Sjokkerende rapport fra Global Witness:
Over 1700 miljøaktivister drept de siste ti årene
Kampen for miljø og menneskerettigheter er en kamp på liv og død. I 2021 ble 200 miljøforkjempere drept viser en fersk rapport fra organisasjonen Global Witness.
Å ta opp kampen for regnskogen og miljøet er farligere enn noensinne - her fra en protest mot drapet på Tamaya-Saweto-lederen Edwin Chota og tre andre aktivister i Peru. Foto: Rainforest Foundation USA
Drap. Vold. Korrupsjon. Brudd på lover og menneskerettigheter. Dette foregår i mange land, men landene der det står aller verst til og der flest miljøaktivister blir drept er Brasil, Colombia, Filippinene og Mexico.
Landkonflikt og økonomiske interesser er hovedårsaken, og mange av disse drapene blir verken registret offisielt eller etterforsket.
Dette kan ikke resten av verden ignorere.
1733 drepte på ti år
Den årlige rapporten fra Global Witness bekrefter at å kjempe for miljøet er en livsfarlig kamp.
Siden 2012 har Global Witness jobbet med å samle inn data og kartlagt drap på aktivister som kjemper for miljø og rett til landområde. I løpet av disse ti årene har Global Witnes avdekket drap på totalt 1733 miljøforkjempere.
Årets rapport er i år som tidligere, dyster lesning, men også et vitnesbyrd om menneskers mot der klima- og miljøkampen blir viktigere enn eget liv og sikkerhet.
Tallene bekymrer og opprører Regnskogsfondet.
– Naturen er redusert til varer. Miljøforkjempere blir drept fordi de står i veien for økonomisk utnyttelse av naturressurser og landområder. Men dersom vi skal ha en levedyktig planet for oss selv og kommende generasjoner, må beskyttelse av miljøforkjempere være styrende - både for stater og næringsliv, sier Susan Fay Kelly, seniorrådgiver i Regnskgofondet, og utdyper:
– Urfolk utgjør en uforholdsmessig del av antall drepte miljøforkjempere i statistikken og nesten 80% (78%) av drapene på miljøforkjempere i Brasil, Peru og Venezuela skjedde i Amazonas. Urfolk er en del av løsningen om vi skal kunne ha en levelig planet. Områdene hvor urfolk har landrettigheter gir rikere biomangfold med lavere avskoging.
– Store og mektige interesser er villige til å ofre urfolks liv i jakten på profitt. Det kan ikke fortsette.
Susan Fay Kelly, seniorrådgiver i Regnskogfondet
Beskytter man regnskogens forkjempere, beskytter man regnskogen. Photo: Tatiana de Nevó/Rainforest Foundation Norway
Tragiske menneskeskjebner bak tallene
Listen med 200 navn skjuler 200 liv og 200 unike historier om fedre og mødre, sønner og døtre som ikke lever lenger. Fordi de kjempet for miljøet og jorden de levde på- og av.
Miljøforkjemperne har sterke og mektige motstandere innenfor gruvevirksomhet og industrielt jordbruk som gjør alt for å utnytte urbefolkningens arealer og naturresurser. Aktivistene lever farlig fordi de står i veien for økonomisk vinning og er til bry for disse selskapene.
Men urbefolkningen nekter å flytte seg, og vokter sin kultur, sine landområder og sine hjem med nebb og klør. De vet det er livsfarlig. Det vet også resten av verden, og årets rapport fra Global Witness synliggjør risikoene av å ta opp kampen for miljøet.
– Dette dreier seg om en økologisk og humanitær katastrofe, sier Vandava Shiva, aktivist, forfatter og filosof som har skrevet forordet til rapporten.
At resten av verden skal få øynene opp for hva som foregår er målet med kartleggingen til Global Witness. Det trengs akutt innsats for å hindre angrepene på miljøaktivistene og at de som står bak blir gjort ansvarlige.
Drap og forsvinninger
Landet som topper drapsstatistikken for 2021 er Mexico der miljø og menneskerettigetsaktivister blir drept hver måned. Bare i 2021 ble 54 aktivister drept. Det er 30 flere enn året før. I Mexico kunne Global Witness i tillegg til drap, rapportere om mistenkelige forsvinninger utført på oppdrag fra statlige representanter og organiserte kriminelle grupper. De fleste som forsvinner blir aldri funnet, og hører antakelig inn i drapsstatistikken.
