Øk el-avgiften, spar bistandsbudsjettet

– Regjeringen har tydeligvis ikke anstrengt seg for å finne måter å spare bistandsbudsjettet. De kutter kraftig i beskjedne budsjettposter der pengene går til noen av verdens fattigste. Og de kutter i regnskogsatsingen som regjeringen både har forpliktet seg på og profilert seg på internasjonalt. Det er helt uakseptabelt og veldig kortsiktig tenking, sier Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.

Han viser til at en økning av el avgiften til husholdningen til svensk nivå, 29 øre, vil mer enn oppveie kuttene i bistanden.

– Regjeringen reduserer den langsiktige bistanden gjennom frivillige organisasjoner til 670 millioner, ned fra over 2 milliarder i 2014. Dette er i praksis å rasere den mest effektive og gjennomevaluerte delen av bistanden. Å kutte så dramatisk i denne posten handler ikke om å dekke inn kostnader for flyktninger, det er et forsøk på tildekke en dramatisk politisk endring av norsk bistandspolitikk bak flyktningkrisen, sier Løvold.

– Denne regjeringen startet sin regjeringstid med å avvikle utviklingsminister-posten. Nå ser det ut som planen er å nedlegge hele den langsiktige bistanden, og konsentrere innsatsen om kun kortsiktig innsats som Børge Brende kan styre direkte, nærmest fra dag til dag, sier Løvold.

Kutter regnskogen

– Det er bare få dager siden Tine Sundtoft sto på talerstolen i London og skrøt av den norske regnskogssatsingen. Nå kutter regjeringen 380 millioner i satsingen, det dobbelte av det som ble samlet inn under årets TV-aksjon til bevaring av regnskogen. Dette undergraver vår tillit til regjeringen på dette feltet. Det de gjør er stikk i strid med det de sier, sier Lars Løvold.

Regnskogsatsingen kuttes med 13 prosent. Regnskogsatsingen er viktig for å redusere utslippene av klimagasser og beskytte naturressurser og få en langsiktig, bærekraftig utvikling i skogland.

– Norge har vært banebrytende i dette arbeidet, men når regjeringen nå kutter i regnskogsatsingen sår det berettiget tvil om Norge faktisk har vilje til å betale for resultatene skogland oppnår på dette området, sier Løvold.

– Å håndtere flyktningsituasjonen er krevende, men å finne pengene som trengs på andre poster enn bistandsbudsjettet er ikke så vanskelig, sier Løvold. Han viser til Naturvernforbundets liste over forslag til økte miljøavgifter for flere inntjeningsmuligheter.

– Å kutte den langsiktige bistanden for å håndtere flyktningkrisen er uakseptabelt og svært kortsiktig tenkning, sier Lars Løvold i Regnskogfondet.

Langsiktig bistand forebygger kriser og konflikt

Det er ingen tvil om at den dramatiske flyktningsituasjonen og krisen i Syria gjør det nødvendig å prioritere økte midler til dette formålet. Regnskogfondet advarer likevel mot en politikk der man reduserer den langsiktige bistanden til fattige og sårbare befolkningsgrupper for å dekke inn disse kostnadene.

– Langsiktig bistand forebygger kriser og konflikt, og gjør land og lokalsamfunn bedre rustet til selv å takle konsekvensene av naturkatastrofer og endret klima. Å kutte i langsiktig bistand for å finansiere flyktningtiltak er derfor svært kortsiktig tenkning, sier Løvold.

Behovet for å styrke arbeidet med skogbevaring er akutt. I Indonesia fører voldsomme skogbranner til at landet akkurat nå er landet med verdens høyeste klimagassutslipp, og i tillegg er dette en humanitær katastrofe som rammer lokalbefolkningen hardt.