Fersk studie med dramatiske funn for brasiliansk landbruk
Ødeleggelse av regnskogen i Amazonas gir mer tørke og mindre avlinger
Regntiden i viktige landbruksområder i Brasil er forsinket med opptil 76 dager, og kornavlinger er redusert med gjennomsnittlig 12 prosent som følge av avskogingen i Amazonas. Dette viser en fersk studie utført av brasilianske forskere, med bidrag fra Regnskogfondet.
ØDELEGGES: Regnskogen i Brasil ødelegges - hovedsakelig for å rydde land til beitemark for kveg. Det får negative konsekvenser for brasiliansk landbruk, viser en ny studie. Foto: Regnskogfondet
Av Rainforest Foundation Norway.
Ødeleggelsen av regnskogen i Amazonas har endret det lokale og regionale klimaet i viktige landbruksområder i Brasil, som nå er blitt tørrere og varmere. Det viser studien, som ble publisert 5. februar 2024 i tidsskriftet Royal Meteorological Society.
Jo mer avskoging, jo mindre nedbør
Forskerne fra Federal University of Minas Gerais tok for seg avskogede områder i tidsperioden mellom 1999 og 2019. De fant at starten på regntiden er forsinket med opptil 76 dager. I tillegg fant de en nedgang i nedbørsmengden på 360 millimeter og en økning i maksimumstemperaturen på 2,5 °C.
Studien fant en klar sammenheng mellom avskoging og nedbørsmengder. Jo mer avskoging, jo mindre nedbør. Ifølge analysen er det i områder med mindre enn 20 % avskoging 28 % sjanse for at nedbøren reduseres til 100 millimeter eller mindre under soyaavlingen og 37 % under maisavlingen. Prosentandelen øker til henholdsvis 58 prosent og 63 prosent når skogtapet overstiger 80 prosent.
SOYA: Enorme områder med tropisk skog er avskoget i Brasil for å gi plass til jordbruk, hovedsaklig soyaplantasjer. Foto: Kyrre Lien og Shutterstock
Landbruket sager av grenen de sitter på
Klimaendringene har ført til at produksjonen av korn, soya og mais har blitt skadelidende, viser studien. Produksjonsnedgangen for korn er for eksempel på gjennomsnittlig 12 prosent.
SPESIALRÅDGIVER: Anders Krogh, spesialrådgiver i Regnskogfondet. Foto: Regnskogfondet
Kvegdrift er hoveddriveren bak ødeleggelsen av Amazonas, men jordbruket spiller også en rolle. Ifølge MapBiomas dekket beitemarker 13,7 millioner hektar i Amazonas i 1985, mens arealet har økt til 57,7 millioner hektar i 2022. Soyaplantasjene har på sin side vokst fra rundt 1 million hektar til 7 millioner hektar i løpet av de siste to tiårene.
– Denne studien viser tydelig at landbruket i Brasil er i ferd
med å sage av den grenen de sitter på. Regnskogen i Amazonas produserer
i stor grad selv det regnet som faller i regionen og som landbruket
i Sør-Amerika er avhengig av, sier Anders Krogh, spesialrådgiver i Regnskogfondet.
Krogh mener funnene krever en snarlig reform av den brasilianske landbrukssektoren for å gjenopprette det lokale og regionale klimaet og sikre innhøsting og matsikkerhet for millioner av mennesker i regionen.
KVEG: Kvegdrift er hoveddriveren bak avskoging av regnskogen i Amazonas. Avskogingen medfører tørrere klima og mindre avlinger, ifølge den nye studien. Foto: Victor Moriyama/Regnskogfondet
Mot et farlig vippepunkt
Dersom vi ikke stanser avskogingen, kan følgene bli enda mer dramatiske for kloden som helhet.
– Jo mer dette unike økosystemet presses av oss mennesker, jo nærmere kommer vi til et punkt der skogen rett og slett kollapser. Kollapser Amazonas, vil vi miste verdens største biologiske skattkammer, og vi kan bare glemme å unngå katastrofale globale klimaendringer, advarer Anders Krogh.
Kilder: Observatorio do Clima