Over en tredjedel av drapene som er avdekket de siste ti årene
har skjedd i Latin Amerika, og spesielt ille er det, i tillegg til
Mexico, i Colombia og i Brasil. Filippinene er også høyt oppe på denne lista.
For Brasil, som ligger i toppsjiktet av versting-land knytter det seg stor spenning til presidentvalget mellom sittende president Bolsonaro og utfordreren tidligere president Lula. Hvem som blir Brasils neste president avgjøres i oktober 2022. Lula stakk av med en knepen seier i første runde. Den siste valgomgangen vil derfor stå mellom Lula og Bolsonaro den 30. oktober i år.
Mer om situasjonen i Brasil:
Avskogingen økte med 73 % under president Bolsonaro som et resultat
av hans miljøfiendtlige politikk og nedbygging av institusjoner som
beskytter regnskogen og urfolk.
Til sammenligning, ble avskogingen redusert med 68% i løpet av Lulas forrige regjeringsperiode.
– Det er urovekkende å være vitne til den økte volden i Brasil og kriminelle som bruker et de-facto amnesti for ulovligheter til å ødelegge regnskogen. Internasjonale ledere, bedrifter og investorer må holde et øye med situasjonen og la handelsforbindelser og investeringer være betinget av klare resultater på bakken i Brasil.
Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.
Brasil er det landet i Sør-Amerika med størst økonomisk ulikhet og fordelingen av jordeiendommer er svært skjev. En liten del av befolkningen eier store deler av jorda, og det fins derfor flere millioner jordløse landarbeidere. Korrupsjon har lenge vært en del av Brasils politiske kultur.
Også barn blir drept
Å kjempe for miljø og urfolks rettigheter i Brasil har vist seg ikke bare å være vanskelig, men livsfarlig.
Kampen for urfolks rettigheter er den absolutt farligste menneskerettighetskampen. Det viser både Global Witness rapport og undersøkelser gjort av Organisasjonen the Human Rights Defenders Memorial (HRD Memorial).
En rapport fra i fjor, utført av den religiøse organisasjonen Cimi (Indigenous Missionary Council) viste at både volden mot urfolk og invadering av landområdene deres har økt kraftig de siste seks årene. Bare i 2021 ble det registrert 335 tilfeller av vold mot urfolk også mot barn - rapporten viser at barn og unge har blitt drept på ekstremt voldelige måter.
Breiner David Cucuñame tilhører Nasa-folket i Cauca, Colombia. Han og to andre medlemmer av garden ble drept i bakholdsangrepet 14. januar 2022. Foto: Parques Nacionales Naturales de Colombia.
Brutale eksempler er drapet på den colombianske urfolkslederen María Bernanda Juajibioy, som i 2021 ble henrettet sammen med barnebarnet sitt på bare 17 måneder.
Minst like opprørende er historien om den 14 år gamle miljøaktivisten Breiner David Cucuñam som ble drept under et bakholdsangrep sammen med to andre ubevæpnede urfolksvakter i Cauca i januar i år.
Må føre til handling
Hvor farlig livet som miljøaktivist faktisk er, kan være vanskelig å ta innover seg for oss som lever i en annen del av verden, i et demokrati og der det å jobbe med miljø og klima er politisk forankret. Der barn trygt kan stille seg foran Stortinget for å protestere og kreve politisk handling for en bærekraftig klode, og der et barn som Greta Thunberg kunne bli en viktig politisk stemme, uten å måtte frykte for livet. Kontrasten til et land som Colombia kunne ikke vært større.
Gjerningsmennene blir sjelden tatt eller straffet, og store internasjonale og nasjonale selskaper fortsetter å utnytte naturressurser og bryter menneskerettigheter.
Rapportens tall og fakta gjør det vanskelig å ignorere det som foregår.
– De 200 livene som har gått tapt i fjor er mennesker med navn. Les dem, oppfordrer aktivist og filosof Vandana Shiva i forordet til rapporten.
– Hedre dem ved å gi dem din oppmerksomhet, bli sint på vegne av dem, og så; handle!
