Oljefondet må kreve at soyaversting stanser avskoging
Oljefondet investerer 995 millioner kroner i det amerikanske soyaselskapet Bunge, som har havnet i søkelyset for omfattende avskoging i Brasil. Regnskogfondet mener Oljefondet må kreve at Bunge stanser ødeleggelsene. Selskapets avskoging er i strid med Norges Banks krav til selskaper de investerer i.
Nye jordbruksområder under rydding i Brasil. Bildet er fra rapporten "Ultimate Mystery Meat", som ble publisert lørdag 25. februar.
28.02.2017
Regnskogfondet har gransket Oljefondets investeringsportefølje for 2016, som ble lagt frem i forbindelse med lanseringen av Oljefondets årsrapport i dag. Granskningen har avdekket investeringer på 141,5 milliarder kroner i sektorer hvor det er høy risiko for regnskogsødeleggelse. Dette er en økning på 20 prosent fra i fjor.
– Spesielt oppsiktsvekkende er det at Oljefondet har økt investeringene i kjøttindustrien i Brasil med 285 prosent, til 1,25 milliarder kroner, når vi vet at kvegdrift er den viktigste årsaken til avskoging i Amazonas, sier seniorrådgiver Vemund Olsen i Regnskogfondets policyavdeling.
Har 995 millioner i amerikansk soyaversting
Granskningen viser videre at Oljefondet investerer 995 millioner kroner i den amerikanske soyaforhandleren Bunge, som kobles til systematisk avskoging i den nye rapporten «The Ultimate Mystery Meat», som Regnskogfondet har utarbeidet i samarbeid med den amerikanske organisasjonen Mighty.
Rapporten ble offentliggjort lørdag 25. februar, og dannet grunnlag for en stor sak i New York Times om hvordan avskogingen i Amazonas er på full fart oppover igjen.
I arbeidet med rapporten ble det analysert satellittbilder fra flere år, forsyningskjeder ble kartlagt og det ble foretatt intervjuer av lokale soyabønder. Den dystre konklusjonen er at mellom 2011 og 2015 ble til sammen 7876 km2 brasiliansk skog ødelagt i områder hvor Bunge og Cargill – en annen amerikansk soyaforhandler som granskes i rapporten – er til stede.
Bunges
navn knyttes til brorparten av disse ødeleggelsene: 5675km2 skog ble ødelagt,
et område større enn Oslo og Akershus.
En av Bunges anlegg i Brasil, hvor soya fra en rekke bønder samles inn før det sendes over hele verden.
Selv om det ikke er påvist at alle disse ødeleggelsene skyldes soyaproduksjon kritiseres både Bunge og Cargill for ikke å ta grep for å hindre denne massive avskogingen.
– Oljefondet må kreve stans i avskogingen
Nå håper Regnskogfondet verdens største statlige investeringsfond vil kunne legge press på Bunge.
Oljefondet har tidligere gjort det klart at selskaper som ødelegger tropisk skog står i fare for å bli kastet ut av fondets portefølje; det mest kjente eksempelet på dette kom i 2013 da fondet solgte seg ut av palmeoljeverstingen Wilmar. Selskapet svarte med å erklære at de skulle slutte å ødelegge regnskog.
– Nå forventer vi at Oljefondet gir klar beskjed til Bunge om at den avskogingen som påvises i rapporten vår og New York Times-artikkelen er uakseptabel. Som en av verdens største investorer har Oljefondet betydelig makt til å påvirke selskaper. Vi har sett hvordan palmeoljeindustrien i Indonesia har tatt ekskluderinger og trusler om ekskludering på alvor. Nå håper vi Oljefondet kan presse Bunge til handling også, sier seniorrådgiver Vemund Olsen i Regnskogfondets policyavdeling.
Stortinget har satt strenge krav for å unngå avskoging
Dette vil i så fall være helt i tråd med hva Stortinget forventer at Oljefondet foretar seg overfor selskaper som driver på en uforsvarlig måte. Oljefondets forventningsdokument om klima stiller strenge krav om at selskapene i porteføljen må unngå å bidra til tropisk avskoging.
Kravene knytter seg både til at selskapene må ha egne strategier for å unngå avskoging og at de må jobbe for å fjerne avskoging fra sine underleverandører. Selskapene er pålagt på å rapportere på dette til Oljefondet.
– Avsløringene i rapporten og New York Times-artikkelen gjør det ganske åpenbart at Bunge ikke oppfyller Oljefondets forventninger. Nå må Oljefondet vise at det mener alvor og bruke eiermakten sin til å få redusert avskogingen dette selskapet er ansvarlig for. Det vil gi langt mer verdifulle resultater enn at oljefondet bare trekker seg ut, sier Olsen.
Soyarapporten har ført til internasjonal kampanje
Når det gjelder Cargill eier Oljefondet kun rentepapirer i selskapet og har derfor få muligheter til å påvirke direkte.Heldigvis finnes det andre virkemidler for å legge press på Cargill. Rapportens tittel «Ultimate Mystery Meat» viser til kjøttet som brukes av den internasjonale burgergiganten Burger King. Soya fra både Cargill og Bunge er med all sannsynlighet brukt i fôret til dyr som ender som hamburgere, bacon og nuggets hos Burger King.
Felttemaet bak rapporten "Ultimate Mystery Meat" kunne dokumentere flere tilfeller av at skog var satt i brann.
Koblingen kan ikke påvises direkte fordi Burger King ikke er åpne om leverandørkjedene sine. Beskyldningene om å bidra til avskoging har prellet av på den internasjonale burgergiganten, som heller ikke stiller noen krav til underleverandører om å unngå avskoging.
Dette utgjør enda et brudd på Oljefondets forventningsdokument om klima, ettersom Oljefondet investerer over 450 millioner kroner i Restaurant Brands International (RBI), som eier Burger King.
– Amerikanske aksjonærer i RBI har levert aksjonærforslag for å få selskapet til å forplikte seg til å unngå avskoging. Oljefondet bør legge sin betydelige tyngde bak dette aksjonærforslaget og kreve at RBI og Burger King skjerper seg, sier Olsen.
Regnskogfondet er med på en internasjonal kampanje mot Burger King for å presse hamburgerkjeden til å ta ansvar for regnskogen. Hvis Burger King stiller krav til underleverandørene om å bli avskogingsfrie vil det kunne tvinge Cargill og Bunge til å stanse avskogingen i Sør-Amerika.
Vil du også bidra? Skriv under på kampanjen vår.
