Ny FN-rapport: Stø kurs mot tre graders oppvarming, men raske klimakutt kan gjøres billig og lønnsomt
Det internasjonale klimapanelets siste rapport bekrefter at det er et enormt gap mellom verdens klimaambisjoner og realiteten. Men kostnadseffektive klimatiltak – som beskyttelse av regnskogen – gir håp om at det er mulig å endre kurs.
I sin nye rapport peker FNs klimapanel på flere særdeles effektive tiltak som kan få klimakampen på rett kjøl uten at det vil koste all verden – deriblant beskyttelse av regnskogen.
Anders Haug Larsen i Regnskogfondet håper den nye IPCC-rapporten vil få flere land til å styrke sine klimamål.
Nylig slapp FNs klimapanel (IPCC) sin sjette hovedrapport. Ikke overraskende tegner den et begredelig bilde av status på kampen mot klimaendringene: verken nåværende ambisjoner eller tiltaksnivå er på langt nær nok til å unngå katastrofal oppvarming på oppunder 3 grader dette århundret.
Men til tross for det dystre utgangspunktet inneholder rapporten også en grundig analyse av hvordan klimakutt kan gjennomføres raskt, effektivt og til og med lønnsomt.
– Med denne rapporten har beslutningstagere et veikart for økt klimainnsats. Den viser at vi med dagens politikk er på vei mot katastrofale tre graders oppvarming, sier Anders Haug Larsen, leder for politikk i Regnskogfondet.
– Samtidig slår den fast at de økonomiske gevinstene ved å begrense den globale oppvarmingen til to grader er større enn kostnadene for nødvendige tiltak.
Hovedpunkter fra klimapanelets sjette hovedrapport
- Verdens klimagassutslipp fortsetter å vokse, til tross for at flere land og selskaper har gått ut med høye klimaambisjoner.
- Mellom 1990 og 2019 hadde verdens klimagassutslipp økt med 54%. Mellom 2010 og 2019 gikk utslippene opp med 12%.
- Selv om alle land innfrir sine nåværende utslippsmål vil verden fortsatt ha stø kurs mot 2.8 graders oppvarming innen 2100.
- Den globale klimafinansieringen ligger fremdeles langt under målet om 100 milliarder dollar i året.
- Kostnadseffektive tiltak – som beskyttelse og restaurering av økosystemer – har et stort, uutnyttet potensial og vil lønne seg på lang sikt.
- Klimatiltak som beskyttelse av regnskog utbygging av vind- og sol-energi og er særdeles kostnadseffektive og vil lønne seg økonomisk.
- Urfolk og lokalsamfunn spiller en hovedrolle i å bremse klimaendringene, men de må i større grad prioriteres i finansiering og beslutningstagning.
Klimatiltak vil smake mer enn det koster
Den ferske rapporten går dypt ned i regnestykkene bak hvordan verden kan nå sine klimamål.
– Klimapanelet viser at det største potensialet for utslippskutt ligger i overgangen til fornybar energi og bevaring av natur, forklarer Haug Larsen.
Konklusjonen er at man allerede på kort sikt kan gjøre ganske store utslippskutt som ikke er så dyre: blant annet viser rapporten at halvparten av verdens utslippsmål fram mot 2030 nås med tiltak som vil koste mindre enn 20 dollar for hvert tonn med CO2-ekvivalent som blir kuttet. Bak dette estimatet ligger det naturlig nok store nyanser og mye kompleksitet, men allikevel sier det noe om hvor mye klimavaluta man faktisk kan få for en relativt billig penge.
Den nye rapporten peker blant annet på at intakt regnskog vil gi store gevinster for helse, mattilgang og økonomi som gjør at regnskogbeskyttelse vil lønne seg på sikt.
Dessuten vil uansett kostnadene ved klimaendringer bli så høye at mange klimatiltak uansett vil lønne seg på lang sikt.
I denne sammenhengen trekkes beskyttelse og restaurering av økosystemer som regnskogen fram som et særdeles kostnadseffektivt verktøy: rapporten anslår at høyst gjennomførbare tiltak rettet mot naturbeskyttelse kan kutte opp mot 13 gigatonn med CO2-ekvivalenter i året. (Til sammenligning lå verdens totale utslipp i 2019 på 59 gigatonn med CO2-ekvivalenter.)
Samtidig påpeker rapporten at beskyttelse av natur vil gi en rekke andre positive ringvirkninger for menneskeheten, som gjør det til et av de mer kostnadseffektive klimatiltakene vi har.
– Bevaring av viktige naturområder, som tropisk regnskog, fremheves også som særlig viktig da dette også bidrar til bevaring av biologisk mangfold og mat-og vannsikkerhet, sier Haug Larsen.
Fortsatt store hull i klimasatsingen
Rapporten går også langt i å anerkjenne at noen av de mest effektive klimakuttene gjøres av urfolk og lokalsamfunn som forvalter viktige økosystemer, men at disse ikke i stor nok grad blir prioritert i internasjonal finansiering og beslutningstagning.
– Klimarapporten anerkjenner den viktige rollen urbefolkning og lokalsamfunn har i arbeidet med å bremse klimaendringene. Det er godt å se at innsatsen deres verdsettes, men fortsatt mottar de bare 1% av verdens klimafinansiering. Anerkjennelse må etterfølges av reell handling. COP26-løftet om å støtte urfolk og lokalsamfunn i deres beskyttelse av skog, må operasjonaliseres raskt og ressurser må kanaliseres direkte til lokalsamfunnene, sier Haug Larsen.
FNs klimapanel advarer også om at selv om det finnes håp om raske og effektive klimakutt, er den nåværende innsatsen alt for liten til å unngå klimakatastrofe. Dette bør være galvaniserende for å få fart på klimatiltak, sier Haug Larsen.
- Vi oppfordrer alle land til å innse de tydelige advarslene i denne rapporten og oppdatere og styrke sine klimamål innen utgangen av 2022. Som lovet av COP26, må alle land iverksette ambisiøse og effektiv politikk, inkludert dype utslippskutt, en rask utfasing av fossilt drivstoff, stans i avskoging og et mer bærekraftig jordbruk, avslutter han.
