Regnskogene er nøkkelen i ny naturavtale
FNs nye naturavtale må sikre mer intakt og sammenhengende regnskog, der urfolk og lokalsamfunn er sentrale aktører, mener Regnskogfondet.
Idag presenterte FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD) sitt utkast til ny naturavtale, i forkant av toppmøtet for biologisk mangfold, som skal holdes i Kunming i oktober. Utkastet har mål om 30% vern av land og hav innen 2030 og fremhever urfolks forvaltning av skogen som et viktig bidrag til å sikre dette.
- Tallfestede mål er viktig, men dette vil bare være effektivt om avtalen inkluderer tiltak for å opprettholde integriteten på økosystemene både i og utenfor verneområdene. En naturavtale må beskytte områder som er store og sammenhengende nok til å opprettholde et biologisk mangfold, sier Tørris Jæger, Regnskogfondets generalsekretær.
Regnskogens rolle
Det internasjonale naturpanelet (IPBES) har varslet at en million arter trues av utryddelse, og verden står overfor en masseutryddelse som har akselerert kraftig de siste tiårene. Tropiske regnskoger er de mest artsrike økosystemene på landjorda.
- Det er åpenbart at verdens store, sammenhengende regnskogsområder må være blant områdene som prioriteres, sier Jæger.
Ifølge Regnskogfondets rapport State of the Tropical Rainforest, er bare en tredjedel av verdens opprinnelige 14,6 millioner kvadratkilometer med tropisk regnskog intakt. En tredjedel er skadet og en tredjedel er helt borte. Av den gjenværende regnskogen på kloden er nesten halvparten ødelagt.
Avskoging i stor skala er i ferd med å fragmentere det som er igjen av regnskogen og dermed kutte viltkorridorer og true livsgrunnlaget til nøkkelarter. Det kan ødelegge skogens mulighet til å produsere regn. Til slutt kan dette føre til økologisk sammenbrudd, økte globale temperaturer og irreversible klimaendringer.
- Det er avgjørende at alle årets toppmøter, om klima, matsikkerhet og naturmangfold sees i sammenheng. Tropisk regnskog er systemkritisk for alle tre temaene, sier Jæger.
Økt beskyttelse av regnskogens voktere
Globalt overlapper urfolksområder det som regnes som intakte landskap med minst 40%, og forskningen blir stadig tydeligere på at urfolk og lokalsamfunn er effektive forvaltere av landområder og biologisk mangfold.
- Vernetiltak må være rettighetsbasert og urfolk og lokalsamfunn må være sentrale aktører for vern og bærekraftig forvaltning. Uten en sentral rolle for urfolk vil man ikke lykkes med skogvern over tid, sier Jæger. Det er imidlertid ikke alltid tilfelle. Regnskogfondets siste rapport Falling short, viser at urfolk og lokalsamfunn mottar en svært liten andel av den globale finansieringen for beskyttelse av miljøet.
- Effekten av den nye naturavtalen avhenger av finansieringen som følger med. Den må i langt større grad enn til nå sørge for at midlene når fram til de som faktisk gjør jobben med å ta vare på vår alles natur og uerstattelige biologiske mangfold, sier Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet.
For mer informasjon, ta kontakt med:
Kristin Rødland Buick
Medierådgiver
kristin(@)rainforest.no
+44 (0) 7377675135