Lover null avskoging fra soya

Soya-importøren Denofa og kraftfôrprodusentene Felleskjøpet, Norgesfôr og Fiskå mølle lanserte 14. oktober en erklæring om «bærekraftig soya og skog». Underskriverne forplikter seg til at all soya de kjøper fra regnskogland skal være sertifisert gjennom ordningen «Pro Terra». Denne ordningen har som et krav at soyaproduksjonen ikke skal skje på nylig avskoget jord.

– Det er bra at Denofa, som er Norges største importør av soyabønner, har gått i bresjen for å få med fôr-produsentene på en slik erklæring, sier Ane Schjolden, fagansvarlig for soya i Regnskogfondet.

– Vi skulle likevel ønske at bedriftene hadde forpliktet seg til null avskoging uavhengig av sertifiseringsordning. Sertifisering er dessverre ingen garanti mot verken avskoging eller brudd på menneskerettigheter.

Usikker sertifisering

Regnskogfondet mener det er viktig å skille mellom forpliktelser som bedrifter skriver under på, og verktøyene som skal brukes for å komme dit.

Sertifiseringsordningen «Pro Terra» kan være et nyttig verktøy for bedrifter som ikke har kontroll på hele verdikjeden sin selv, men det er en standard som er som er utarbeidet og implementert av bransjen selv, og det mangler gode, uavhengige vurderinger av hvordan standardene etterleves.

Regnskogfondet mener full innsikt og åpenhet i verdikjeden er essensielt for å kunne vurdere om soyaen som kommer til Norge virkelig er avskogingsfri og ikke har bidratt til brudd på menneske­rettigheter, inkludert urfolks rettigheter.

Hvor soyaen kommer fra

Erklæringen lover åpenhet om hvilke regioner, men ikke hvilke gårder, soyaen som brukes i norsk dyrefôr kommer fra.

Uten offentlig innsyn i hvilke gårder soyaen er produsert på, er det vanskelig å få undersøkt hvordan soyaen er produsert

– Uten offentlig innsyn i hvilke gårder soyaen er produsert på, er det vanskelig å få undersøkt hvordan soyaen er produsert, sier Schjolden.

Regnskogfondet mener også at bedriftene som har undertegnet erklæringen bør forplikte seg til å følge FNs retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter, som er den nye normen for hvordan bedrifter kan sikre menneskerettighetene, og være tydelige på at de vil respektere urfolks rettigheter slik de er nedfelt i ILO-konvensjon 169 og FNs urfolkserklæring (UNDRIP).

Urfolk under press fra soyaproduksjon

En rapport Regnskogfondet ga ut sammen med Kirkens Nødhjelp og Framtiden i våre hender i 2014 dokumenterer at urfolksterritorier i områdene der soyabønnene til norsk dyrefôr importeres fra er under press. Det er vanskelig for urfolk å leve tradisjonelt når landområdene deres blir påvirket av avskoging, tørke og skogbrann, erosjon og forurensing fra sprøytemidler som brukes i soya-dyrkingen.

For eksempel brukes Paraquat, et ekstremt giftig sprøytemiddel som er forbudt i Europa. Sprøytemidlene som vaskes ut fra soyaåkrene og over i elvene renner inn til indianerterritoriene som bruker elvene til drikkevann og fiske.

Oppfordring til fiskefôrprodusentene

Regnskogfondet ser fram til en videre dialog med Denofa og fôrprodusentene om soyaimportens konsekvenser for både skog og folk, og oppfordrer fiskefôrprodusentene til å bli neste næring ut til å forplikte seg til å ikke kjøpe soya som kan ha ødelagt regnskogen.

I tillegg er det viktig å huske at norske dyrefôrprodusenter i denne erklæringen kun har forpliktet seg til å kjøpe avskogingsfri soya.

– I mye dyrefôr er det fortsatt palmeolje, og produsentene har ikke stilt krav om at denne skal bli avskogingsfri, sier Schjolden.

Soya, kjøttproduksjon og palmeolje er fortsatt viktige årsaker til avskoging. Regnskogfondet anbefaler nordmenn å spise mindre kjøtt og oppdrettsfisk for å dempe etterspørselen etter soya og palmeolje, samtidig som de råvarene som benyttes må være avskogingsfrie og bærekraftig produsert.

Her kan du lese hva Regnskogfondet mener om soya.