Statsbudsjettet 2024
- Vi kan jo ikke drive å fylle orangutanger og regnskogsødeleggelse på dieseltanken vår.
I statsbudsjettet 2024 foreslår Regjeringen økt bruk av biodrivstoff for å nå Norges klimamål innen 2030. I podkasten Regnskogpodden aktuelt, kritiserer stortingspolitiker for SV, Lars Haltbrekken og leder for miljøorganisasjonen Spire, Elise Åsnes regjeringens klimapolitikk og forklarer hvorfor det kan være dårlig nytt for klima og regnskog.
– Det er ikke en sterk nok innsats for å kutte utslippene av klimagasser. Ett av grepene regjeringen gjør for å kutte utslipp av klimagassene er å øke bruken av biodrivstoff, men uten å stille krav om at den økte bruken skal være fra det miljøvennlige biodrivstoffet. Det vi frykter er jo at her kommer det til å puttes masse regnskog på norske dieseltanker. Det fører til regnskogsødeleggelse og økte global utslipp, sier Lars Haltbrekken, miljøveteran og stortingspolitiker for SV.
(Mer om miljøvennlig og bærekraftig biodrivstoff i egen faktaboks nederst i saken)
Hør hele podkastepisoden med Lars og Elise:
Forslaget til statsbudsjett skyver klimabyrden på andre
Elise Åsnes er leder i miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire. Hun mener at regjeringens foreslåtte statsbudsjett skyver klimagassutslippene over på urfolk, de fattigste og det globale sør:
– Det globale sør opplever store konsekvenser av våre utslipp. I forslaget til statsbudsjett er det tiltak som ikke løser klimakrisen på en rettferdig måte. Det er biodrivstoff, det er elektrifisering av sokkelen og det er stor økning i kvoter. Det legger byrden på andre, noe som er iboende urettferdig.
Eller som Lars bemerker om regjeringens forslag til økt bruk av biodrivstoff:
– Selv om det på den norske utslippsregnskapet kanskje ser veldig pent ut, så ser det på det globale klimaregnskapet forferdelig dårlig ut. Vi kan jo ikke drive å fylle orangutanger og regnskogsødeleggelse på dieseltanken vår.
Raske utslippskutt for å nå klimamålene
Men hvorfor foreslår regjeringen i det hele tatt økt bruk av biodrivstoff når det er så problematisk? Og hvorfor har biodrivstoff blitt en så viktig sak i årets budsjettforhandlinger, Lars Haltbrekken?
– Det nok fordi at det er en av de få tingene som gir raske utslippskutt, og vi vet at vi ligger forferdelig dårlig an til å nå klimamålene vi har satt oss for 2030. For å få raske utslippskutt, så har biodrivstoff vært en del av regjeringens svar, men da må vi sikre at det er det miljøvennlige biodrivstoffet som faktisk kutter utslippene.
Regjeringens svar på utfordringen med miljøfiendtlig biodrivstoff er kontrollmekanismer som periodevis skal sjekke at økningen i bruken av biodrivstoff ikke går utover regnskog og annen natur. Det er for tiden uklart hvordan disse mekanismene skal utformes.
Må stille krav om bærekraftig biodrivstoff
Regnskogfondet er skeptiske til at det i det hele tatt er mulig å dekke den foreslåtte økningen frem til 2030 på miljøvennlig vis, gitt den svært begrensede tilgangen på miljøvennlig biodrivstoff i verden. Når vi nå i 2024 skal øke omsetningskravet, må vi være sikre på at forbruket stimulerer til økt produksjon og teknologisk utvikling når det gjelder biodrivstoff fra avfall fra jordbruk, skogbruk og industri.
– Dette blir i alle fall ikke lettere når vi utsetter å stille krav om bruk av det mest bærekraftige drivstoffet. Vi må sette premissene for denne satsingen i dag, hvis ikke risikerer vi igjen å flytte utslippene fra Norge til andre land for å pynte på Norges klimastatistikk, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.
SV sier nei til økt bruk av biodrivstoff
SV la torsdag 9. november fram sitt alternative statsbudsjett, hvor de tydelig sier nei til økt bruk av biodrivstoff slik det blir presentert i regjeringens forslag til statsbudsjett.
Forhandlingene om statsbudsjettet pågår nå og skal etter planen avsluttes 20. november, selv om erfaring viser at forhandlingene ofte fortsetter utover tidsfristen.
Biodrivstoff - bærekraftig eller ikke?
Biodrivstoff er flytende eller gassformig brensel som er fremstilt av biologisk materiale, ofte kalt biomasse. Det er vanlig å skille mellom konvensjonelt og avansert biodrivstoff etter hvilket råstoff som er benyttet, men også etter produksjonsmetode.
I dag er nesten alt biodrivstoffet på norske veier såkalt “avansert”. Det betyr at det ikke inneholder for eksempel palmeolje eller soya som kan være dyrket på områder der det før lå regnskog.
Men også blant det avanserte biodrivstoffet er det forskjell på hvor bærekraftig det reelt sett er. Biodrivstoff fra slakteavfall og brukt frityrolje (såkalt B-råstoff) er det vi bruker aller mest av. Denne typen biodrivstoff kan sette press på regnskog og annen natur, fordi bruken av det kan bidra til å skape etterspørsel etter palmeolje og soya andre steder.
Det eneste reelt bærekraftige og miljøvennlige alternativet for produksjon av biodrivstoff er blant annet avfall fra jordbruk, skogbruk og industri. (såkalt A-råstoff). Dette er det svært begrenset tilgang på, fordi det er dyrt og vanskelig å lage.