Ny rapport: Sivilsamfunnet gir valuta for norske skogpenger

Regnskogfondet og andre sivilsamfunnsorganisasjoner er viktige bidragsytere i arbeidet med å få redusert verdens avskoging.

Representant fra regnskogfondet med og lokale snakker for en liten forsamling

Regnskogfondet på besøk i en landsby i Kongo i 2011. I dag er sivilsamfunnet svært delaktig i utviklingen av landets REDD+-strategi.

Mellom 2009 og 2012 har 40 sivilsamfunns- og forskningsorganisasjoner mottatt 650 millioner kroner til prosjekter som skal støtte opp under det norske klima- og skoginitiativet (populært kalt KOS – se faktaboks). Nå har et uavhengig konsulentselskap levert en omfattende evalueringsrapport til Norad.

– Rapporten viser at støtten gjennom de frivillige organisasjonene har vært effektiv og gitt viktige resultater i arbeidet for å bevare regnskogen, sier daglig leder i Regnskogfondet, Lars Løvold.

– Regnskogsbeboere, som vanligvis utestenges fra politiske prosesser, har blitt brakt inn i arbeidet med å bevare skogen takket være denne støtteordningen, og frivillige organisasjoner i regnskogsland har fått utviklet kapasitet til å spille en viktig rolle i utviklingen av nasjonale planer og tiltak på dette området.

REDD

  • Fordi regnskogen binder opp store mengder karbon, står avskoging for om lag 15 prosent av verdens klimagassutslipp.
  • Klimaprogrammet Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation (REDD) tilbyr skogland penger for å la skogen stå framfor å hugge den ned.
  • REDD+ er en videreutvikling som går lengre enn tiltak mot avskoging, og skal også belønne bevaring og fortetting av eksisterende skog.
  • Norske myndigheter har satt av opp til tre milliarder kroner årlig til REDD-arbeid.

Rettighetsarbeid gir grunnlag for skogbevaring

Ved å se nærmere på det arbeidet som har vært gjort i Peru, Kamerun, DR Kongo og Indonesia, konkluderes det med at støtten har gitt gode resultater på en rekke områder:

Mulighetene for å implementere REDD+ styrkes. I alle de undersøkte landene er prosjektene i samsvar med nasjonale REDD+-prosesser. Dette har vært viktig for å sikre et nasjonalt eierskap til prosjektene. Ved å fremme urfolks og skogavhengiges rettigheter har prosjektene gitt et verdifullt bidrag til utviklingen av nasjonale REDD+-strategier. De KOS-støttede sivilorganisasjonene har troverdighet hos myndighetene i prosjektlandene. Organisasjonene har derfor klart å presse på for nødvendige lovendringer. Verdifull kapasitetsbygging er gjennomført på lokalt og nasjonalt plan, noe som har ført til at partnerorganisasjoner, lokalsamfunn og urfolkrepresentanter kan påvirke REDD+-prosesser i landene der de bor. Det er lagt et grunnlag for oppgradering av REDD+-innsatsen, hvor man kan enes om metoder og krav som skal brukes på internasjonalt plan.

– Det er interessant at konsulentene framhever betydningen av innsatsen for å sikre at urfolks rettigheter blir respektert i arbeidet mot avskoging og skogforringelse. Dette har vært et hovedfokus for Regnskogfondet og våre partnerorganisasjoner, sier Løvold.

Gir honnør til Regnskogfondets arbeid

Rapporten gir gode skussmål til Regnskogfondets arbeid. I Kongo er det sivile samfunn svært delaktig i utarbeidelsen av en nasjonal REDD+-strategi, og rapporten peker på at det er Regnskogfondets støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner i landet som har gjort dette mulig. Regnskogfondet får også sin del av æren for at 70 sivilsamfunnsorganisasjoner i Kongo nå jobber på en helhetlig måte.

Rapporten trekker også fram Regnskogfondets innsats for kapasitetsbygging i en rekke urfolks- og skogfolksorganisasjoner i Indonesia; et arbeid som har gjort at flere av Regnskogfondets partnere i dag er premissleverandører for arbeidet med REDD+. Det pekes videre på at Regnskogfondet har velfungerende rutiner for å identifisere og tilknytte seg potensielle partnere.

Rapporten anbefaler norske myndigheter å investere større ressurser i det å få bedre oversikt over tiltakene som støttes, slik at de bedre kan trekke lærdommer av det arbeidet som gjøres i prosjektlandene. Dagens systemer for rapportering av resultater og erfaringer anses ikke for å være gode nok.

Les hele rapporten på Norads nettsider.

Les flere nyheter om regnskogfondet her.

Kontakt

Lars Løvold

Spesialrådgiver, internasjonale partnerskap
(+47) 481 88 148
lars@rainforest.no