre organisasjoner dokumentert påsatte branner for å klargjøre regnskogsområder for palmeoljeplantasjer.
– Det er ulovlig å tenne på skog for å rydde plass til plantasjer i Indonesia. Lovverket må håndheves skal det være håp om å redde regnskogen, sier Lillegraven i Regnskogfondet.
Forårsaker massive skogbranner
I fjor høst var det skogbranner over store deler av Sumatra og øya Borneo, hjemmet til den utrydningstruede orangutangen . Hele regionen ble røyklagt. Skoler og flyplasser måtte stenge, i perioder var sikten nede i 100 meter. En halv million mennesker fikk akutte luftveisproblemer. Klimagassutslippene fra brannene tilsvarte hele Tysklands årlige utslipp, og er beregnet å koste Indonesia 16 milliarder USD.
Å ta vare på regnskogen i Papua er et spørsmål om liv og død.
Brannene er et resultat av massiv avskoging over flere tiår. Sumatra og store deler av Borneo er allerede rasert. Nå har selskapene, med koreansk-indonesiske Korindo i spissen, kastet øynene på Papua. Det siste gjenværende området i Sørøst-Asia med intakt regnskog. Dette området inntil nylig vært skånet for skogbranner, men i 2015 brant det også her. Ved bruk av satellitt-foto dokumenteres det i rapporten at Korindo står bak de fleste av brannene på Papua. I 2015 ble det registrert 495 branntilløp i områder hvor Korindo var i ferd med å etablere plantasjer.
MIL ETTER MIL: Palmeoljeplantasjer så langt øyet kan se.
Dyr og mennesker truet
Provinsen Papua ligger på verdens andre største øy, Ny-Guinea. Øya er delt mellom Indonesia og den selvstendige staten Papua Ny-Guinea. På grunn av beliggenheten på grensa mellom to kontinenter har det utviklet seg et helt unikt mangfold her, både kulturelt og biologisk. Det snakkes over 1150 ulike språk på Ny-Guinea. I regnskogen finner du endemiske fugler som kasuarer og paradisfugler og dyr som kuskuser og tre-kengeruer. Dyr som er truet av jakt og tap av leveområder.
– Å ta vare på regnskogen i Papua er et spørsmål om liv og død. Ikke bare for utrydningstruede dyrearter, men også for urfolksstammer som har levd i og av regnskogen i generasjoner. Deres levevis, kultur og religion er ekstremt tett knyttet til regnskogen. Ødelegges skogen står deres eksistens i fare, sier Anja Lillegraven i Regnskogfondet.
Til tross for at Papua er en del av Indonesia, tilhører det økologisk og kulturelt sett Oseania. En seperasjonsbevegelse jobber stadig for frigjøring fra Indonesia, noe som medfører sterk tilstedeværelse fra indonesisk militære. Befolkningsveksten i Papua er den høyeste i Indonesia, hovedsakelig på grunn av tilflytting. Papuanerne er i ferd med å bli en minoritet på eget land.
– Papua er et politisk sensitivt område, og flere utenlandske organisasjoner har blitt sparket ut. Men vi kan ikke tie om denne situasjonen. Det som skjer er dramatisk, og fortjener verdens oppmerksomhet, sier Lillegraven i Regnskogfondet.
